Irritert på mamma

[AnonymBruker]

Hei, jeg er snart 20 år nå. Jeg bor hjemme fortsatt fordi jeg skal vente med å flytte ut til jeg begynner på høyskolen. Jeg er så irritert på mamma at jeg føler jeg nesten hater henne.. er dette fordi jeg er innerst inne lei av å bo med henne ? Jeg har egentlig alltid hatt problemer med henne og siden jeg begynte i puberteten. Jeg bare tenkte at det kom til å gå over når jeg ble litt eldre. Hun har liksom ikke vært den beste moren, men hun er ikke fysisk slem. 

Anonymkode: fa30a...7fb

[bobleplast_]

Hvorfor er du irritert på henne? 

For øvrig tror jeg dette er et velkjent fenomen i alle hjem. 20 år oppå hverandre kan få selv den snilleste til å glefse. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Hvorfor er du irritert på henne? 

For øvrig tror jeg dette er et velkjent fenomen i alle hjem. 20 år oppå hverandre kan få selv den snilleste til å glefse. 

Ja det jeg tenker er grunnen, men jeg har egentlig alltid vært irritert på henne, selv om hun er grei mot meg. Jeg glefser og himler med øynene... og jeg klarer ikke å slutte. 

Anonymkode: fa30a...7fb

[Svartedauden]

Tror du bare er dritt lei. Var i samme situasjon etter VGS selv, virket som friåret mitt aldri tok slutt. Det var mas om alt, mas at jeg ikke gjorde nok osv. Når du er 20 år, så er du en voksen person og jeg tror du føler på at hun behandler deg litt som et barn siden du bor hjemme. Situasjonen kommer til å endre seg når du flyttet ut, det gjorde ihvertfall min. Det gikk fra krangling nesten hver dag, til at mamma sendte meldinger og spurte om hva jeg gjorde, at hun var glad i meg osv. 

Det beste tipset  er vel å ligge lavt. Unngå konflikter, unngå å være småfrekk tilbake osv. 

[AnonymBruker]

Det er nå en gang sånn at det er hjemme vi er oss selv mest. Det er som regel mødrene som får mest tyn fra barna, fordi barna VET at mødrene er der uansett, de stikker ikke av og surmuler som venner gjør.

Nå som du er 20 år vil du behandles som en voksen, men da må du også oppføre deg som en voksen. Hva går maset i? rydde, vaske, bidra? Da må du faktisk gjøre de tingene, sånn som andre voksne, ansvarlige må.

Sett deg ned og snakk med moren din, lag kjøreregler for hverdagen, inngå kompromiss dere begge kan leve med. Så gjør du oppgavene dine uten at hun må mase på deg.

Du må yte for å nyte

(Jeg har også en 20-åring i hus, og jeg praktiserer konsekvenser: blir ikke skittentøyet båret inn på vaskerommet, så vasker jeg det ikke. Blir ikke rene klær lagt på plass, blir de liggende på vaskerommet. H*n har egen stue og eget bad, der rydder jeg konsekvent ikke. Men siden jeg ikke rydder, så maser jeg heller ikke. Jeg prøver også å unngå å kommentere rotet og rasket, for det er ikke mitt rot og ikke jeg som ser TV mellom sminke og pizzaesker..).

 

Anonymkode: 8d64d...53b

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har liksom ikke vært den beste moren, men hun er ikke fysisk slem. 

Hva mener du med at hun ikke har vært den beste moren? Har du god grunn til å behandle henne sånn?

Anonymkode: 0ab7c...2d2

[Try2]

Naturens lov er vel som følger: Er du 20 år og fremdeles bor hjemme må du snarest komme deg ut av det.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er snart 20 år nå. Jeg bor hjemme fortsatt fordi jeg skal vente med å flytte ut til jeg begynner på høyskolen. Jeg er så irritert på mamma at jeg føler jeg nesten hater henne.. er dette fordi jeg er innerst inne lei av å bo med henne ? Jeg har egentlig alltid hatt problemer med henne og siden jeg begynte i puberteten. Jeg bare tenkte at det kom til å gå over når jeg ble litt eldre. Hun har liksom ikke vært den beste moren, men hun er ikke fysisk slem. 

Anonymkode: fa30a...7fb

 

Du ser hvem som er problemet?

Fikse det da.

Anonymkode: b2176...e44

[Løvekvinnen1]

1 time siden, sommermorgen skrev:

Tror du bare er dritt lei. Var i samme situasjon etter VGS selv, virket som friåret mitt aldri tok slutt. Det var mas om alt, mas at jeg ikke gjorde nok osv. Når du er 20 år, så er du en voksen person og jeg tror du føler på at hun behandler deg litt som et barn siden du bor hjemme. Situasjonen kommer til å endre seg når du flyttet ut, det gjorde ihvertfall min. Det gikk fra krangling nesten hver dag, til at mamma sendte meldinger og spurte om hva jeg gjorde, at hun var glad i meg osv. 

Det beste tipset  er vel å ligge lavt. Unngå konflikter, unngå å være småfrekk tilbake osv. 

Ja, for det er friår jeg har nå. Og jeg føler jeg liksom ikke får vokst opp så lenge jeg bor hjemme.

[Løvekvinnen1]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nå en gang sånn at det er hjemme vi er oss selv mest. Det er som regel mødrene som får mest tyn fra barna, fordi barna VET at mødrene er der uansett, de stikker ikke av og surmuler som venner gjør.

Nå som du er 20 år vil du behandles som en voksen, men da må du også oppføre deg som en voksen. Hva går maset i? rydde, vaske, bidra? Da må du faktisk gjøre de tingene, sånn som andre voksne, ansvarlige må.

Sett deg ned og snakk med moren din, lag kjøreregler for hverdagen, inngå kompromiss dere begge kan leve med. Så gjør du oppgavene dine uten at hun må mase på deg.

Du må yte for å nyte

(Jeg har også en 20-åring i hus, og jeg praktiserer konsekvenser: blir ikke skittentøyet båret inn på vaskerommet, så vasker jeg det ikke. Blir ikke rene klær lagt på plass, blir de liggende på vaskerommet. H*n har egen stue og eget bad, der rydder jeg konsekvent ikke. Men siden jeg ikke rydder, så maser jeg heller ikke. Jeg prøver også å unngå å kommentere rotet og rasket, for det er ikke mitt rot og ikke jeg som ser TV mellom sminke og pizzaesker..).

 

Anonymkode: 8d64d...53b

Jeg bidrar hjemme uten problemer og er som regel ikke det maset går ut på, men hvis hun ber meg gjøre noe og jeg hadde planer om å gjøre det så blir jeg irritert. For jeg liker ikke det skjema som hun følger. Det er bare uansett hva hun sier, spesielt hvis hun vil bruke tid med meg..

[Svartedauden]

2 minutter siden, Løvekvinnen1 skrev:

Ja, for det er friår jeg har nå. Og jeg føler jeg liksom ikke får vokst opp så lenge jeg bor hjemme.

Du må bare holde ut, skjønner at man vil spre vingene og fly fra redet. Det er nok ikke alle som er skapt for å ha det friåret(jeg var helt klart ikke det). Har du en fulltidsjobb da?? Det var det som reddet meg, at jeg jobber ganske mye. Ellers burde du finne en hobby du kan være litt mer ute osv.

[Løvekvinnen1]

Akkurat nå, sommermorgen skrev:

Du må bare holde ut, skjønner at man vil spre vingene og fly fra redet. Det er nok ikke alle som er skapt for å ha det friåret(jeg var helt klart ikke det). Har du en fulltidsjobb da?? Det var det som reddet meg, at jeg jobber ganske mye. Ellers burde du finne en hobby du kan være litt mer ute osv.

Har 20 %, så jeg jobber et par dager i uken. Sitter egentlig bare på rommet, pga ingen venner heller. Men ja, tror jeg må bare bite tennene sammen.

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe mere? Eller finne noe å fylle dagene med? Så slipper du å kjede deg. 

Anonymkode: 8f00e...d87

[Arabella]

14 minutter siden, Løvekvinnen1 skrev:

Ja, for det er friår jeg har nå. Og jeg føler jeg liksom ikke får vokst opp så lenge jeg bor hjemme.

Du er utakknemlig og selvsentrert. Hva hindrer deg i å flytte? Du blir vel ikke fysisk holdt fast? Gjør du og din mor noe hyggelig sammen? Mødre kan faktisk være hyggelige å være sammen med. Har du en far?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Løvekvinnen1 skrev:

Har 20 %, så jeg jobber et par dager i uken. Sitter egentlig bare på rommet, pga ingen venner heller. Men ja, tror jeg må bare bite tennene sammen.

Tror mora di sannsynligvis er drittlei av å ha en giddalaus 20åring hjemme som er sur og glefser. Flytt ut og få deg litt livserfaring! Betal dine egne regninger, vask din egen dritt og stå for mat og hushold selv i stedet for å forvente at du skal få bo hjemme for du bare vil ha et friår...

 

Anonymkode: 66890...414

[Blackbird]

Kanskje du burde sette deg ned og tenke over at det er din mamma du snakker om. Hun har trolig gjort så GODT hun har kunnet, ut fra sine forutsetninger for deg hele livet. Du er voksen nå. Hun TRENGER IKKE hjelpe deg eller la deg bo hjemme!

Men hun lar deg bo hjemme fordi du trenger et friår. Og dette er takken. Du sitter på rommet og surmuler. Sutrer over at hun er irriterende. Du jobber bare 20%!!!? Det er jo sykt lite? Hvordan har du råd til mat, fritids, klær, transport, hygieneartikler osv?

Betaler du hjemme?

Hjelper du til med forefallende ting, uten å bli spurt? Husvask, støvsuging, oppvask, rydding, mate/gå tur med hunden, måke snø, ta ut søpla....?

Kjøper du egen mat? 

Prøver du å ta tak i den dårlige stemningen hjemme? Kommer med forslag til hyggelige ting dere kan gjør sammen? Jobber med deg selv i forhold til eget humør?

Holder du deg aktiv, fysisk og sosialt?

Kanskje din mor føler seg utnyttet og tatt som en selvfølge av en utakknemlig voksen datter som ikke gjør så mye for å bedre situasjonen selv?

[SesameStreet]

Enig med sistemann. 

[Gjest antbug]

At mamma blir så irriterende at det nesten ikke er til å holde ut er et sikkert tegn på at det er på tide å flytte hjemmefra.

[Gjest making.a.mess]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er snart 20 år nå. Jeg bor hjemme fortsatt fordi jeg skal vente med å flytte ut til jeg begynner på høyskolen. Jeg er så irritert på mamma at jeg føler jeg nesten hater henne.. er dette fordi jeg er innerst inne lei av å bo med henne ? Jeg har egentlig alltid hatt problemer med henne og siden jeg begynte i puberteten. Jeg bare tenkte at det kom til å gå over når jeg ble litt eldre. Hun har liksom ikke vært den beste moren, men hun er ikke fysisk slem. 

Anonymkode: fa30a...7fb

Kanskje hun er lei av deg også. Enten får du bukke og nikke og være takknemlig for at hun huser deg ellers så får du finne deg et eget sted, hvilket er på høy tid. 

[ViljaH]

Kanskje du kan finne tid i kalenderen til å jobbe mer enn 20%. Så slipper du å dingle så mye, og kan betale for eget livsopphold. Du har vært myndig i 2 år. På tide å ta tak.