Er så sliten!

[AnonymBruker]

Om jeg husker noe fra barndommen er det bare vonde minner. Misshandling psykisk og fysisk. Vold, seksuelle overgrep og null kjærlighet. Noen år er rett og slett borte. Som jeg aldri levde de årene. Selvmord begynte jeg å tenke på da jeg var liten. Jeg ble aldri oppdaget. Har slitt enormt med dette i mange år.

Min mor har aldri brydd seg om meg selv om jeg bodde med henne i 18 år. Som jeg skrev over hva som foregikk. Har hatt gjevnlig ustabil kontakt med henne.

Nå pluttselig 8 år senere sier hun at hun savner meg og gjerne vil se meg snartvog være med meg ofte. Hun har pluttselig "glemt" alt det stygge hun har gjort mot meg og ser på seg selv som offeret. Jeg takler ikke å være med henne mer nå. 

Jeg har ikke lyst til å såre henne og jeg vet hun blir knust om jeg forteller at jeg ikke kan være med henne mer. Alt dette går ekstremt mye ut utover hverdagen min. Jeg har en lillebror som bor hos henne som jeg pleier å være med men aldri i demmes hus mer. Tenker på at dette kommer kanskje til å gå utover han om jeg sier det til min mor. 

Føler meg i en låst situasjon. Er så vanskelig å være ærlig med henne. Har unngått henne den siste mnd. 

Måtte bare få det litt ut ved å skrive her. Er så sliten av å leve nå :/ 

Anonymkode: d2a6e...86d

[stan]

Du må først og fremst ta vare på deg selv. Om du ikke vil være sammen med din mor så ikke vær sammen. Om du ikke klarer å si hvorfor, finn på en unnskyldning. 

Du bør også finne noen du kan snakke med. Om du ikke har andre ta en prat med fastlegen din. Fortell både om din situasjon og din bror. 

Det hjelper å snakke, og kanskje kan det også hjelpe på situasjonen på andre måter. 

[Gjest GoldenLioness]

Er det hun som sto bak mishandlingen og volden mot deg? Da må du iallefall kontakte barnevernet asap og få broren din bort derfra. At du ikke orker kontakt med henne er forståelig, men det blir ekstra vanskelig når du har en lillebror som trenger deg.