Sorg over å bli ufør

[AnonymBruker]

1 minutt siden, applestories skrev:

Unge som blir uføre på grunn av psykiske vansker - den største økende gruppen, er den også størst i mindre kommuner?

Det hadde vært interessant å se tall på dette sånn egentlig. Jeg husker jeg leste noe for lenge siden om at det faktisk var lettere å bli ensom og deprimert i urbane strøk enn i desentraliserte strøk. Men forekomsten av tunge psykiatriske lidelser burde jo ikke avhenge av geografisk bosted. Men noe annet er at det er forskjell fra kommune til kommune hvor god oppfølgingen helsetjenesten og NAV gir, og det gir igjen forskjellige muligheter når det kommer til hvorvidt man kommer ut i arbeidslivet. Så selv om tall viste at visse kommuner hadde flere unge uføre som følge av psykiske vansker, så trenger ikke det bety at forekomsten av unge psykisk syke er større, det kan heller vitne om et for dårlig hjelpeapparat. 

(Ikke meg du spurte forresten.) 

Jeg synes det er så vilt trist at noen mennesker velger å spy ut uførehatet sitt i en tråd der TS er vonbroten og opprørt over tilbakemeldingen om at hun skal bli 100% ufør. Har man ikke en smule skam i livet? Eller empati og medfølelse for medmennesker? Dét synes jeg er mer skremmende, enn at vi har et velferdsland der vi tar vare på de syke og svake. 

Anonymkode: 61037...712

[AnonymBruker]

Man skal da ikke slutte å leve selv om man blir uføretrygdet. Jeg forstår godt det TS beskriver, ingen ønsker jo å stå utenfor arbeidslivet. Jeg har vært ufør i snart to år, og det var både en lettelse (fast inntekt betyr at jeg kunne få lån og kjøpe egen bolig) men samtidig en sorg, fordi det var et bevis på at jeg er udugelig.. 

Jeg prøver å fylle dagene mine med ting jeg liker å gjøre. Jeg tror at man som ufør lett kan få psykiske problemer, på grunn av sorg, at man ikke har noe å gå til og fordi man føler seg ubrukelig og står utenfor samfunnet. Jeg er overbevist over at man trenger å fylle dagene med noe man liker - og klarer - å gjøre. Selv gjør jeg noe frivillig arbeid for en organisasjon, som jeg styrer helt selv hvor mye og når jeg vil gjøre det. Jeg har også funnet hobbyer som jeg kan drive med selv om jeg ikke er i form, for eksempel hekler jeg mye og spiller et instrument. 

Det du selv foreslår om å gjøre frivillig arbeid tror jeg er kjempelurt. Du kommer deg ut, du får møtt andre mennesker og ikke minst føler du at du er til nytte og gjør noe viktig. Det er en følelse man sjelden får når man ikke er i jobb. Ønsker deg masse lykke til, og håper du klarer å skape et liv du selv føler er verdt å leve, selv om du ikke kan jobbe. 

Anonymkode: 2ea6b...f52

[AnonymBruker]

Sorg? Du skal jo være sjelglad for at du har fast inntekt nå. Jeg sliter med muskelsykdom, store smerter som hindrer meg i hverdagen, men jeg får ikke aap engang og ikke kan jeg jobbe. Så jeg lever på mannen min pga navsystemet! Vær glad du!!

Anonymkode: e159d...03f

[AnonymBruker]

Sorg over å være ufør??

Tvertimot. Jeg så litt negativt på det til å begynne med, men skjønte fort at jeg måtte vri det til min fordel. Måtte fokusere på de gode tingene som: Har ubegrenset fri, fast lønn livet ut, massevis av fritid jeg kan bruke på meg selv, alt stress er borte, kan legge opp dagene helt som jeg selv ønsker.

I tillegg gikk det sport i det å være ufør. Som når folk sier: "Du ufør? Du ser da så frisk ut"? Da svarer jeg noe som: "Ja, rart det der" eller "Ja, det er ikke alle som forstår dette" Da får jeg ofte oppfølgningsspørsmål som: "Hva feiler det deg da"? Svarene kan være: "Det er i grunnen veldig komplisert" eller "Det er en meget lang historie" eller "Det må jeg nesten få ha for meg selv". Dette self om jeg ikke vil ut med det til nysgjerrigperer, da:-).

For meg var det et paradis å bli ufør. Alt falt på plass da, og jeg kunne konsentrere meg om meg selv og det positive i det:-):-)

Anonymkode: 56a30...754

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har kjempet meg tilbake til jobb etter mange år på aap. Livet mitt består i jobb og veldig tidlig til sengs. Lørdag funker jeg ikke. Søndag er bedre så da får jeg gjort litt i huset. Det sosiale livet er nesten ikke-eksisterende. Jeg orker å lage middag kanskje 2 dager i uka. Ikke uvanlig å ikke spise når jeg kommer hjem fra jobb fordi jeg er for sliten. Jeg har sluttet å lese bøker og å se på TV. Vi kan nok mer snakke om eksistens og ikke livskvalitet. I følge noen her så er jeg et fullverdig medlem av Norge for jeg jobber og betaler skatt. Livskvalitet er oppskrytt.

En stor klem til TS som må finne seg et nytt ståsted i livet.

Anonymkode: 017e9...0eb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sorg? Du skal jo være sjelglad for at du har fast inntekt nå. Jeg sliter med muskelsykdom, store smerter som hindrer meg i hverdagen, men jeg får ikke aap engang og ikke kan jeg jobbe. Så jeg lever på mannen min pga navsystemet! Vær glad du!!

Anonymkode: e159d...03f

Da er det vel heller legen som ikke har skrivd god nok erklæring på deg. Forsøk å skifte fastlege og gå gjennom utredning på nytt. Du kan sæke sosialstøtte i mellomtiden

Anonymkode: 0af97...0f2

[applestories]

På 8.4.2017 den 19.55, AnonymBruker skrev:

Da er det vel heller legen som ikke har skrivd god nok erklæring på deg. Forsøk å skifte fastlege og gå gjennom utredning på nytt. Du kan sæke sosialstøtte i mellomtiden

Anonymkode: 0af97...0f2

Dersom man er gift har ektefelles forsørgingsplikt. Det har man ikke dersom man "kun" er samboere.

[AnonymBruker]

16 timer siden, applestories skrev:

Dersom man er gift har ektefelles forsørgingsplikt. Det har man ikke dersom man "kun" er samboere.

Man har fortsatt krav på AAP ved sykdom. Med mindre noe har endret seg i reglene som jeg ikke har fått med meg

Anonymkode: 0af97...0f2

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg TS? 

Det har gått noen år nå, er sorgen over å bli uføretrygdet der i like stor grad nå? Jeg selv har nettopp fått den beskjeden du har fått, og jeg synes det er helt forferdelig. Legen og NAV forsøker å fortelle meg at dette er positivt, og vil gjøre at livet kan bli enklere, og at ting kan endres. Men det er vanskelig å se, alt jeg trodde livet skulle bli ... ble det ikke. Men kanskje jeg lager nye drømmer etter hvert, men det er tungt å ta inn. 

Anonymkode: b89e9...4e1