Fortelle om vanskelig fortid?

[Gjest starteren]

Jeg har en sammensatt og i perioder ganske vanskelig fortid. Har blant annet vært i et forhold med psykisk mishandling gjennom flere år. Jeg har et barn etter dette forholdet. Jeg har også vært i andre vanskelige forhold, hatt psykisk sammenbrudd og ellers hatt tøffe perioder.

Jeg føler at fremtiden nå ser lys ut, jeg har lyst til å se fremover og ikke bakover.

Men altså, fortiden min har gjort at jeg i begynnelsen av tredveårene ikke eier noen ting. Ikke leilighet, ikke bil, ingenting. Jeg har blitt lurt økonomisk flere ganger, vært naiv.

Nå har jeg altså en kjæreste som ikke har opplevd spesielt mye motgang (sammenlignet med meg). Han skjønner jo selvfølgelig ikke alt jeg har vært igjennom, har ikke fortalt, fordi jeg føler dette er et kapittel jeg har lagt bak meg.

Men han lurer jo på hvorfor jeg etter så mange år i jobb ikke eier noen verdens ting. For det gjør jeg jo ikke.

Bør jeg fortelle ham om min fortid? Vil ikke det bare sette meg i et dårlig lys? Gjør jeg meg da til et lett offer for å blir lurt igjen ( er jo redd for dette, det har skjedd før, har ikke kjent han så lenge)?

Er så forvirret, men samtidig så forelsket, og ønsker meg virkelig en lys fremtid.....

[Gjest Kaffegjesten]

Hvis du føler at forholdet er verd å bygge på tror jeg du gjør lurt i fortelle. Det meste kommer alltid frem i lyset. Og hvis du velger å fortelle må du jo ikke fortelle ALT og heller ikke alt på en gang. Noe av det du forteller kan du jo fortelle på en måte som blir til din fordel, ikke sant? Dessuten, er du i tvil om hvordan har tar "det" kan og bør du posjonere en smule. Fortelleriveren bør kanskje ikke ta helt overhånd.

Synes nok ikke at du nødvendigvis setter deg selv i et så dårlig lys hvis du forteller noe på en slik måte at han skjønner at selvinnsikten er en smule bedre nå enn den var da. Litt viktig da at du også viser i praksis at selvinnsikten er bedre. Oppi dette gjør det jo ikke noe om du tilkjennegir at du ønsker at forholdet til din samboer skal vare og da kan du jo diskutere/snakke med han om hvordan han også ønsker at ting skal være eller bli?

Vi har jo alle en fortid og vi endrer oss. Jeg er slett ikke den samme i dag som for 25 år siden. Hvis man ikke har evne til å innse at ting/du/jeg endrer oss over tid kommer man ikke langt. Synes faktisk det er fint at du innser at du har vært naiv, gjort dumme ting - det er vel dette du lærer av. Bruk lærdommen, tenk igjennom hvis det er noe du lurer på. Mange skulle gjerne hatt deler av sin fortid ugjort. Vanskelig det, men å legge det bak seg for å starte på nytt - det kan både være deilig og fint på de fleste plan.

Du forteller at du har blitt lurt noen ganger, også økonomisk. Hvis du nå har flyttet sammen med kjæresten din, og du sier du har lært - da hadde det neppe vært så dumt med en samboeravtale, gjerne med et testamente til deres begges fordel. Snakk md kjæresten din om det - det tror jeg er lurt.

Ønsker deg lykke til og en god jul.

Nå blir det litt mer frokostkaffe på meg, starter på kaffetrakteromgang nr 2.

[Gjest Anonymous]

Hva mener du med å eie? Å ha gjeldfri bolig, bil osv?

Det er vel de færreste tredveåringer som har det.

[Gjest starteren]

Hvis du føler at forholdet er verd å bygge på tror jeg du gjør lurt i fortelle. Det meste kommer alltid frem i lyset. Og hvis du velger å fortelle må du jo ikke fortelle ALT og heller ikke alt på en gang. Noe av det du forteller kan du jo fortelle på en måte som blir til din fordel, ikke sant? Dessuten, er du i tvil om hvordan har tar "det" kan og bør du posjonere en smule. Fortelleriveren bør kanskje ikke ta helt overhånd.

Synes nok ikke at du nødvendigvis setter deg selv i et så dårlig lys hvis du forteller noe på en slik måte at han skjønner at selvinnsikten er en smule bedre nå enn den var da. Litt viktig da at du også viser i praksis at selvinnsikten er bedre. Oppi dette gjør det jo ikke noe om du tilkjennegir at du ønsker at forholdet til din samboer skal vare og da kan du jo diskutere/snakke med han om hvordan han også ønsker at ting skal være eller bli?

Vi har jo alle en fortid og vi endrer oss. Jeg er slett ikke den samme i dag som for 25 år siden. Hvis man ikke har evne til å innse at ting/du/jeg endrer oss over tid kommer man ikke langt. Synes faktisk det er fint at du innser at du har vært naiv, gjort dumme ting - det er vel dette du lærer av. Bruk lærdommen, tenk igjennom hvis det er noe du lurer på. Mange skulle gjerne hatt deler av sin fortid ugjort. Vanskelig det, men å legge det bak seg for å starte på nytt - det kan både være deilig og fint på de fleste plan.

Du forteller at du har blitt lurt noen ganger, også økonomisk. Hvis du nå har flyttet sammen med kjæresten din, og du sier du har lært - da hadde det neppe vært så dumt med en samboeravtale, gjerne med et testamente til deres begges fordel. Snakk md kjæresten din om det - det tror jeg er lurt.

Ønsker deg lykke til og en god jul.

Nå blir det litt mer frokostkaffe på meg, starter på kaffetrakteromgang nr 2.

Takk for at du tok deg tid til å svare. Dette var kloke ord som jeg tar til meg. Jeg får fortelle noe, og la det verste ligge inntil videre.

Vi er forresten ikke samboere, men kanskje en gang...

[Gjest starteren]

Hva mener du med å eie? Å ha gjeldfri bolig, bil osv?

Det er vel de færreste tredveåringer som har det.

Nei, jeg mener i det hele tatt å ha egen bolig. Leier, har ikke noen oppsparte midler. Har ikke bil.

[Cata]

Snakk med ham om det! Du trenger ikke nødvendigvis ta med alle "de finere detaljer", men gi ham et innblikk i fortida di så han får bedre forutsetninger for å skjønne det.

Når man innleder forhold i voksen alder, har man gjerne med seg litt "bagasje" i form av erfaringer (som ikke alltid er like gode) og da kan det være greit å ha fortalt litt på forhånd sånn at den andre part får bedre forutsetninger for å skjønne hva som har gjort deg til den du er i dag. :-?

[Gjest Lea]

Jeg sitter på en måte på den andre siden.

Har levd et ganske uproblematisk liv og har fått støtte fra foreldre (forskudd på arv) til å skaffe meg bolig osv.

Min samboer er litt som deg; en litt vanskelig barndom/fortid, ikke mulighet til å skaffe seg bolig. Forskjellen er vel bare at han ikke har blitt lurt økonomisk noen gang.

Jeg hadde ingen problemer med å godta at han ikke eide noe da vi flyttet sammen. Grunnen er nok at han hele tiden har jobbet hardt for å oppnå ting. Han har spart seg opp penger og skaffet seg en godt betalt jobb (etter en fornuftig utdannelse) og vist vilje til å bygge seg opp økonomisk.

Jeg synes derfor at du skal fortelle om bakgrunnen din. Er kjæresten en person med litt empati og forståelse, så tror jeg nok at det går helt greit. Hovedsaken er at du tar litt tak i ting og gjør noe for å komme deg "på beina". La fortid være fortid og begynn på nytt.