Når de utadvndte "tar" vennene.

[AnonymBruker]

Jeg har kjempet mot min sjenanse hele tiden. Hele mitt 25 år lange liv har jeg slitt med å stole på og jeg har slitt med å få venner. Jeg har som oftest fått rollen som utenfor. 

Så, har det skjedd der jeg har kommet på nye steder, med blanke ark, at jeg har tatt meg kraftig sammen og skaffet kontakt. Kunne bli sliten noen ganger, men det er så vondt å havne utenfor. 

Noe annet er at når jeg har følt jeg har fått god kontakt med noen, følte jeg de var ganske like. Litt stille og sånn, men så ble de plutselig super utadvndte når de treffer andre utadvndte. 

Nå skjer det igjen, irriterende nok, skal en utadvendt person ha kontakt med hun nye som har flyttet inn her. Jeg har vært her alene litt nå, så vi fikk god tid til å bli litt kjent. Men så kommer de andre hjem, og nå skal de drive og menge seg rundt henne og prate hele tiden!  Og jeg er redd jeg blir utenfor igjen. Selvfølgelig bestemmer ikke jeg hvem andre skal være med, men det er bare så jævla irriterende at jeg alltid havner i samme rollen og jeg er livredd jeg bare er fldt sånn. 

Anonymkode: adcb4...e5e

[fuglekvitter__]

Hva da? "Tar" dem og sliter dem ut? I såfall får man fortsette å gjøre borgerplikten sin å si i fra til folk om dem.  

[Gardermobanen]

Trist å lese og fint du i hvert fall prøvde å bli venn med hun nye som flyttet inn. Men når hun heller ville være venn med noen andre så må du jo nesten bare forsøke å få nye venner. 

 

 

Endret 6. april 2017 av Gardermobanen

[prill]

Kanskje har dette en sammenheng med at du er redd for å havne i den rollen, og at du dermed konkluderer litt for fort med at nå har du havnet der igjen? Fortsett med å prøv å ta kontakt med andre mennesker, og jobb med å akseptere den du er. Du har dine kvaliteter, slik som andre har sine. Kanskje er du en god lytter, behagelig å være sammen med, eller kanskje er du kjempeflink med klær eller god til å bake?

Hva gjør du når du møter mennesker du liker godt, sier eller gjør du noe for å vise at du setter pris på selskapet deres? Folk liker folk som liker dem, stort sett. Og for oss introverte er ikke det letteste i verden å vise det, men vi kan gjøre det på vår egen måte, litt i det små. Så vil det lykkes etterhvert, men det tar litt lengre tid enn for de veldig utadvendte. Så ikke sitt på gjerdet og vent på andre, men fortsett å ta initiativ, og vær nysgjerrig på andre mennesker! Og husk at du trenger ikke bli venn med alle heller, noen trives man jo ikke like godt med og det er helt naturlig.

[Daria]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skjer det igjen, irriterende nok, skal en utadvendt person ha kontakt med hun nye som har flyttet inn her. Jeg har vært her alene litt nå, så vi fikk god tid til å bli litt kjent. Men så kommer de andre hjem, og nå skal de drive og menge seg rundt henne og prate hele tiden!  Og jeg er redd jeg blir utenfor igjen. Selvfølgelig bestemmer ikke jeg hvem andre skal være med, men det er bare så jævla irriterende at jeg alltid havner i samme rollen og jeg er livredd jeg bare er fldt sånn. 

Anonymkode: adcb4...e5e

Selvfølgelig vil de andre også bli kjent med dette nye mennesket de bor sammen med, det er da bare naturlig (og normal høflighet). Men det er jo ikke sånn at fordi hun nå prater med de andre vil hun ikke lenger snakke med deg? De fleste av oss klarer å ha flere venner, at jeg blir kjent med nye mennesker påvirker ikke eldre vennskap - det er plass til mange venner i livet mitt.

Jeg var litt som deg da jeg var yngre, men jeg innså etterhvert at problemet lå hos meg, ikke hos alle andre - og at det bare var jeg som kunne gjøre noe med det. Så jeg tok meg selv i nakken, tvang meg til å ta initiativ til å snakke med folk, også de jeg ikke kjente, ta ordet i samtalen uten å vente på at andre skulle inkludere meg. Det er vanskelig, men blir lettere etterhvert - fake it til you make it.