Historie et "tullestudie"?

[Olava]

Jeg kjenner jeg har veldig lyst til å studere fra høsten. Som fremtidig yrke kunne jeg gjerne tenkt meg å jobbe som lærer, og de fagene jeg er mest interessert i å undervise i er norsk og historie. Foreløpig har jeg for dårlig karakter i matte til å melde meg inn i en lektorutdanning (noe jeg jobber med å forbedre). Men så har jeg kikket rundt på studier og lurer litt på om en bachelorgrad i historie kunne være aktuelt for meg. Tenker å ta lektorutdanning i nordisk en gang senere. Men vil en bachelor i historie gi meg lov til å undervise i historie? Eller hvilke andre yrker åpner seg ved en slik utdanning? 

Jeg har lest litt på nettsiden på UiO, men jeg syns ikke at jeg får så konkret bilde av hvordan jeg kan bruke den utdanningen når jeg er ferdig. Så jeg håper noen her har noen tanker og råd til meg. Vil jo heller ikke føle at masse tid og ressurser er bortkasta når jeg er ferdig, uansett hvor interessant studiet måtte være. Derfor rådfører jeg meg her. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hvordan det er ved UiO, men ved NTNU kan du ta en bachelor i historie med nordisk som fag to, så ta en master og deretter PPU og bli lektor slik. Eller så kan du starte med en bachelor i historie og søke om intern overflytting til lektorprogrammet senere. 

Anonymkode: 23a98...eeb

[AnonymBruker]

Ja du får undervise med bachelor i historie + ped. Og det er ikke et unyttig fag, faktisk er historie viktig for å forstå samfunnsutvikling og samfunnstrukturer. Kjenner flere som har bachelor/master i historie, og en del som har årsstudium og enkeltfag i historie i graden sin. Noen bruker ikke dette i den hele tatt, en del jobber som konsulenter i div offentlige etater, noen jobber som lærere, noen på museum, i konsultentselskaper, som akademisk stab på universitetet og som forskere. Jeg tok årsstudium selv en gang i tiden, veldig kjekt og lærerikt. 

Anonymkode: 0f553...8d1

[AnonymBruker]

Det er ikke et tullestudie, men det kan være vanskelig å få jobb hvis du ikke har en realistisk plan. Det er også vanskelig å få jobb som lærer med kun historie, men med norsk og kanskje et fag til høres det ut som du har en god plan. 😊

Anonymkode: b9444...a22

[Olava]

Nå frister det enda mer å søke seg inn. Takk for alle svar  jeg vil helst studere innen Oslo/Akershus, og søker dermed ikke på NTNU, da alle slike studier ved NTNU er i Trondheim. 

[Strixvaria]

Du får ikke undervisningskompetanse uten å ha PPU i tillegg etter fullført bachelor. Da blir du per definisjon ufaglært. MEN det fine med de fleste bachelorgradene ved UiO er at du har frie emner og 40-grupper, og er du smart kan du enkelt kombinere bachelor i historie med en 40-gruppe i nordisk og spe på med 20 stp til, og ta-da, du har 60 studiepoeng i norsk også.

Vær imidlertid klar over at det er overflod av lærere med historiekompetanse, blant annet fordi mange som har bachelor finner ut at det ikke er noe arbeidsmarked for dem, så det kan være vanskelig å få jobb med den bacheloren alene. Og som lærer er det ikke noe særlig enklere. Historie er et lite fag både i grunnskolen og på VGS, så man bør absolutt ha minst ett større fag (norsk, engelsk eller matematikk) i tillegg hvis man skal ha håp om å komme i betraktning for lærerjobb. Det er også svært mange som har samfunnsfag, så det blir litt samme problemstillingen.

Liker du språk ville jeg heller vurdert en bachelor i engelsk eller nordisk først, og tatt historie som 40-gruppe/frie emner, sånn at hovedtyngden i utdanningen din går på det som er mest brukbart.

[Olava]

2 timer siden, Strixvaria skrev:

Du får ikke undervisningskompetanse uten å ha PPU i tillegg etter fullført bachelor. Da blir du per definisjon ufaglært. MEN det fine med de fleste bachelorgradene ved UiO er at du har frie emner og 40-grupper, og er du smart kan du enkelt kombinere bachelor i historie med en 40-gruppe i nordisk og spe på med 20 stp til, og ta-da, du har 60 studiepoeng i norsk også.

Vær imidlertid klar over at det er overflod av lærere med historiekompetanse, blant annet fordi mange som har bachelor finner ut at det ikke er noe arbeidsmarked for dem, så det kan være vanskelig å få jobb med den bacheloren alene. Og som lærer er det ikke noe særlig enklere. Historie er et lite fag både i grunnskolen og på VGS, så man bør absolutt ha minst ett større fag (norsk, engelsk eller matematikk) i tillegg hvis man skal ha håp om å komme i betraktning for lærerjobb. Det er også svært mange som har samfunnsfag, så det blir litt samme problemstillingen.

Liker du språk ville jeg heller vurdert en bachelor i engelsk eller nordisk først, og tatt historie som 40-gruppe/frie emner, sånn at hovedtyngden i utdanningen din går på det som er mest brukbart.

I hovedsak vil jeg helst kunne undervise i norsk. Tanken har vært å få opp karakteren i matematikk og dermed søke meg inn i lektorutdanningen i nordisk ved UiO. Men slik det er i dag så sliter jeg med å få en "ordentlig jobb" i og med at jeg ikke har en ferdig utdanning. Jeg kjenner at jeg klør etter å komme meg videre med et studie. Det viktigste er både at jeg syns det er interessant og at det føles nyttig og brukbart for fremtiden min. Men da er det kanskje lurere av meg å ta bachelor i nordisk først og fremst, enn i historie? 

[Strixvaria]

4 minutter siden, Olava skrev:

I hovedsak vil jeg helst kunne undervise i norsk. Tanken har vært å få opp karakteren i matematikk og dermed søke meg inn i lektorutdanningen i nordisk ved UiO. Men slik det er i dag så sliter jeg med å få en "ordentlig jobb" i og med at jeg ikke har en ferdig utdanning. Jeg kjenner at jeg klør etter å komme meg videre med et studie. Det viktigste er både at jeg syns det er interessant og at det føles nyttig og brukbart for fremtiden min. Men da er det kanskje lurere av meg å ta bachelor i nordisk først og fremst, enn i historie? 

Ser den. Underviser i norsk selv (pluss noen andre fag) - et flott fag med mange muligheter for den som er interessert i både fag og elever Hvis du uansett tenker å gå bachelor + master + PPU-veien (det blir krav om mastergrad for å ta PPU fra og med 2019) ville jeg definitivt gått norsk-veien, og heller tatt historie som valgfag (40-poeng + 20 i frie emner, f.eks.).

Du vil bruke like lang tid på begge gitt at du må ta opp matematikken nå for å komme inn i 2018, så sånn sett kan du jo f.eks. velge en tredje vei: søke deg inn på årsstudium i nordisk språk og litteratur med oppstart nå i høst, og ta disse fagene samtidig som du tar opp matematikken fra VGS. Da kan du søke deg inn på lektorstudiet neste høst og få godskrevet året med norskfag, ergo bruker 5 år totalt (i stedet for 6, som du ville gjort hvis du måtte sette av 1 år nå på matematikken uten å gjøre noe annet samtidig)) siden du tar det første året utenom selve programmet. Vinn-vinn

[lillsunshine]

54 minutter siden, Strixvaria skrev:

Ser den. Underviser i norsk selv (pluss noen andre fag) - et flott fag med mange muligheter for den som er interessert i både fag og elever Hvis du uansett tenker å gå bachelor + master + PPU-veien (det blir krav om mastergrad for å ta PPU fra og med 2019) ville jeg definitivt gått norsk-veien, og heller tatt historie som valgfag (40-poeng + 20 i frie emner, f.eks.).

Du vil bruke like lang tid på begge gitt at du må ta opp matematikken nå for å komme inn i 2018, så sånn sett kan du jo f.eks. velge en tredje vei: søke deg inn på årsstudium i nordisk språk og litteratur med oppstart nå i høst, og ta disse fagene samtidig som du tar opp matematikken fra VGS. Da kan du søke deg inn på lektorstudiet neste høst og få godskrevet året med norskfag, ergo bruker 5 år totalt (i stedet for 6, som du ville gjort hvis du måtte sette av 1 år nå på matematikken uten å gjøre noe annet samtidig)) siden du tar det første året utenom selve programmet. Vinn-vinn

Men kan man godskrive første hele året med norsk i lektorprogrammet? Er det ikke praksis første året i undervisningsfaget som utgjør noe sånt som 5 stp hvert semester? Lektorstudentene som fulgte 100-faga i nordisk parallelt med oss på UiB, gikk ikke et helt likt løp. De tok i praksis samme fag, men det ene faget var redusert til 10 stp (mens vi tok det som vanlige 15 stp) og de fikk litt pensumkutt pga det. De resterende 5 stp var praksis. Så dersom man tar årsstudium i nordisk da og godskriver det så vil man vel i praksis mangle praksisen fra det første året? Dersom det er på samme måte på UiO da? 

[Strixvaria]

15 timer siden, lillsunshine skrev:

Men kan man godskrive første hele året med norsk i lektorprogrammet? Er det ikke praksis første året i undervisningsfaget som utgjør noe sånt som 5 stp hvert semester? Lektorstudentene som fulgte 100-faga i nordisk parallelt med oss på UiB, gikk ikke et helt likt løp. De tok i praksis samme fag, men det ene faget var redusert til 10 stp (mens vi tok det som vanlige 15 stp) og de fikk litt pensumkutt pga det. De resterende 5 stp var praksis. Så dersom man tar årsstudium i nordisk da og godskriver det så vil man vel i praksis mangle praksisen fra det første året? Dersom det er på samme måte på UiO da? 

Hvis du tar de samme fagene som står i studieplanen for lektor med nordisk kan de jo ikke tvinge deg til å ta fagene to ganger

Men dersom praksisen er "integrert" og må tas i semester xyz (jeg aner ikke hvordan dette fungerer, har ikke gått lektorløpet selv) har du forsåvidt rett i at det kan bli vanskelig å forsere løpet. Dette tror jeg du bør spørre en studiekonsulent om! De pleier å være raske med å svare på mail Dersom du da må bruke 6 år uansett (dvs. du må ta opp matematikken først og så gå 5årig lektor) kan du velge om du vil gjøre det eller kjøre bachelor+master+PPU-varianten, siden du da vil bruke like lang tid på studieløpet ditt totalt sett. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper både ved lektorprogrammet og ved PPU-veien, men du har hvertfall noen muligheter å velge mellom.

Personlig er jeg glad jeg IKKE tok lektorløpet (selv om jeg vurderte det i sin tid), fordi jeg synes praksisen til de jeg kjenner som har gått lektor har vært veldig oppstykket og ofte manglet sammenheng, mens på PPU har du 12 uker ila. året, og da hadde jeg 4 + 2 + 6 hele uker av gangen, så da ble det veldig virkelighetsnært Vet ikke om det fortsatt er sånn, men det trakk ned for meg da jeg vurderte det. Også syntes jeg det var fint å kunne sette sammen fagene mine helt selv; det får man jo ikke på lektorprogrammet. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS, men håper det er greit at jeg stiller et spørsmål. Jeg er også interessert i historie og norsk, men kunne tenke meg å undervise på barneskole (eventuelt ungdomsskole), kan jeg da følge de samme studieløpene som skisseres i denne tråden? 

Anonymkode: 1fdbe...6f9

[Gjest Aragorn II Elessar]

Bare idioter tror at historie er et tullestudie. 

[Strixvaria]

Hvis du vil undervise på barneskole bør du gå Grunnskolelærerutdanningen (GLU). PPU og lektor gir IKKE pedagogisk kompetanse for 1.-4. trinn. Og på GLU må du velge mellom 1.-7. og 5.-10. trinn når du søker. Fordelen med GLU er at du blir en form for allmennlærer som har undervisningskompetanse i flere fag og dermed blir godt kjent med klassen du har. Og hvis du vil undervise de yngste kommer du ikke utenom. Vi trenger dyktige, engasjerte lærere til de minste!

Historie er absolutt ikke et tullestudie. Det er noe av det mest spennende jeg har studert, og det har gitt meg mye kunnskap og evner jeg har brukt (og fortsatt bruker) når jeg studerer andre fagområder, f.eks. statsvitenskap og pedagogikk, og det er noe jeg alltid får bruk for i undervisningsøyemed.

 

[Olava]

23 timer siden, Strixvaria skrev:

Hvis du vil undervise på barneskole bør du gå Grunnskolelærerutdanningen (GLU). PPU og lektor gir IKKE pedagogisk kompetanse for 1.-4. trinn. Og på GLU må du velge mellom 1.-7. og 5.-10. trinn når du søker. Fordelen med GLU er at du blir en form for allmennlærer som har undervisningskompetanse i flere fag og dermed blir godt kjent med klassen du har. Og hvis du vil undervise de yngste kommer du ikke utenom. Vi trenger dyktige, engasjerte lærere til de minste!

Historie er absolutt ikke et tullestudie. Det er noe av det mest spennende jeg har studert, og det har gitt meg mye kunnskap og evner jeg har brukt (og fortsatt bruker) når jeg studerer andre fagområder, f.eks. statsvitenskap og pedagogikk, og det er noe jeg alltid får bruk for i undervisningsøyemed.

 

Å jobbe med de små er gøy og utfordrende, men det er ikke det jeg vil eller har planer for. Jeg er helt klar over at lektorutdanning ikke vil gi meg kompetanse til å jobbe med de minste i skolen  Men nå tror jeg at jeg har fått en bedre plan for fremtiden, avhengig av hvor jeg kommer inn til høsten. Nå har jeg ihvertfall søkt, og er lettet over at jeg fant ut av dette nå og ikke en uke etter. Tusen takk for alle råd og innspill  

På 9.4.2017 den 17.40, Balian de Ibelin skrev:

Bare idioter tror at historie er et tullestudie. 

Å kalle det et tullestudie var en bevisst overdrivelse fra min side. Spørsmålet var vel heller om studiet ville lønne seg for meg med tanke på fremtidsplanene mine.  Historie er absolutt både viktig og nyttig, og ikke minst interessant. Men om det lønner seg for alle å bruke tid og ressurser på å studere det i 3 år er jo en annen sak. Ordvalget i overskriften var for å lage litt oppmerksomhet mot tråden