Feil..?

[Gjest Anonym L]

Psykologen min har fortalt meg at det eneste som hjelper mot angst er aa oppsoke steder der man for mest angst og at men ma gjore dette ofte. Men jeg oppsoker alt som er angstfullt, og jeg gjor dette uten aa bli noe bedre. Har generell angst. GAD.

Jeg tar bussen ofte, og jeg er like redd og har like mye angst naa selv om jeg gjor det ofte. Jeg gaar i butikker ofte, men angsten blir heller ikke bedre. Jeg har mye angst hjemme, men jeg oppsoker jo hjemme hele tiden uten a faa mindre angst av dette. Jeg fortalte dette, men det virker som om psykologen min mente jeg tok feil. Hvem tar feil?

Jeg blir ikke noe bedre av aa oppsoke skumle steder. Det er min erfaring. Jeg er uenig med psykologen fordi jeg foler ikke angsten blir noe bedre.

Eller er det kanskje bare meg som er en raring?

[Snuppelure]

Hei Anonym L og dere andre som har skrevet inn om angst i kvled og natt. Det er kompliserte temaer dere tar opp.

Desverre har jeg ikke noen gode svar å komme med.

Men jeg ville bare fortelle om Kirkens SOS telefon, dersom natten er lang og rar. Dit kan man ringe og der er det noen hele døgnet som kan prate om alt.

Og du kan være anonym.

Tlf. xxx xx xxx (tlf slettet. Reglene Du finner nummeret i linken nedenfor. Mie, moderator )

Mer info finnes også her:

http://www.kirkens-sos.no/

Sender deg en klem i natten!

[Gjest GreenSky]

Jeg synes egentlig det var en merkelig ting av psykologen din å si. Greit nok at en skal oppsøke det som gir deg angst, men så ofte som mulig? Da får en vel bare mer angst, da?

[Gjest gjest1]

For mange med angst er det slik at eksponering for det som utløser angsten etterhvert vil gi bedre kontroll over den.

Men det er en tøff og langvarig prosess!

Men nå er det da sånn at ingen er like, og det er ikke sikkert dette er måten for deg? Jeg er ikke psykolog, men det må da finnes også andre behandlingmåter? Om noe ikke funker, prøv noe annet?

[Gjest Virvar]

Poenget er jo at man ikke bare skal oppsøke stedene forlate de livredde. Poenget er at man skal oppsøke de, i et slikt tempo og i en slik grad at man MESTRER situasjonen. Og så trekke seg bort FØR det blir ille. Slik atr man etterpå har en positiv opplevelse av det. Om man gang på gang får panikk og lider seg gjennom det, så vil man huske dette som negativt.

Er målet å kunne gå i gågaten med masse trengsel, så begynner man i en mindre gate på en tid av døgnet hvor det er lite folk ute. Går noen meter, kjenenr at det er ok, og slutter. Dagen etter går man litt lenger, opplever mestring, og gir seg mens det er positivt. Etterhvert så kan man gå hele den gaten mens det er like folk der. Da prøver man en tid på døgnet hvor det er travlere, går et lite stykke, og snur. Så øker man på tiden. Når man mestrer dette mens det er en del mennesker der, så prøver man andre gater. Slutter altid mens leken er god.

Og etterhvert så prøver man gågaten, først på en rolig tid av døgnet. Øker på, og øker på, og til slutt så klarer man det.

Hele poenget er at man går ut av situasjonen sterkere enn før. At man mestrer og vokser på det

Skal man kjøre buss, er det kanskje nok i første omgang å sitte på et par stopp videre, og kanskje i en nesten tom buss.

Å kjøre i en time i en stappfull buss mens angsten raser fører lite godt med seg.

jeg leste mye om dette på en nettside, skal se om jeg finner link.

lykke til

[Gjest Virvar]

Link

http://www.nettpsykiateren.no/

[Sheea]

Jeg syntes det er veldig rart det psykologen din sier, for hvis du skal gjøre det så ofte som mulig kan det hende at det går den motsatte veien og at det går lengre tid før du blir bra av det.

Du skal oppsøke plassa som gir deg angst, men som kattepus sa du skal ta det med ro. Aldri presse mer enn det du klarer, og alltid gå forsiktig fram. Det må tas med små skritt, da vi du etterverdt merke at det går framover, sakte men sikkert.

Det er en lang kamp for å komme over angsten, men du vil bli bedre og sterkere.