Vi lever i den beste tiden folkens!

[AnonymBruker]

Framtiden på lang sikt ser ikke lys ut hverken for menneskeheten eller jorda. Det er nå vi lever og det er nå det er på topp. Det går nedover igjen, tilslutt finnes det bare liv i havet igjen. Det siste livet på jorda vil ikke være så ulikt det første livet på jorda. En enkel encellet organisme. 

Jordens skjebne er mørk. Den vil bli stekt, brent og sprengt i fillebiter. Menneskene på denne planeten vil være for lengst dødd ut. Om det kommer til å finnes mennesker andre steder vet vi ikke. 

Det er solen som gir jorden liv, og det er solen som til slutt tar knekken på oss. Den brenner ikke evig.

Strålingen fra solen øker langsomt etter hvert som den bruker opp hydrogenet som får den til å gløde. Om 500 millioner år er det jorden blitt så stekende het at ingen planter og dyr kan overleve på tørt land.

Oppvarmingen fortsetter, og om tre-fire milliarder år koker hav og innsjøer bort. Samtidig forsvinner mye av atmosfæren ut i rommet. Dette betyr slutten for alt liv. 

Jorden finnes fortsatt, men den er glohet, brunsvidd og knusktørr.

Så begynner solen å vokse.

Om 5,5 milliarder år er den blitt til en rød kjempestjerne, 250 ganger større enn nå, og sluker jorden og planetene innenfor.

Om 6,5 milliarder år kommer finalen.

Kjempesolen begynner å pulsere, og eksploderer i et kjempesmell. En enorm lysende sky brer seg utover i rommet. Det som er igjen av jorden, er en del av denne stjernetåken.

Midt inni tåken skinner en liten hvit dvergstjerne, som langsomt kjølner og blir svakere og svakere. 

Den siste resten av jorden slik vi kjenner den, kan være en romsonde som seiler mellom stjernene.

I 1977 skjøt NASA opp Voyager 1 og 2. Hensikten var å utforske solsystemet og verdensrommet utenfor. Voyager 1 er nå på vei mot stjernen Gliese, og så langt unna oss at sollyset bruker nesten 17 timer på å nå frem til den. Lenger unna enn noe annet menneskeskapt objekt.

 

Begge Voyager-sondene har en god gammeldags LP-plate av gull med seg.

På den ene siden er det symboler som forteller hvordan platen skal spilles av. På den andre er det lyder fra jorden.

Kanskje blir musikk, barnegråt, og stemmer alt som en gang er igjen av menneskeheten?

 

Både trist og spennende og tenke på. Trist at alt en gang tar slutt. Spennende om det kommer til å leve mennesker eller annet liv andre steder. Jeg tror på liv andre steder. Når det kom liv til jorden så kan det komme liv andre beboelige planeter. Hvem vet? Kanskje det utvikler seg til mennesker sånn som her? Hvorfor ikke? Kan ikke bare være jorden som var så heldig med livet som utviklet seg så mye. Uansett har jorden nådd toppen på utviklingen. De vil bare gå nedover. Så vi mennesker skal nyte livet så godt vi kan og leve i denne fantastiske tiden for jorden. Nei ikke alle har det fantastisk og hvorfor det er blitt sånn vet vi ikke. Livet er urettferdig men sånn er det bare. 

Kommer menneskeheten noen gang til å flytte fra jorden? 

Om etterkommerne våre en gang skulle forsøke å flytte fra jorden er det slett ikke sikkert at det er mulig. Det er langt til nærmeste stjerne, Proxima Centauri. Lyset fra den bruker fire år og fire måneder på å nå oss.

Reiser vi like fort som Voyager-sondene tar turen 72.000 år. Snur vi oss og ser bakover, er det over halvparten av tiden vi mennesker har eksistert.

Det er sannsynligvis enda lenger til en stjerne med en planet som kanskje er beboelig.

Vi har heldigvis noen tusen år på å pønske ut en løsning.

 

Verdens ende kan også komme i form av en naturkatastrofe. Et enormt vulkanutbrudd eller en asteroide kan fylle atmosfæren med så mye røyk og støv at klimaet endres over natten.

Asteroiden som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden var ti kilometer stor. Den neste store asteroiden vi vet kan treffe jorden har fått navnet 1950 DA, og er omtrent en kilometer i diameter. Så store asteroider treffer jorden en gang hvert 500.000 år i gjennomsnitt, og er store nok til å lage en verdensomspennende katastrofe.

Menneskeheten må altså håndtere tusen slike asteroider før jorden blir for varm for oss om 500 millioner år.

1950 DA passerte oss trygg avstand i 2001, og passerer igjen i 2032. Men den 16. mars 2880 viser enkelte beregninger at sjansen er 1/300 for at asteroiden treffer oss.

Uansett er det nå vi lever. I jordens høydepunkt. 

Som en fyr sier "Vi bor på et fantastisk sted i en fantastisk tid. Det er sunt for folk å forstå hvilken skatt dette er i tid og rom, og å sette pris på og beskytte miljøet så mye som mulig"

Er det ikke spennende å tenke på? 

Anonymkode: 534df...cfa

[Djungelvrål]

Jeg bekymrer meg ikke så veldig om hva som skjer med jorden om 500 millioner år, jeg må innrømme det. 

[AnonymBruker]

Jeg derimot, vil gjøre alt jeg kan for å sørge for at jorda holder seg sunn og at andre mennesker kan leve her i fremtiden uten at våre feil har ødelagt for dem. Vi må leve mer bærekraftig, det er en selvfølge å ta vare på planeten vår.

Anonymkode: 57b9b...eeb

[AnonymBruker]

Å bekymre seg om hva som skjer med jorda om noen milliarder år når sola etterhvert bruker opp sitt brennstoff er en avsporing, for om mennesker skulle eksistere da så har man ganske sikkert utviklet teknologi til å motvirke dette. Det er utenkelig i dag, men husk at moderne mennesker bare har eksistert i noen tusener av år totalt sett, får man noen milliarder av år på seg kan mye skje. 

Langt mer truende på kortere sikt er de andre naturkatastrofene, som f. eks. jordskjelv, supervulkaner, asteroider i bane osv. Og ikke minst det mennesker selv bidrar med av forurensning. Det er dette som haster mest og som må løses først. 

Anonymkode: 63b9c...3e6