40 + alene resten av livet?

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 50 med stormskritt og føler jeg kan bare innrette meg som singel person resten av livet mitt.

For det er ingen reell sjanse lenger for å finne ekte gjensidig kjærlighet. Er det?

Anonymkode: d34a0...3f4

[Hermine Grang]

Hvorfor skulle du ikke finne ekte kjærlighet?

[AnonymBruker]

Er kjærlighet en essensiell del for å leve? Hvorfor kjøpe hele grisen, når det er litt pølse du trenger av og til?

Anonymkode: 8bce8...92e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Hvorfor skulle du ikke finne ekte kjærlighet?

Ja hvorfor ikke? Det har ikke skjedd hittil hvertfall.

Anonymkode: d34a0...3f4

[Hermine Grang]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvorfor ikke? Det har ikke skjedd hittil hvertfall.

Anonymkode: d34a0...3f4

Du har ikke opplevd ekte kjærlighet i livet ditt? Hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hermine Grang skrev:

Du har ikke opplevd ekte kjærlighet i livet ditt? Hvorfor ikke?

Det er ingen som har virkelig elsket meg. Jeg ble valgt av mine ekser fordi de ikke ville være single. Kjærligheten de påsto å ha for meg strakk kun til deres egne ønsker på absolutt alle områder. Det tok meg tid å oppdage sannheten bak, og det svei. Så nei, jeg har ikke opplevd det ekte. Og det er nok for sent. 

Jeg er bare realistisk nå.

Anonymkode: d34a0...3f4

[C-girl]

Naboen hjemme giftet seg etter fylte 50, med en like godt voksen dame. Så håpet er nok ikke ute. 

[Hermine Grang]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som har virkelig elsket meg. Jeg ble valgt av mine ekser fordi de ikke ville være single. Kjærligheten de påsto å ha for meg strakk kun til deres egne ønsker på absolutt alle områder. Det tok meg tid å oppdage sannheten bak, og det svei. Så nei, jeg har ikke opplevd det ekte. Og det er nok for sent. 

Jeg er bare realistisk nå.

Anonymkode: d34a0...3f4

Utrolig trist at du har hatt det sånn, men jeg tror du fortsatt har mulighet til å finne kjærligheten. Min onkel fant ekte kjærlighet først etter han ble 60 og før det hadde han vært nesten hele sitt voksne liv i et forhold hvor han ikke ble behandlet bra. 

At dine tidligere kjærester var egosister betyr ikke at din neste kjæreste vil være det. Og jeg tenker at når du sier at alle dine tidligere kjærester var egoister så ser du jo også selv at du fortjener bedre og det tror jeg er det viktigste om man skal få seg en god kjæreste. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Utrolig trist at du har hatt det sånn, men jeg tror du fortsatt har mulighet til å finne kjærligheten. Min onkel fant ekte kjærlighet først etter han ble 60 og før det hadde han vært nesten hele sitt voksne liv i et forhold hvor han ikke ble behandlet bra. 

At dine tidligere kjærester var egosister betyr ikke at din neste kjæreste vil være det. Og jeg tenker at når du sier at alle dine tidligere kjærester var egoister så ser du jo også selv at du fortjener bedre og det tror jeg er det viktigste om man skal få seg en god kjæreste. 

Takk til deg og de andre her som kommer med positive svar. Det betyr mye.

Anonymkode: d34a0...3f4

[AnonymBruker]

Jeg synes det var lettere å finne kjæreste i 50-årene enn det var i 40-årene.  

Da jeg var 40 ble jeg dumpet og måtte omstille livet voldsomt. Hadde akkurat kjøpt drømmehuset etter mange år i en alt for trang leilighet. Barna våre var i småskolealder. 

Jeg prøvde å date en del, men det funket bare ikke. Følelsesmessig var jeg alt for langt nede og med lav selvtillit og i tillegg slet jeg med å omstille meg til å være alene. Hussalg, økonomiske problemer og det å skulle oppdra barna etter et brudd ble bare for mye. 

I tillegg er 40 en veldig merkelig alder. Man er ikke ung og uetablert, men har som regel en historikk og forpliktelser på flere hold, det samme hadde mennene jeg datet og dermed var det vanskelig å finne noen man passet med. Menn i 40-50 årene kan deles inn i to kategorier: de som ikke har barn (og som dermed enten ønsker barn med fremtidig partner eller ikke er interessert i familieliv) og de som har barn (med ekskone, samværsuker og mange baller i luften). 

Når jeg kom i 50-årene og barna var i ferd med å bli voksne jevnet det seg mer ut. Ikke bare var det lettere å finne tid til å date, men hele problematikken rundt hvorvidt en fremtidig partner måtte tilpasse seg for mine barn eller omvendt var også mye enklere. 

Fant til slutt kjærligheten med en flott mann. Siden vi begge har 3 barn hver fra første ekteskap så hadde det vært rimelig uaktuelt å prøve å slå sammen våre to familier dersom vi hadde møttes i 40-årene. Da vi møttes var alle barna såppas gamle at vi hadde mer enn nok tid til å date, bli kjent og kjenne på det å være i et forhold og at selve forholdet fungerte uten at vi trengte å involvere resten av familiene våre før vi følte oss trygge nok på hverandre. 

Anonymkode: 27dea...2cd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som har virkelig elsket meg. Jeg ble valgt av mine ekser fordi de ikke ville være single. Kjærligheten de påsto å ha for meg strakk kun til deres egne ønsker på absolutt alle områder. Det tok meg tid å oppdage sannheten bak, og det svei. Så nei, jeg har ikke opplevd det ekte. Og det er nok for sent. 

Jeg er bare realistisk nå.

Anonymkode: d34a0...3f4

Det er du selv som holder deg igjen. Det er du som ikke har lært å elske deg selv. 

Selv singel i 40-årene og jeg er ikke bekymra. Man kan forelske seg like hardt og brutalt selv om man er 17 eller 70. 

Se deg selv og dine kvaliteter og vis det frem. Stol på at du er bra nok. 

Anonymkode: fd80c...08f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var lettere å finne kjæreste i 50-årene enn det var i 40-årene.  

Da jeg var 40 ble jeg dumpet og måtte omstille livet voldsomt. Hadde akkurat kjøpt drømmehuset etter mange år i en alt for trang leilighet. Barna våre var i småskolealder. 

Jeg prøvde å date en del, men det funket bare ikke. Følelsesmessig var jeg alt for langt nede og med lav selvtillit og i tillegg slet jeg med å omstille meg til å være alene. Hussalg, økonomiske problemer og det å skulle oppdra barna etter et brudd ble bare for mye. 

I tillegg er 40 en veldig merkelig alder. Man er ikke ung og uetablert, men har som regel en historikk og forpliktelser på flere hold, det samme hadde mennene jeg datet og dermed var det vanskelig å finne noen man passet med. Menn i 40-50 årene kan deles inn i to kategorier: de som ikke har barn (og som dermed enten ønsker barn med fremtidig partner eller ikke er interessert i familieliv) og de som har barn (med ekskone, samværsuker og mange baller i luften). 

Når jeg kom i 50-årene og barna var i ferd med å bli voksne jevnet det seg mer ut. Ikke bare var det lettere å finne tid til å date, men hele problematikken rundt hvorvidt en fremtidig partner måtte tilpasse seg for mine barn eller omvendt var også mye enklere. 

Fant til slutt kjærligheten med en flott mann. Siden vi begge har 3 barn hver fra første ekteskap så hadde det vært rimelig uaktuelt å prøve å slå sammen våre to familier dersom vi hadde møttes i 40-årene. Da vi møttes var alle barna såppas gamle at vi hadde mer enn nok tid til å date, bli kjent og kjenne på det å være i et forhold og at selve forholdet fungerte uten at vi trengte å involvere resten av familiene våre før vi følte oss trygge nok på hverandre. 

Anonymkode: 27dea...2cd

Tusen takk for ditt innlegg, det var så fint å lese ☺.

Jeg får vel bare trekke pusten og la livet gå sin gang. 

Anonymkode: d34a0...3f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er kjærlighet en essensiell del for å leve? Hvorfor kjøpe hele grisen, når det er litt pølse du trenger av og til?

Anonymkode: 8bce8...92e

Hvis alternativet er sånne griser som deg så kan jeg være enig

Anonymkode: 7203e...9e2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er du selv som holder deg igjen. Det er du som ikke har lært å elske deg selv. 

Selv singel i 40-årene og jeg er ikke bekymra. Man kan forelske seg like hardt og brutalt selv om man er 17 eller 70. 

Se deg selv og dine kvaliteter og vis det frem. Stol på at du er bra nok. 

Anonymkode: fd80c...08f

Ja kanskje jeg holder igjen litt. Jeg vet hvilke kvaliteter jeg har. Mer enn noensinne før. Men mange menn har valgt å rakke ned på meg for de kvalitetene. Snakka meg ned osv. Det er som om de ikke tåler å se en kvinne med selvstendighet.

Anonymkode: d34a0...3f4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje jeg holder igjen litt. Jeg vet hvilke kvaliteter jeg har. Mer enn noensinne før. Men mange menn har valgt å rakke ned på meg for de kvalitetene. Snakka meg ned osv. Det er som om de ikke tåler å se en kvinne med selvstendighet.

Anonymkode: d34a0...3f4

De er bare pyser. De er redde for å se seg selv. Det finnes gode menn der ute. Velg en slik en. 

Anonymkode: fd80c...08f

[Ulla Ullsokk]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var lettere å finne kjæreste i 50-årene enn det var i 40-årene.  

Da jeg var 40 ble jeg dumpet og måtte omstille livet voldsomt. Hadde akkurat kjøpt drømmehuset etter mange år i en alt for trang leilighet. Barna våre var i småskolealder. 

Jeg prøvde å date en del, men det funket bare ikke. Følelsesmessig var jeg alt for langt nede og med lav selvtillit og i tillegg slet jeg med å omstille meg til å være alene. Hussalg, økonomiske problemer og det å skulle oppdra barna etter et brudd ble bare for mye. 

I tillegg er 40 en veldig merkelig alder. Man er ikke ung og uetablert, men har som regel en historikk og forpliktelser på flere hold, det samme hadde mennene jeg datet og dermed var det vanskelig å finne noen man passet med. Menn i 40-50 årene kan deles inn i to kategorier: de som ikke har barn (og som dermed enten ønsker barn med fremtidig partner eller ikke er interessert i familieliv) og de som har barn (med ekskone, samværsuker og mange baller i luften). 

Når jeg kom i 50-årene og barna var i ferd med å bli voksne jevnet det seg mer ut. Ikke bare var det lettere å finne tid til å date, men hele problematikken rundt hvorvidt en fremtidig partner måtte tilpasse seg for mine barn eller omvendt var også mye enklere. 

Fant til slutt kjærligheten med en flott mann. Siden vi begge har 3 barn hver fra første ekteskap så hadde det vært rimelig uaktuelt å prøve å slå sammen våre to familier dersom vi hadde møttes i 40-årene. Da vi møttes var alle barna såppas gamle at vi hadde mer enn nok tid til å date, bli kjent og kjenne på det å være i et forhold og at selve forholdet fungerte uten at vi trengte å involvere resten av familiene våre før vi følte oss trygge nok på hverandre. 

Anonymkode: 27dea...2cd

Dette høres jo veldig logisk ut. Dessuten forelsker jo folk seg uansett alder, så å miste håpet i 40-årene er jo bare dumt!

Ikke ha det som et mål å finne en mann, så dukker han nok plutselig opp. I morgen eller om noen år. Lev et bra liv uavhengig av det!

[AnonymBruker]

Takk til dere andre for positiv oppmuntring, det betyr mer en dere tror. 🌞

Anonymkode: d34a0...3f4

[AnonymBruker]

15 timer siden, Hermine Grang skrev:

Du har ikke opplevd ekte kjærlighet i livet ditt? Hvorfor ikke?

Ikke jeg heller, 40 pluss 

Anonymkode: 7d3cd...080

[Daria]

Faren min ble sammen med en jevnaldrene kvinne da han var over 50 og hadde vært alene i 15 år - de har nå vært lykkelige sammen i over ti år. Ellers kan jeg bare henvise til Halldis Moren Vesaas' nydelige dikt Ferdaminne fra sommaren 1985 - skrevet av en nyforelsket dame på 78. Det er aldri for sent...

[Rotemor]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg nærmer meg 50 med stormskritt og føler jeg kan bare innrette meg som singel person resten av livet mitt.

For det er ingen reell sjanse lenger for å finne ekte gjensidig kjærlighet. Er det?

Anonymkode: d34a0...3f4

Er du sprø??

Det er nå det virkelig begynner! Jeg har elskere i hytt og vær. Er masse ute og tar lett på det å finne noen. Jeg er 44