Spørsmål om autisme hos barn

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på  7 år. Han utredes hos bup men det er ikke klart at det er verken det ene eller andre. Bup synes det er vanskelig å finne ut av han. Altså han er udiagnosert. Noen mener det helt klart er autistiske trekk andre mener at det kan det umulig være fordi han er glad i mennesker. 

Jeg vet hva jeg tenker om dette men vil gjerne ha flere synspunkt og gjerne av noen med erfaringer. 

Kan ett barn med autistiske trekk, autisme eller liknende interessere seg for mennesker? 

Min sønn er veldig glad i mennesker og spesielt voksne, han vil gjerne klemme alle, men han sliter med barn, han klarer ikke å leke med dem, han skjønner ikke hvordan eller hva leker og regler går ut på. Han vil gjerne være med å leke, å blir lei seg når ikke han får til, men han trives med å leke alene og trekker seg ofte tilbake og leker for seg selv. Kan de trekkes begge veier om noen forstår hva jeg mener. Ha ett sterkt ønske om å leke med andre , men å ikke få det til og bli lei seg og føle ensomhet samtidig som han har det greit i eget selskap og leker best alene? 

Anonymkode: 7561b...b6f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de må være svært inkompetente på den BUPen hvis de bruker det at han er glad i mennesker som argument for at han ikke har autisme. 

Jeg har diagnosen Aspergers og jeg er absolutt glad i mennesker. Jeg er kanskje ikke så veldig flink med dem, men jeg er glad i dem, og har noen nære venner som jeg bryr meg mye om, og har god kontakt og kjemi med familien min. Jeg liker å være sosial, men i tilpassede mengder. 

Det er også ganske typisk for noen med autisme å ikke klare å forholde seg til barn på samme alder, men heller forholde seg til voksne og vende seg mot dem. Det er også veldig forståelig at når han ikke får til det sosiale spillet med jevnaldrende vil han bli trukket mot alenelek. Det er misforståelse av diagnosen når man tror at alle med Aspergers/autisme er asosiale. 

TS

Anonymkode: 2ea7a...38b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at de må være svært inkompetente på den BUPen hvis de bruker det at han er glad i mennesker som argument for at han ikke har autisme. 

Jeg har diagnosen Aspergers og jeg er absolutt glad i mennesker. Jeg er kanskje ikke så veldig flink med dem, men jeg er glad i dem, og har noen nære venner som jeg bryr meg mye om, og har god kontakt og kjemi med familien min. Jeg liker å være sosial, men i tilpassede mengder. 

Det er også ganske typisk for noen med autisme å ikke klare å forholde seg til barn på samme alder, men heller forholde seg til voksne og vende seg mot dem. Det er også veldig forståelig at når han ikke får til det sosiale spillet med jevnaldrende vil han bli trukket mot alenelek. Det er misforståelse av diagnosen når man tror at alle med Aspergers/autisme er asosiale. 

TS

Anonymkode: 2ea7a...38b

Haha, lol, herregud, beklager! Aner ikke hvorfor jeg skrev TS nederst, jeg er jo åpenbart ikke TS! 

Hilsen tilfeldig person i tråden!  

Anonymkode: 2ea7a...38b

[Peter007]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på  7 år. Han utredes hos bup men det er ikke klart at det er verken det ene eller andre. Bup synes det er vanskelig å finne ut av han. Altså han er udiagnosert. Noen mener det helt klart er autistiske trekk andre mener at det kan det umulig være fordi han er glad i mennesker. 

Jeg vet hva jeg tenker om dette men vil gjerne ha flere synspunkt og gjerne av noen med erfaringer. 

Kan ett barn med autistiske trekk, autisme eller liknende interessere seg for mennesker? 

Min sønn er veldig glad i mennesker og spesielt voksne, han vil gjerne klemme alle, men han sliter med barn, han klarer ikke å leke med dem, han skjønner ikke hvordan eller hva leker og regler går ut på. Han vil gjerne være med å leke, å blir lei seg når ikke han får til, men han trives med å leke alene og trekker seg ofte tilbake og leker for seg selv. Kan de trekkes begge veier om noen forstår hva jeg mener. Ha ett sterkt ønske om å leke med andre , men å ikke få det til og bli lei seg og føle ensomhet samtidig som han har det greit i eget selskap og leker best alene? 

Anonymkode: 7561b...b6f

Ja den du beskriver kan være autist /asberger. Det er forøvrig I samme spekteret nå.. Jeg ville prøvd få en utredning gjennom et barnehabiliteringsenter f.eks det på Akershus universitetsykehus. Lege henviser. Problemet med BUP er at de skal vite litt om alt. Det blir spedt I større saker.

Kontakt Autismeforringen I Norge for mer informasjon, om vegen videre.

Endret 5. april 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

Min er høytf autist og er glad i mennesker! 

Anonymkode: 1416e...29b

[Gjest GoldenLioness]

Hva i alle dager for noen inkompetente mennesker du har møtt på? Her burde du gå rett tilbake og be dem få seg litt kunnskap. Horribelt at de kan si noe sånt! 

Selvfølgelig kan barn med Asperger/autisme være glad i mennesker. Ofte viser de det mer enn "vanlige" mennesker hvor glad de er i dem fordi de ofte ikke er så flinke til å uttrykke seg så viser de det i form av kos og klemmer. 

Gå tilbake asap og få en annen til å se på saken, her skal ppt på banen og observere barnet på skolen og finne de ut st han har en form for autisme eller andre ting som gjør at han trenger ekstra oppfølging så får han tildelt egen pedagog som er sammen med han så og så mange timer i uken og kan hjelpe han med å forstå de sosiale kodene og hjelpe han med å finne sin plass og få seg venner. Dette burde allerede blitt tatt tak i barnehagen slik at han hadde startet bedre rustet på skolen.

[SesameStreet]

Jeg har det på samme måte som AB. Jeg er glad i mennesker i tilpasset doser, men jeg er nok ikke så flink med dem. Når jeg var yngre så var jeg veldig asosial, men voksne er enklere å forstå enn barn må jeg innrømme så jeg ble ofte trukket mot de voksne både i barnehagen og på skolen. På en eller annen informasjonside om Asperger sto det at det er en myte at folk med diagnosen er asosiale, men de kan gjerne trekke seg vekk fordi de ikke forstår samspillet og mange oppfatter dem som rare eller merkelige. Kan se om jeg finner den igjen. 

Endret 6. april 2017 av SesameStreet

[Gjest making.a.mess]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på  7 år. Han utredes hos bup men det er ikke klart at det er verken det ene eller andre. Bup synes det er vanskelig å finne ut av han. Altså han er udiagnosert. Noen mener det helt klart er autistiske trekk andre mener at det kan det umulig være fordi han er glad i mennesker. 

Jeg vet hva jeg tenker om dette men vil gjerne ha flere synspunkt og gjerne av noen med erfaringer. 

Kan ett barn med autistiske trekk, autisme eller liknende interessere seg for mennesker? 

Min sønn er veldig glad i mennesker og spesielt voksne, han vil gjerne klemme alle, men han sliter med barn, han klarer ikke å leke med dem, han skjønner ikke hvordan eller hva leker og regler går ut på. Han vil gjerne være med å leke, å blir lei seg når ikke han får til, men han trives med å leke alene og trekker seg ofte tilbake og leker for seg selv. Kan de trekkes begge veier om noen forstår hva jeg mener. Ha ett sterkt ønske om å leke med andre , men å ikke få det til og bli lei seg og føle ensomhet samtidig som han har det greit i eget selskap og leker best alene? 

Anonymkode: 7561b...b6f

Selvsagt kan noen interessere seg for mennesker samtidig som de er autister. Min datter er autist og er veldig glad i mennesker. Særlig interesserer hun seg for voksne for de interesserer seg for mer konkrete lettfattelige ting. Barn har det tatt flere år med pedagogisk hjelp å få til å få et bra samspill med. Barn er uforutsigbare, sier ikke alltid hva de har tenkt og bruker fantasien. Fantasi skjønner hun ikke. Da blir lek vanskelig. Ta utredning på habu. Grensene mellom diagnosene er hårfine og det er viktig det blir riktig så skoleundervisningen kan få riktig tilrettelegging. Bup sin fort-fort-ferdig metode har forbedringspotensiale. 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med utredning av Asperger, og tenker stat de gjerne kan trekkes mot andre mennesker, men forstår ikke kodene sammen med andre barn. Med voksne er det lettere fordi de tilpasser seg barnet i større grad, og tar mer hensyn. Det å ikke helt regulere avstand/nærhet kan også være et tegn; altså at han f.x blir veldig nærgående med klemmer etc selv om situasjonen kanskje ikke helt tilsier at det passer. Det med å være uinteressert i mennesker, har jeg gjerne helst hørt fra foreldre med barn som har klassisk autisme. Da er det gjerne vanskeligere å få kontakt, barnet unngår i større grad kroppskontakt, øyekontakt, peker ikke så mye for å få delt oppmerksomhet, har dårligere kroppsspråk og manglende språk. Overgangen mellom "normalitet" (hva nå enn det er) og asperger, er mer flytende, og kan være vanskelig å diagnostisere fordi det i stor grad handler om grad av funksjonsforstyrrelse. Altså at de kan ha mer eller mindre av symptomer, og så må man finne ut om det er i så stor grad at det bør settes en diagnose. Av og til må man ta tida til hjelp for å se hvordan barnet utvikler seg. Det kan handle om barn som er umodne, men som utvikler seg mot normalen etterhvert, selv om de kanskje ikke blir sosiale stjerner, eller de kan sakke akterut i utviklingen sånn at spriket opp til jevnaldrende blir stadig større (kravet til sosiale koder øker etterhvert også, og da kan det bli tydeligere at de ikke mestrer det sosiale spillet), og det blir mer synlig at det bør etter en diagnose.

Anonymkode: 4aa61...874

[AnonymBruker]

Har to Aspergere. Veldig glad i mennesker. Blir overøst med klemmer. Gjerne litt klossete klemmer og i upassende situasjoner, men med mye kjærlighet ♥

Anonymkode: f0514...f9a

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet mye med utredning av Asperger, og tenker stat de gjerne kan trekkes mot andre mennesker, men forstår ikke kodene sammen med andre barn. Med voksne er det lettere fordi de tilpasser seg barnet i større grad, og tar mer hensyn. Det å ikke helt regulere avstand/nærhet kan også være et tegn; altså at han f.x blir veldig nærgående med klemmer etc selv om situasjonen kanskje ikke helt tilsier at det passer. Det med å være uinteressert i mennesker, har jeg gjerne helst hørt fra foreldre med barn som har klassisk autisme. Da er det gjerne vanskeligere å få kontakt, barnet unngår i større grad kroppskontakt, øyekontakt, peker ikke så mye for å få delt oppmerksomhet, har dårligere kroppsspråk og manglende språk. Overgangen mellom "normalitet" (hva nå enn det er) og asperger, er mer flytende, og kan være vanskelig å diagnostisere fordi det i stor grad handler om grad av funksjonsforstyrrelse. Altså at de kan ha mer eller mindre av symptomer, og så må man finne ut om det er i så stor grad at det bør settes en diagnose. Av og til må man ta tida til hjelp for å se hvordan barnet utvikler seg. Det kan handle om barn som er umodne, men som utvikler seg mot normalen etterhvert, selv om de kanskje ikke blir sosiale stjerner, eller de kan sakke akterut i utviklingen sånn at spriket opp til jevnaldrende blir stadig større (kravet til sosiale koder øker etterhvert også, og da kan det bli tydeligere at de ikke mestrer det sosiale spillet), og det blir mer synlig at det bør etter en diagnose.

Anonymkode: 4aa61...874

Her er det store forskjeller. De er like forskjellige som de "ordinære" menneskene. Noe liker, andre ikke klemmer og bli klemt.

[AnonymBruker]

Mennesker med autisme har vanskelig for å tolke sosiale koder (hvor store vansker varierer utifra hvor i spekteret de er). Dette betyr ikke at de ikke liker å være sosiale. 

Jeg tenker at de som trekker seg tilbake og blir mindre sosiale kanskje gjør det fordi de opplever å mislykkes mye i sosiale settinger. 

Selv har jeg en sønn med barneautisme og han er veldig sosial og kontaktsøkende. Men han er kontaktsøkende på sine premisser. Han er kontaktsøkende mot barn og voksne, men kontakt med voksne (eller større barn) er enklere for han enn med små barn. Regner med at det er fordi vi voksne lettere kan tilpasse oss til han enn det små barn kan, fordi vi forstår at han er annerledes. Han er veldig lite skeptisk og oppsøker gjerne fremmede for å holde de i hånda eller lignende- noe som ikke er normalt å gjøre. Dette f.eks er et tegn på at han ikke forstår sosiale koder. 

Mistenker du autisme så vær tydelig på det og KREV at de utreder og ikke bare synser og mener ting. Har bupa dårlig kompetanse på autisme hos dere så be om henvisning til et annet sted med bedre kompetanse, husk vi har fritt behandlingsvalg

Anonymkode: 36278...5f0

[AnonymBruker]

Alle barn med autisme er forskjellige. Og forskjellene mellom autister er faktisk større enn forskjeller mellom oss uten en autist diagnose. Jeg har et søskenbarn med en autismespekter diagnose som alltid kommer å klemmer på meg, når det er passende og upassende. Han/hun sliter med de sosiale kodene til barn og foretrekker selskap fra voksne, har alltid mye å fortelle og snakker hele tiden. Det er viktig å huske at har du møtt et barn med autisme, så har du møtt et barn med autisme. For de er virkelig forskjellige fra hverandre. Har møtt mange autister og de var som natt og dag alle sammen. 

Anonymkode: 31137...7a4

[AnonymBruker]

På 6. april 2017 den 1.00, AnonymBruker skrev:

Haha, lol, herregud, beklager! Aner ikke hvorfor jeg skrev TS nederst, jeg er jo åpenbart ikke TS! 

Hilsen tilfeldig person i tråden!  

Anonymkode: 2ea7a...38b

Det er fordi du har asperger syndrom og er RAR !  

(Neida!)

Det med å foretrekke voksne før barn er klassisk aspergers syndrom i alle fall, og JA barn med aspergers/autisme kan være veldig glad i mennesker og dyr så lenge det er noen som er snille med de. 

Anonymkode: a3d11...76b

[AnonymBruker]

Kan absolutt være aspergers. Jeg skjønne ikke helt hvorfor sønnen din utredes via BUP, skulle tro barnehabiliteringa var rett instans? De har konkrete tester som brukes på barn med aspergers syndrom/høytfungerende autisme. 

Anonymkode: 0b0a7...9dc

[AnonymBruker]

 Begge mine Aspergere fikk diagnosen på Bup.

Anonymkode: f0514...f9a