Hvordan vokste du opp? Bra eller negativt?

[AnonymBruker]

Jeg har valgt en annen oppvekst for mine barn enn jeg hadde, litt bevisst men også litt tilfeldig, blant annet får de en større by og mange naboer, mens jeg vokste opp på en mindre plass. Lurer veldig på hvordan barna vil reflektere over dette når de blir større og hva som egentlig er best,

hva med nærhet til storfsmilien?

Anonymkode: 45b48...d8d

[AnonymBruker]

Jeg lar mine barn vokse opp i en bygd, med nærhet til bl.a. Oslo. Vel og bra. Men de vokser opp uten familie på begge sider. Det er min store sorg, på vegne av mine barn. Nesten alle her har familie rundt seg, men mine har bare oss. 

Anonymkode: 358c9...44a

[AnonymBruker]

Jeg som skrev over her. Til det du spør om. Jeg vokste opp på landet. Med familien rundt meg. Besteforeldre og onkler/tanter. Var bra det.

Anonymkode: 358c9...44a

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i Oslo, og trivdes veldig med det. Hadde familie i en bygd, og siden jeg var mye på ferie der, så fikk jeg flere venner. Og de startet med sex og alkohol da de var 13 år gamle, flere fikk problemer med dop. Mens der jeg vokste opp i Oslo, så ventet vi med sex til vi var godt over 16 år, og alkohol og til etter vi var 16 år, og veldig sjelden. Mens i denne bygda var de fulle hver helg, fra de var 13 år. Sånn som de sa det, de hadde ikke noe annet å gjøre enn å pule og drikke. Mens vi som vokste opp i Oslo, hadde jo mye å gjøre.

Mine barn vokser opp i en relativt stor by. Kunne aldri ha bodd på bygda med de. Synes de skal vokse opp med et godt tilbud, av aktiviteter, skole og muligheter.

Anonymkode: 320f1...453

[Cata]

Jeg vokste opp i en småby med tante og onkel et par km unna, bestemor i 2. etasje i huset vi bodde i (vel, hun døde da jeg var 7) og ellers stabile og greie foreldre. Lekte med ungene i nabogata og hadde det i grunnen helt greit. Det andre paret besteforeldre bodde 8 timers busstur unna så dem så jeg ikke så ofte, men vi hadde likevel et godt forhold. 

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke vokste opp i nærheten av resten av slekta, for de er gærne. Vokste opp på bygda og liker den rolige naturen. Har bodd i by flere ganger, men naturen og roen på bygda er alltid prioritet 1 for meg. 

Det er heller ikke alle barn som har behov for å drive med de aktivitetene man finner i byene. Jeg mislikte alltid bowling og den slags. Har alltid foretrukket lesing, pc-spill, fjelltur osv. Har ikke savnet noen aktiviteter jeg ikke kunne gjøre på bygda. Og jeg begynte heller ikke drikke før jeg var 23

Anonymkode: 9c8e3...642

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt en annen oppvekst for mine barn enn jeg hadde, litt bevisst men også litt tilfeldig, blant annet får de en større by og mange naboer, mens jeg vokste opp på en mindre plass. Lurer veldig på hvordan barna vil reflektere over dette når de blir større og hva som egentlig er best,

hva med nærhet til storfsmilien?

Anonymkode: 45b48...d8d

Vokste opp rolig og landlig (men svært nær et bysentrum)  - savnet veldig storbyen. Begge valg har sin sjarm. 

Tror enhver oppvekst/sted er bra. Det er ikke stedet i seg selv som avgjør og man kan ikke skylde på omgivelsene for noe. 

Man har ansvar selv for alt. 

Anonymkode: 626b7...ad6

[AnonymBruker]

Jeg hadde en svært negativ oppvekst, preget av psykisk og fysisk vold mot meg og mine søsken gjennom hele oppveksten, samt å være vitne til vold og et særdeles destruktivt forhold mellom foreldrene mine. Så ja, oppveksten til mine barn er så motsatt som min egen som man får det. 

Likhetene er at vi har holdt oss på bygda og bor på et trygt og lite sted med mye natur og frihet rundt oss, hvor barna kan springe fritt ute. 

Anonymkode: ab17b...f78

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en passe stor by, med mors familie i nærheten. Likevel lite kontakt med familien, noe jeg har savnet. Ellers er jeg veldig fornøyd med å vokse opp i en by (bor ikke i sentrum og har tilgang på masse natur, men er bare 10 minutter å kjøre til sentrum). 

Anonymkode: 5be73...d68

[Zienna]

Som deg valgte jeg også en annen oppvekst for barna mine enn jeg selv hadde.  Bare motsatt av ditt valg. 

Min oppvekst i stor by var flott, men det var takket være besteforeldre med hus ved fjorden.  Dit dro vi hver helg, og i alle skoleferier. Slik ønsket jeg det også for egne barn, og vi fant vårt sted nær fjorden, og langt unna storbyen.  Nå er de voksne, og etter år borte, har de valgt å bosette seg her sammen med familiene sine. 

Vi har tettsted like ved, med butikker og kafeer.  Stedet er ikke så lite at alle kjenner alle, men ikke langt i fra.  Derfor er det lett å bli kjent.  Her kryr det av fritidstilbud for både små og store.  Man skal ha veldig sære interesser for ikke å finne noe som passer. 

For oss var dette et riktig valg.  Storbyer oppsøker vi når vi er på reiser, men er alltid lykkelige for å komme hjem igjen til vårt stille hjørne av verden