Hvordan holde ut stram økonomi?

[AnonymBruker]

Vi kommer de neste to årene til å leve på et  "stramt" budsjett. Jeg skriver stramt i annførrselstegn for jeg vet jo at det er mange som har strammere budsjett enn oss, men for oss er det stramt. Vi gjør dette for å betale ned mest mulig av lånet på vår gamle leilighet før vi flytter inn i vår nye. Vi er to voksne og til sommeren får vi ett barn. Tenker at små babyer og ettåringer ikke merker at mor og far lever på et "stramt" budsjett, så vi vil heller gjøre det nå og få bedre råd i fremtiden da barnet kan merke det mer. 

Men nå har vi levd sånn i 2 mnd. og det er så sykt dritt! Føler jeg sjeldent får kost meg og aldri får vært spontan slik jeg har pleid. Føler jeg tenker på penger og budsjett hele tiden. Jeg våkner om natten og tenker på det. I tillegg føler jeg at det er jeg som drar "motivasjons lasset." Samboer er enig i planen vår, men det er jeg som må minne oss på at vi ikke skal bruke så mye, jeg må motivere han og det er jeg som må planlegge innkjøp etc. 

Er så redd for å miste motivasjonen og bare sprekke. Hvordan greier dere andre det?

Anonymkode: 8db37...e45

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor strengt dere må ha det, eller forbruket deres før. Men dere vet at det er for bare 2 år. Og tiden med en baby, er vel den tiden man, aldri går ut, reiser ikke osv. En naturlig tid, og faktisk bruke lite penger.

Jeg er selv enslig mor, som lever under fattigdomsgrensen. Og grunnet kroniske sykdommer, så må jeg ha det sånn resten av livet. Og man lærer seg etter hvert hva som er viktig, hvor kan jeg stramme inn, for å få det jeg ønsker. Jeg kan fint leve på ris, linser, havregrøt og frossen brokkoli i 3 uker.  Og dermed bruke penger på noe annet. Mens andre igjen, kjøper nesten aldri klær, for de vil ha god mat.

Og hva med å kjøpe brukt, hvis det er noe dere trenger, eller ønsker dere?

Anonymkode: dcb1b...15f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet ikke jeg hvor strengt dere må ha det, eller forbruket deres før. Men dere vet at det er for bare 2 år. Og tiden med en baby, er vel den tiden man, aldri går ut, reiser ikke osv. En naturlig tid, og faktisk bruke lite penger.

Jeg er selv enslig mor, som lever under fattigdomsgrensen. Og grunnet kroniske sykdommer, så må jeg ha det sånn resten av livet. Og man lærer seg etter hvert hva som er viktig, hvor kan jeg stramme inn, for å få det jeg ønsker. Jeg kan fint leve på ris, linser, havregrøt og frossen brokkoli i 3 uker.  Og dermed bruke penger på noe annet. Mens andre igjen, kjøper nesten aldri klær, for de vil ha god mat.

Og hva med å kjøpe brukt, hvis det er noe dere trenger, eller ønsker dere?

Anonymkode: dcb1b...15f

Huff nå får jeg litt dårlig samvittighet når du skriver det. Vi skal selvsagt ikke klage på 2 år. Så flink du er, og takk for svar! 

Vi kan spise godt og kjøpe det vi trenger, men har liten mulighet for å være spontan. Vi må planlegge det vi skal kjøpe og prioritere mye mer enn det vi har vært vandt til. Det er jo en vanesak, men det er tøft å omstille seg, og jeg mister innimellom motivasjonen...

 

ts

Anonymkode: 8db37...e45

[AnonymBruker]

Spør meg selv om jeg virkelig trenger den tingen, og hva jeg vil tenke om et år, om jeg brukte masse penger på dette (da er nøkkelen å føre regnskap og skrive ned alt man bruker, så man ikke bare kan fortrenge sløsing og dumme innkjøp). Hva er vel noen få måneders ubehag, for å innarbeidet gode vaner man er godt tjent med resten av livet?

Og husk: "Perfect is the enemy of good". Fokuser på hvor bra du egentlig har det og kjenn på den følelsen, istedet for å tenke på alt du ikke har.

Anonymkode: d823b...3fb

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff nå får jeg litt dårlig samvittighet når du skriver det. Vi skal selvsagt ikke klage på 2 år. Så flink du er, og takk for svar! 

Vi kan spise godt og kjøpe det vi trenger, men har liten mulighet for å være spontan. Vi må planlegge det vi skal kjøpe og prioritere mye mer enn det vi har vært vandt til. Det er jo en vanesak, men det er tøft å omstille seg, og jeg mister innimellom motivasjonen...

 

ts

Anonymkode: 8db37...e45

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. For dere så er det en stor endring, og en vanesak. Selv om dere har nok til alt dere trenger. Og samme hvor ille man har det, finnes det alltid noen som har det verre. Men man må jo få lov til, å ha det vondt og klage uansett.

Anonymkode: dcb1b...15f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spør meg selv om jeg virkelig trenger den tingen, og hva jeg vil tenke om et år, om jeg brukte masse penger på dette (da er nøkkelen å føre regnskap og skrive ned alt man bruker, så man ikke bare kan fortrenge sløsing og dumme innkjøp). Hva er vel noen få måneders ubehag, for å innarbeidet gode vaner man er godt tjent med resten av livet?

Og husk: "Perfect is the enemy of good". Fokuser på hvor bra du egentlig har det og kjenn på den følelsen, istedet for å tenke på alt du ikke har.

Anonymkode: d823b...3fb

Tusen takk for tips! Det skal jeg virkelig prøve. For det meste av det man kjøper er jo gjerne ting man ikke sitter igjen med i ettertid, å spare nå er det som kommer til å gi oss noen verdi...

 

ts

Anonymkode: 8db37...e45

[AnonymBruker]

Å leve på et stramt budsjett er kjipt. Man kan nok utrette mye med positiv tenkning. Husk også på at det stramme budsjettet er et midlertidig tiltak for å kunne få det bedre i fremtiden.

Anonymkode: 28435...c79

[AnonymBruker]

Du må ha lyst å bedre økonomien din. Det er første forutsetning for å lykkes.

Er trangen din til å kjøpe spontant for å få et "kick" større enn gleden over ordnet økonomi?

Anonymkode: a699a...903

[AnonymBruker]

Er vel litt samme som når en skal starte å gå ned i vekt. Motivasjonen må være der, må sette seg gode mål og vaner må endres over tid. Men da anbefaler de jo gjerne at en spiser godteri f.eks. bare på lørdager. Så kanskje dere kan sette av litt av pengene til noe som gir dere den kose-følelsen? Hva dette er må dere finne ut av, men det trenger jo ikke være dyrt. Kanskje 200 kr til kino en måned eller gå ut og spise? 

Anonymkode: 403a6...100

[Gjest Vinglepetra]

Mitt beste tips er å ta ut kontakter og bare bruke det du har tatt ut, legg igjen bankkortet hjemme. Da greier hvertfall jeg å prioritere mine kjøp bedre, samtidig som jeg automatisk bruker mindre. 

Jeg kan forstå at det er kjipt akkurat nå, ettersom dere sikkert er vant til å bruke mer penger, men jeg er sikker på at dere venner dere til det etterhvert. Tenk at dette er for barnets beste, han/hun trenger foresatte med stabil økonomi og gode økonomiske forutsetninger. Prøv også å finne gleden i ting som ikke koster penger, som tur i skogen, se en god film, etc. 

 

[Grønt blad]

Jeg tenker gjennom om jeg virkelig trenger tingen. Tenker deretter på lånet og det blir betalt ned raskere. Leker meg innimellom i lånekalkulatorer og ser hvor mye en liten sum utgjør på sikt.

Om dere kan, anbefaler jeg dere å sette av en liten morro-sum i måneden til noe dere liker å gjøre, f.eks. gå på kino, drikke vin ute eller bestille take away. Dere bestemmer selv om dere vil planlegge bruken av pengene eller om dere vil ta det spontant en gang. Det kan hjelpe på motivasjonen og ikke gjøre det uutholdelig.

[AnonymBruker]

På 5.4.2017 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Vi kommer de neste to årene til å leve på et  "stramt" budsjett. Jeg skriver stramt i annførrselstegn for jeg vet jo at det er mange som har strammere budsjett enn oss, men for oss er det stramt. Vi gjør dette for å betale ned mest mulig av lånet på vår gamle leilighet før vi flytter inn i vår nye. Vi er to voksne og til sommeren får vi ett barn. Tenker at små babyer og ettåringer ikke merker at mor og far lever på et "stramt" budsjett, så vi vil heller gjøre det nå og få bedre råd i fremtiden da barnet kan merke det mer. 

Men nå har vi levd sånn i 2 mnd. og det er så sykt dritt! Føler jeg sjeldent får kost meg og aldri får vært spontan slik jeg har pleid. Føler jeg tenker på penger og budsjett hele tiden. Jeg våkner om natten og tenker på det. I tillegg føler jeg at det er jeg som drar "motivasjons lasset." Samboer er enig i planen vår, men det er jeg som må minne oss på at vi ikke skal bruke så mye, jeg må motivere han og det er jeg som må planlegge innkjøp etc. 

Er så redd for å miste motivasjonen og bare sprekke. Hvordan greier dere andre det?

Anonymkode: 8db37...e45

Er dette noe dere må, eller noe dere selv har valgt å gjøre?

Umiddelbart høres det ut som dette er noe dere helt frivillig selv har valgt å gjøre, men så går det inntrykket raskt over når jeg leser videre. 

Og er det virkelig slik at dere begge to har valgt dette? - det høres ikke helt slik ut når du føler du må springe etter og sørge for at han ikke bruker penger. 

Har du skrudd skruen alt for hardt til? 

Hva mener du med å være spontan? Er det en kaffe med venninner, eller er det å bruke tusen kroner på å shoppe ting dere faktisk ikke trenger?

Anonymkode: 1f7d7...f70

[Scherbatsky]

Jeg har levd stramt så lenge jeg har stått på egne bein (altså, vært voksen og bodd for meg selv), og også noen få år i barndommen. Mine foreldre gjorde det alltid til en konkurranse. Høres rart ut, men de prioriterte at vi alltid skulle gjøre noen moro-ting (svømmehallen på fredager, en liten bilferie om sommeren etc), og derfor konkurrerte de litt med seg selv (for å konkurrere med andre er noe dritt, som ingen bør gjøre). De hadde alltid sparekonto de satt inn på, om det så var 100 kroner i mnd på det mest nøkterne, alt hjelper. Hvordan kunne de få middagene enda billigere, hvor mye trengte man egentlig, hvordan sparte man strøm på best mulig måte etc. Og dette var før internett var veldig utbredt og med en litt annen norsk samfunnsøkonomi (90-tallet), så det var lite av nettsider og slikt å bli inspirert av.

Den tankegangen har jeg tatt med meg videre. Å finne ut hva trenger man egentlig, og hva er alle disse små-utgiftene som koster. Jeg la f.eks alltid av litt ekstra penger på regnings-kontoen, og betalte regningene med en gang, slik at jeg visste det var gjort og det var ute av hodet mitt (det var best for meg). Bare å kunne kjøpe sushi og en god flaske vin kan gjøres til kos. Kanskje dere kan ha en strømmetjeneste og lage koselig kino-aften hjemme i egen stue? Skriv en liste, fysisk, på papir, over hva som er viktig for dere. Begge to, og bli enige om noen ting som skal beholdes. For noen kan f.eks å kjøpe kaffe på vei til jobb være det man velger å unne seg, men det er mye penger å spare der hvis man vil. Samme med blad-abonnement, strømme-abo etc. Finn ut hva som er viktig for dere, og hva dere kanskje klarer dere uten en periode. Alle småting kan både være dumme utgiftsposter og store hverdagsgleder, det er så forskjellig fra person til person. Sett av en ettermiddag til å gå gjennom. Se etter medlemsskap og tilbud, og meld dere på nyhetsbrev der det er relevant for dere. Nå er det jo også påske, og mange butikker har syke tilbud. Er det noe dere vet dere bruker, som vil vare, så benytt dere. 

Nå har dere valgt å gjøre dette for familien, og dere vet det er midlertidig. Det kan jo bli en spennende tid der dere lærer mye om hverandre. Mine foreldre sier den tiden på mange måter var den beste, fordi de samarbeidet og fant hverandre på en annen måte enn når ting gikk veldig greit. Vi blei også veldig sammensveisa som familie.

Lykke til!

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette noe dere må, eller noe dere selv har valgt å gjøre?

Umiddelbart høres det ut som dette er noe dere helt frivillig selv har valgt å gjøre, men så går det inntrykket raskt over når jeg leser videre. 

Og er det virkelig slik at dere begge to har valgt dette? - det høres ikke helt slik ut når du føler du må springe etter og sørge for at han ikke bruker penger. 

Har du skrudd skruen alt for hardt til? 

Hva mener du med å være spontan? Er det en kaffe med venninner, eller er det å bruke tusen kroner på å shoppe ting dere faktisk ikke trenger?

Anonymkode: 1f7d7...f70

 Vi har valgt det. Vi har satt oss ned laget en felles plan Og blitt enige. Det er likevel jeg som må være drivkraften da samboer fort mister motivasjonen og tenker at 'det er ikke så farlig'...

med spontan mener jeg ta en middag ute, gå på kino etc. 

 

Ts

Anonymkode: 8db37...e45

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Vi har valgt det. Vi har satt oss ned laget en felles plan Og blitt enige. Det er likevel jeg som må være drivkraften da samboer fort mister motivasjonen og tenker at 'det er ikke så farlig'...

med spontan mener jeg ta en middag ute, gå på kino etc. 

 

Ts

Anonymkode: 8db37...e45

Kan det tenkes at dere (eller i praksis du) har tatt strupetak på dere selv? 

Kan det tenkes han har sagt "ja" fordi han oppfattet at det var det eneste riktige svaret, og at du ville mykne litt opp underveis?

Hva er konsekvensen dersom dere (les: du) letter littegrann på det dere begge tydeligvis opplever som en tvangstrøye og ikke som en motivasjon?

Anonymkode: 1f7d7...f70

[AnonymBruker]

Det er jo bare å slutte å kjøpe noe annet enn mat og det aller mest nødvendige. Dere har jo sikkert alt dere trenger ellers, så jeg skjønner ikke problemet? Men irriterende hvis du må minne han på det da, han må jo være like motivert som deg.

Det er altså bare å gjøre andre ting enn å kjøpe ting når man kjeder seg. Klarer du det ikke, har du aldri hatt dårlig råd.

Anonymkode: 689b9...b31