Gå til innhold

Jeg har liten empati!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg kjenner selv at jeg har for liten empati til tider, og nå tok jeg en test på nettet (litt teit, men jeg har ikke så mye annet å gjøre akkurat nå), og vel, jeg ligger litt under gjennomsnitlig empatisk og det kom ikke som noe overraskelse. 

Noen ganger er det alt for mye av den, men det er til spesielt utvalgte. Det kan være fremmede som er spesielt utvalgt, men sånn generelt føler jeg at jeg burde vært mer empatisk.

Folk som sutrer, irriterer meg. Folk som viser tydelig tegn på svakhet, irriterer meg, de har jeg nesten lyst til å tråkke på. Eller tuppe i ræva og be de skjerpe seg. Stakkars sarte sjeler, de blir ikke mindre sarte i mitt nærvær til tider. Jeg skremmer de rett og slett med min noe brutale væremåte. Da blir jeg irritert, ikke lei meg for at de er sarte.

Folk som spiller offer, eller som dyrker sorg, være seg om de har mistet noen kjære, eller en kjæreste, irriterer meg. Folk som ikke gidder å prøve å få ting til, men må hele tiden ha hjelp...irriterer meg.

Og hvis jeg buldrer i fra til sånne som irriterer meg, blir jeg ikke lei meg når jeg sårer de. Jeg blir bare enda mer irritert fordi de er så såre at de blir såret.

Jeg skulle gjerne vært et bedre menneske, men jeg har skjønt det sånn at jeg like lite kan kjøpe empati som tålmodighet? Eller er det noen som har noe til salgs skal jeg betale dyrt for å få det!

Anonymkode: a518b...082

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Problemet er ikke at du mangler empati, det er at du ikke klarer å kontrollere dine egne følelser. Du går rundt og er sinna fordi andre mennesker er såret og triste, men at du selv ikke klarer kontrollere egne følelser, sinne og irritasjon, er visst helt greit

Hvorfor kreve at andre skal kontrollere sine følelser når du ikke gjør det selv?

Anonymkode: 761b5...1c4

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det kan være lurt å ta seg en tur til psykologen. Det kan være som ab sier at du ikke selv klarer å styre dine følelser, eller det kan være at det ligger noe mer bak.

Anonymkode: 3a20e...b8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk som viser tydelig tegn på svakhet, irriterer meg, de har jeg nesten lyst til å tråkke på. Eller tuppe i ræva og be de skjerpe seg.

Begynn med å godta din egen svakhet. Du er også svak men vil ikke innrømme det, derfor irriterer det deg hos andre.

Anonymkode: b6dd6...a97

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner selv at jeg har for liten empati til tider, og nå tok jeg en test på nettet (litt teit, men jeg har ikke så mye annet å gjøre akkurat nå), og vel, jeg ligger litt under gjennomsnitlig empatisk og det kom ikke som noe overraskelse. 

Noen ganger er det alt for mye av den, men det er til spesielt utvalgte. Det kan være fremmede som er spesielt utvalgt, men sånn generelt føler jeg at jeg burde vært mer empatisk.

Folk som sutrer, irriterer meg. Folk som viser tydelig tegn på svakhet, irriterer meg, de har jeg nesten lyst til å tråkke på. Eller tuppe i ræva og be de skjerpe seg. Stakkars sarte sjeler, de blir ikke mindre sarte i mitt nærvær til tider. Jeg skremmer de rett og slett med min noe brutale væremåte. Da blir jeg irritert, ikke lei meg for at de er sarte.

Folk som spiller offer, eller som dyrker sorg, være seg om de har mistet noen kjære, eller en kjæreste, irriterer meg. Folk som ikke gidder å prøve å få ting til, men må hele tiden ha hjelp...irriterer meg.

Og hvis jeg buldrer i fra til sånne som irriterer meg, blir jeg ikke lei meg når jeg sårer de. Jeg blir bare enda mer irritert fordi de er så såre at de blir såret.

Jeg skulle gjerne vært et bedre menneske, men jeg har skjønt det sånn at jeg like lite kan kjøpe empati som tålmodighet? Eller er det noen som har noe til salgs skal jeg betale dyrt for å få det!

Anonymkode: a518b...082

Minner om meg, bare at jeg av og til skaper uro for anfre og tråkker på folk med vilje. De fleste som "kjenner" meg tror jeg er søt og snill, men det finnes kun en i verden som hver hvordan jeg egentlig er-vi er like dan.

Jeg vet hvorfor jeg er sånn, men synes det er rart at jeg kan gjøre andre "vondt" mens jeg hater at barn f.eks mobber eller er stygge med hverandre, at folk hater muslimer pga. Det noen gjør, for kjempe vondt hvis jeg ser noen gråter eller ser noen som har det vondt på TV f.eks

Anonymkode: c11b1...dcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Minner om meg, bare at jeg av og til skaper uro for anfre og tråkker på folk med vilje. De fleste som "kjenner" meg tror jeg er søt og snill, men det finnes kun en i verden som hver hvordan jeg egentlig er-vi er like dan.

Jeg vet hvorfor jeg er sånn, men synes det er rart at jeg kan gjøre andre "vondt" mens jeg hater at barn f.eks mobber eller er stygge med hverandre, at folk hater muslimer pga. Det noen gjør, for kjempe vondt hvis jeg ser noen gråter eller ser noen som har det vondt på TV f.eks

Anonymkode: c11b1...dcc

Kanskje du også bør ta en tur til psykologen for å finne utav hvorfor du agerer slik og tenker slik?

Anonymkode: 3a20e...b8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner om meg, bare at jeg av og til skaper uro for anfre og tråkker på folk med vilje. De fleste som "kjenner" meg tror jeg er søt og snill, men det finnes kun en i verden som hver hvordan jeg egentlig er-vi er like dan.

Jeg vet hvorfor jeg er sånn, men synes det er rart at jeg kan gjøre andre "vondt" mens jeg hater at barn f.eks mobber eller er stygge med hverandre, at folk hater muslimer pga. Det noen gjør, for kjempe vondt hvis jeg ser noen gråter eller ser noen som har det vondt på TV f.eks

Anonymkode: c11b1...dcc

Sannsynligvis liker du følelsen du får, eller det er et utløp der du føler et "release" når du engasjerer deg i den oppførselen. I sistnevnte går du enten rundt og bærer på kjipe følelser fordi livet ditt ikke er optimalt, eller det er lett å vekke negative følelser ideg som også kan komme fra dårlig selvfølelse, kjipt liv eller at du er bitter for noe som har skjedd mot deg i fortiden. 

Anonymkode: 761b5...1c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynn med å godta din egen svakhet. Du er også svak men vil ikke innrømme det, derfor irriterer det deg hos andre.

Anonymkode: b6dd6...a97

Det er sikkert sant at jeg er det, men jeg godkjenner det ikke. Og det er sant som en skriver over at jeg burde akseptere at andre ikke kan kontrollere følelsene sine når jeg ikke kan det, men det er jo derfor jeg mener jeg mangler empati.

Og joda, jeg har vært hos psykolog(er), men de selger hverken empati eller tolmodighet :frkk:

Ellers er jeg egentlig ganske grei. Jeg buldrer ikke alltid ut altså, men det hender! Jeg har selvfølgelig ikke mange venner, men det er fordi jeg ikke vil ha det. Jeg orker ikke å engasjere meg for mye i andres problemer, eller andre folks liv, og folk har en tendens til å tre det nedover ørene mine. 

Men takk for svar. Dere har i alle fall empati og vil meg sikkert godt....eller kanskje dere er mest bekymret for omverden min...sikkert med rette :P

Anonymkode: a518b...082

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvor lavt scoret du? Utfra det du skriver virker det jo som du har psykopat i boks liksom..

Anonymkode: f3e89...8a5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert sant at jeg er det, men jeg godkjenner det ikke. Og det er sant som en skriver over at jeg burde akseptere at andre ikke kan kontrollere følelsene sine når jeg ikke kan det, men det er jo derfor jeg mener jeg mangler empati.

Og joda, jeg har vært hos psykolog(er), men de selger hverken empati eller tolmodighet :frkk:

Ellers er jeg egentlig ganske grei. Jeg buldrer ikke alltid ut altså, men det hender! Jeg har selvfølgelig ikke mange venner, men det er fordi jeg ikke vil ha det. Jeg orker ikke å engasjere meg for mye i andres problemer, eller andre folks liv, og folk har en tendens til å tre det nedover ørene mine. 

Men takk for svar. Dere har i alle fall empati og vil meg sikkert godt....eller kanskje dere er mest bekymret for omverden min...sikkert med rette :P

Anonymkode: a518b...082

Det er ikke som om alle elsker å høre på problemene til andre mennesker hele tiden. Men en del av det å være mennesker er å akseptere at folk er ulike og å behandle dem med respekt. Om alle skal ture frem som de vil kommer vi ingen vei. Det er mange mennesker som er høflig mot deg selv om de ikke liker deg, og om vi skal leve i et sivilisert samfunn er du nesten nødt å vise samme gest tilbake. Vi hadde ikke kommet så langt teknologisk om alle skulle gå og kjefte på hverandre for bagateller

Anonymkode: 761b5...1c4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert sant at jeg er det, men jeg godkjenner det ikke. Og det er sant som en skriver over at jeg burde akseptere at andre ikke kan kontrollere følelsene sine når jeg ikke kan det, men det er jo derfor jeg mener jeg mangler empati.

Og joda, jeg har vært hos psykolog(er), men de selger hverken empati eller tolmodighet :frkk:

Ellers er jeg egentlig ganske grei. Jeg buldrer ikke alltid ut altså, men det hender! Jeg har selvfølgelig ikke mange venner, men det er fordi jeg ikke vil ha det. Jeg orker ikke å engasjere meg for mye i andres problemer, eller andre folks liv, og folk har en tendens til å tre det nedover ørene mine. 

Men takk for svar. Dere har i alle fall empati og vil meg sikkert godt....eller kanskje dere er mest bekymret for omverden min...sikkert med rette :P

Anonymkode: a518b...082

Hva har psykologene sagt? Jeg tror jeg vet hva som er grunnen til at du ikke har empati. Det stod mellom to diagnoser, men etter ditt svar tror jeg at jeg vet årsaken. Jeg skal ikke si det med mindre du selv sier at jeg kan si det.

Anonymkode: 3a20e...b8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kan ikke være greit å ha det på den måten, en viss dose empati er vel ganske greit å ha for å passe inn og fungere i samfunnet. Det knytter jo mennesker sammen. Man må forstå hvordan andre har det - og evne å vise dette - for å kunne respondere på en god måte og knytte bånd til andre.

Og alle mennesker kan da til tider være "svake". Og er det egentlig en svakhet å være lei seg når man f.eks. mister noen nære? Er ikke det bare en naturlig del av det å være et menneske? Jeg skjønner ikke helt tankegangen. Hvem blir vel ikke lei seg om noen man er glad i dør? Hvorfor skulle det være feil på noen måte? Sorgen er jo bare den prisen man må betale for de gode opplevelsene/følelsene man har skapt i relasjon med det mennesket som er gått bort. Jeg tenker at det er direkte unormalt å ikke reagere med sorg (selv om sorgen kan komme til uttrykk på ulike måter).

Jeg tenker at det er viktig å komme til bunns i årsaken til manglende empati, for det er jo ikke en normaltilstand, og vil kunne skape problemer om det (motsatt) kommer til uttrykk som sterke negative følelser overfor mennesker som er "svake".

Anonymkode: 9d478...e69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke være greit å ha det på den måten, en viss dose empati er vel ganske greit å ha for å passe inn og fungere i samfunnet. Det knytter jo mennesker sammen. Man må forstå hvordan andre har det - og evne å vise dette - for å kunne respondere på en god måte og knytte bånd til andre.

Og alle mennesker kan da til tider være "svake". Og er det egentlig en svakhet å være lei seg når man f.eks. mister noen nære? Er ikke det bare en naturlig del av det å være et menneske? Jeg skjønner ikke helt tankegangen. Hvem blir vel ikke lei seg om noen man er glad i dør? Hvorfor skulle det være feil på noen måte? Sorgen er jo bare den prisen man må betale for de gode opplevelsene/følelsene man har skapt i relasjon med det mennesket som er gått bort. Jeg tenker at det er direkte unormalt å ikke reagere med sorg (selv om sorgen kan komme til uttrykk på ulike måter).

Jeg tenker at det er viktig å komme til bunns i årsaken til manglende empati, for det er jo ikke en normaltilstand, og vil kunne skape problemer om det (motsatt) kommer til uttrykk som sterke negative følelser overfor mennesker som er "svake".

Anonymkode: 9d478...e69

Diagnoser. Tror ikke de selv synes det ikke er greit å ha det på den måten. Tror de synes det er helt OK og de lider ikke noe av det... Jeg vet ikke om jeg kan si hva jeg mistenker, uten personens tillatelse, for hvis ikke vet jeg ikke om det går under "spekulasjon".

Anonymkode: 3a20e...b8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner om meg, bare at jeg av og til skaper uro for anfre og tråkker på folk med vilje. De fleste som "kjenner" meg tror jeg er søt og snill, men det finnes kun en i verden som hver hvordan jeg egentlig er-vi er like dan.

Jeg vet hvorfor jeg er sånn, men synes det er rart at jeg kan gjøre andre "vondt" mens jeg hater at barn f.eks mobber eller er stygge med hverandre, at folk hater muslimer pga. Det noen gjør, for kjempe vondt hvis jeg ser noen gråter eller ser noen som har det vondt på TV f.eks

Anonymkode: c11b1...dcc

Kan jo godt hende andre har,skjønt hvordan du er bare at de ikke sier noe til deg. 

Anonymkode: 5e441...158

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Sorg er noe alle opplever en gang i livet. gærnt at du feks hater på folk som sørger når du selv kommer til å sørge selv når du kommer dit i livet når feks dine foreldre faller bort. Slapp av mer

Anonymkode: cb978...d47

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk som sutrer, irriterer meg. Folk som viser tydelig tegn på svakhet, irriterer meg, de har jeg nesten lyst til å tråkke på. Eller tuppe i ræva og be de skjerpe seg. Stakkars sarte sjeler, de blir ikke mindre sarte i mitt nærvær til tider. Jeg skremmer de rett og slett med min noe brutale væremåte. Da blir jeg irritert, ikke lei meg for at de er sarte.

Folk som spiller offer, eller som dyrker sorg, være seg om de har mistet noen kjære, eller en kjæreste, irriterer meg. Folk som ikke gidder å prøve å få ting til, men må hele tiden ha hjelp...irriterer meg.

Og hvis jeg buldrer i fra til sånne som irriterer meg, blir jeg ikke lei meg når jeg sårer de. Jeg blir bare enda mer irritert fordi de er så såre at de blir såret.

Jeg skulle gjerne vært et bedre menneske, men jeg har skjønt det sånn at jeg like lite kan kjøpe empati som tålmodighet? Eller er det noen som har noe til salgs skal jeg betale dyrt for å få det!

Anonymkode: a518b...082

Det var da svært så mye du gikk rundt og brydde deg om. Det er jo ikke hyggelig å gå rundt og skremme mennesker, det er heller ikke hyggelig å såre andre mennesker. Alle kommer til å oppleve en eller annen form for sorg, alle kommer til å oppleve å ha det vondt en gang i blant. Det er sånt som skjer, å være trist er naturlig. 

Bare fordi at jeg er litt nysgjerrig. 
Folk som sutrer - hva vil du definere som sutring og hva sutrer disse menneskene over som irriterer deg sånn?
Folk som viser tydelig tegn på svakhet - hva definerer du som svakheter og hvorfor det irriterer deg? Alle mennesker har svakheter, du også. Det er en naturlig ting med å være menneske, ingen er perfekte. 
Folk som spiller ofre - hvordan spiller noen et ofre?
Folk som dyrker sorg - hvordan dyrker noen sorg og hvorfor irriterer det deg at noen sørger?
Folk som ikke gidder å prøve å få til ting og hele tiden må ha hjelp - Hva mener du med det? Ikke gidder å få til hva da? Hjelp til hva da? 

Endret av SesameStreet
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg synes du beskriver to ulike ting som irriterer deg. Sutring og offertankegang er også noe som irriterer meg noe voldsomt. Er det eneste en person klarer å prate om når vi møtes problemene sine tenker jeg at personen enten må jobbe med problemet (enten selv eller hjelp av profesjonelle) eller godta at det er sånn livet er. Jeg er ingen psykolog. At mennesker tørr å vise sine svakheter til meg ser jeg derimot på som en enorm tillitserklæring. Og at det er noe som skiller en god venn fra en bekjent.

Tenker at du også at du kanskje har opplevd enten mye eller lite vanskelige ting i livet? Har du opplevd mye kan det kanskje være vanskelig å relatere seg til andres problemer fordi de fremstår som små filleting. Eller om du aldri har opplevd å f.eks. miste noen nære eller være helt nede klarer du heller ikke å relatere deg til følelsen.

Støtter at du er nødt til å jobbe med å disse følelsene under kontroll. 

Anonymkode: 4c43f...5c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...