Er medisinutdanningen verdt det?

[AnonymBruker]

Jeg har et brennende ønske om å studere medisin, og håper på opptak til høsten. Satser på utlandet, da jeg ikke har så høyt snitt som de krever her i Norge.

Har tidligere 2 x 1 år studie og 2 år på økonomi. 

Medisinstudiet er 6 år, og med kun rett til støtte i 4 år. I og med det er billigere i utlandet, og jeg kan tjene penger på sommerjobb så vil det gå hvis jeg lever et sparsommelig liv. 

I dag var det derimot et familiemedlem som spurte meg om det var verdt det. For jeg ville ikke få barn før jeg minst var 35 år, jeg ville ende opp med studiegjeld over en million, og muligheten for å kjøpe bolig med lav lønn var umulig. 

Jeg har så enormt lyst til å få dette til, og dette har vært drømmen siden ungdomsskolen men det er først nå jeg våger å ta steget. Men er jeg dum som ikke tenker mer som mitt familiemedlem og burde tenke mye mer fornuftig, eller skal jeg satse på drømmen og ta livet som det kommer?

HJELP  

Anonymkode: 40106...be4

[AnonymBruker]

Veldig mye konkurranse om turnusplassene. Jeg har de siste 2 åra bodd med 4 medisinstudenter, alle som gikk på siste år (kollektiv). Fra det jeg hørte, var det hardt marked for unge. 

Når du først er ferdig med turnus, så skal det vist ikke være så tungt å få seg jobb. Men da må en belage seg på å kanskje bo i distriktene noen år. 

Anonymkode: b63ec...672

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Veldig mye konkurranse om turnusplassene. Jeg har de siste 2 åra bodd med 4 medisinstudenter, alle som gikk på siste år (kollektiv). Fra det jeg hørte, var det hardt marked for unge. 

Når du først er ferdig med turnus, så skal det vist ikke være så tungt å få seg jobb. Men da må en belage seg på å kanskje bo i distriktene noen år. 

Anonymkode: b63ec...672

Takk for svar

Har også forstått det er tøff konkurranse. Jeg er heldigvis villig til å flytte hvor som helst og håper det er en fordel

Anonymkode: 40106...be4

[AnonymBruker]

Ville ikke bekymret meg så mye om studiegjelden.

Så fort du er ferdig og kommer deg i jobb blir ikke penger et problem.

Anonymkode: 9ead9...7cc

[AnonymBruker]

Har f.eks lest at noen kommuner i Finnmark sliter med å holde på fastlegene sine. Porsanger, Tana, osv. 

Skjønner godt at det kan være jævlig trasig å bo på slike plasser (er selv fra Øst-Finnmark, måtte ha fått mye penger for å flytte tilbake), spesielt om du ikke kjenner noen, har noe nettverk, osv. Også er jo stillingen så stor at du knapt får fritid til å reise, om det skulle være ønsket. 

Min fastlege var sørfra, og han tjente veldig bra. Mest fordi han jobbet nærmest døgnet rundt. (Om det skulle skje noe)

Anonymkode: b63ec...672

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig mye konkurranse om turnusplassene. Jeg har de siste 2 åra bodd med 4 medisinstudenter, alle som gikk på siste år (kollektiv). Fra det jeg hørte, var det hardt marked for unge. 

Når du først er ferdig med turnus, så skal det vist ikke være så tungt å få seg jobb. Men da må en belage seg på å kanskje bo i distriktene noen år. 

Anonymkode: b63ec...672

For meg og de jeg studerte med var det faktisk omvendt. Vi fikk lett turnusplasser, men slet lenge (og sliter enda) med å få fast jobb. Det er mange om benet nå. 

Anonymkode: 85824...ada

[AnonymBruker]

Så klart det er verdt det om det har vært en drøm så lenge. Tenk å angre på noe sånt liksom. Barn kan man strengt tatt få under utdanning og 35 er nå en ganske normal alder å få første barn, studiegjeld løser seg om du er lege. Jeg ville satset :-)

Anonymkode: 9cba9...05f

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen!

Jeg synes heller ikke at 35 år er så sent og har forsatt 30 år igjen av arbeidslivet. Tvilen bare kom meg mitt til gode i dag når familiemedlemmet påpekte alt jeg ville tape i mellomtiden. 

Strengt tatt vet jeg ikke om barn er noe for meg en gang 

Anonymkode: 40106...be4

[AnonymBruker]

Lønn og penger er det siste problemet du har når du får jobb som lege! Lykke til :D 

Anonymkode: 8491f...c2b

[AnonymBruker]

Nå skal det også sies at god lønn kommer med lange arbeidsdager, og mye ansvar. 

Dersom lønn skulle være motivator, så finnes det langt enklere yrker som både betaler mer, og har mindre ansvar. Folk har forskjellige motivasjoner for å bli lege (kjenner folk som gikk inn i det utelukkende pga. bra lønn).

Anonymkode: b63ec...672

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke bekymret meg så veldig for det med barn, gjelden kan være en utfordring, men man MÅ ikke kjøpe bosted med en gang heller. Derimot er det som flere har påpekt over både kamp om turnusplassene og stillingene hvis du første kommer deg gjennom turnus. Det er pr i dag dobbelt så mange søkere som turnusplasser, og utenlandsstudenter nedprioriteres. Leger i spesialisering går ofte i vikariater år etter år, dette har vært tatt opp flere ganger i forhandlinger mellom bl.a legeforeningen og spekter, men uten av legene får gehør for den uheldige praksisen. Dvs at du gjerne må gå i vikariater av 3-6 mnds varighet i mange år, blir du gravid, henger etter, blir syk, kommer med kritikk, er i opposisjon eller ikke faller i smak hos lederen din så får du ikke ny kontrakt. Og selv om du etterhvert skulle klare å bli spesialist er det ingen garanti for at det er jobb til deg. Ja det er ledige fastlegehjemler i distriktet, men det er slett ikke alle som hverken har interesse av eller passer til å jobbe som allmennlege. Dessuten er det ikke bare bare å flytte på sladrebygda uten nettverk og være den alle klager til. Hvis det er drømmen så syns jeg du skal søke, om du ikke kommer inn kan du i alle fall si til deg selv at du forsøkte, og kommer du inn kan du ta en runde med deg selv på om det er dette du vil da. 

Anonymkode: ab1da...5f8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal det også sies at god lønn kommer med lange arbeidsdager, og mye ansvar. 

Dersom lønn skulle være motivator, så finnes det langt enklere yrker som både betaler mer, og har mindre ansvar. Folk har forskjellige motivasjoner for å bli lege (kjenner folk som gikk inn i det utelukkende pga. bra lønn).

Anonymkode: b63ec...672

Takk for svar

Lønn er ikke grunnen til at jeg ønskee å studere medisin. Jeg har et ønske om å hjelpe andre og jobbe med mennesker, og kjemi og biologi er fag jeg er veldig interessert i. 

Anonymkode: 40106...be4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke bekymret meg så veldig for det med barn, gjelden kan være en utfordring, men man MÅ ikke kjøpe bosted med en gang heller. Derimot er det som flere har påpekt over både kamp om turnusplassene og stillingene hvis du første kommer deg gjennom turnus. Det er pr i dag dobbelt så mange søkere som turnusplasser, og utenlandsstudenter nedprioriteres. Leger i spesialisering går ofte i vikariater år etter år, dette har vært tatt opp flere ganger i forhandlinger mellom bl.a legeforeningen og spekter, men uten av legene får gehør for den uheldige praksisen. Dvs at du gjerne må gå i vikariater av 3-6 mnds varighet i mange år, blir du gravid, henger etter, blir syk, kommer med kritikk, er i opposisjon eller ikke faller i smak hos lederen din så får du ikke ny kontrakt. Og selv om du etterhvert skulle klare å bli spesialist er det ingen garanti for at det er jobb til deg. Ja det er ledige fastlegehjemler i distriktet, men det er slett ikke alle som hverken har interesse av eller passer til å jobbe som allmennlege. Dessuten er det ikke bare bare å flytte på sladrebygda uten nettverk og være den alle klager til. Hvis det er drømmen så syns jeg du skal søke, om du ikke kommer inn kan du i alle fall si til deg selv at du forsøkte, og kommer du inn kan du ta en runde med deg selv på om det er dette du vil da. 

Anonymkode: ab1da...5f8

Takk for fin tilbakemelding. 

Det er et hårete mål, men jeg kommer i hvert fall ikke inn hvis jeg ikke prøver

Jeg tar til meg det du sier! 

Anonymkode: 40106...be4

[AnonymBruker]

Kjør på! Bor du i finmark får du skrevet ned mye av studiegjelda. Leger tjener ikke så vanvittig mye. Kan jo fort hende at du får lyst å spesialisere deg også etter endt utdanning. Stå på! 

Anonymkode: 374a3...295

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg og de jeg studerte med var det faktisk omvendt. Vi fikk lett turnusplasser, men slet lenge (og sliter enda) med å få fast jobb. Det er mange om benet nå. 

Anonymkode: 85824...ada

Har dere søkt i distriktene da? I kommunen jeg jobber i får vi knapt søkere, og de få som søker er ikke akkurat fra øverste hylle.

Anonymkode: 63180...e23

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et brennende ønske om å studere medisin, og håper på opptak til høsten. Satser på utlandet, da jeg ikke har så høyt snitt som de krever her i Norge.

Har tidligere 2 x 1 år studie og 2 år på økonomi. 

Medisinstudiet er 6 år, og med kun rett til støtte i 4 år. I og med det er billigere i utlandet, og jeg kan tjene penger på sommerjobb så vil det gå hvis jeg lever et sparsommelig liv. 

I dag var det derimot et familiemedlem som spurte meg om det var verdt det. For jeg ville ikke få barn før jeg minst var 35 år, jeg ville ende opp med studiegjeld over en million, og muligheten for å kjøpe bolig med lav lønn var umulig. 

Jeg har så enormt lyst til å få dette til, og dette har vært drømmen siden ungdomsskolen men det er først nå jeg våger å ta steget. Men er jeg dum som ikke tenker mer som mitt familiemedlem og burde tenke mye mer fornuftig, eller skal jeg satse på drømmen og ta livet som det kommer?

HJELP  

Anonymkode: 40106...be4

Det er svært enkelt å få jobb som lege dersom du er fleksibel mtp bosted det er mange ledige stillinger i distriktene.

I de store byene er det større konkurranse om jobbene, og mange søkere.

Anonymkode: 57f25...1bc

[AnonymBruker]

Virker som om "alle" skal studere medisin nå for tida, enten de må studere i utlandet eller ta opp fag i årevis for å komme inn i Norge. Jeg synes i alle fall man har en plikt til å velge en utdanning som det er etterspørsel etter og at man ikke være en evig student, slik mange blir. Nå virker det dessuten som om det er stor konkurranse om turnusplasser,  men også jobber i de mer sentrale strøkene. Dette har jeg hørt både fra familie og andre som studerer/har studert medisin de siste årene. I tillegg virker det som en slags glamourisering av yrket blant folk flest der folk tenker på høy status og god lønn. Tatt ansvaret, arbeidsmengden, samt skiftarbeid i betraktning, så er dette langt fra virkeligheten. 

Anonymkode: 83767...b3d

[AnonymBruker]

Absolutt ikke verdt det! Fremover blir det mer jobb og mindre lønn på legene. Pluss det faktum at så mange unge fra bygdene, som drømmer om å klarte på den sosiale rangstigen, må ta til takke med en utdanning fra Øst-Europa. Dette gir medisinstudenter og leger mindre prestisje.

Nei, lite stilig. Dessuten, skal du tjene penger må du jobbe ræva av deg (og det er det ikke alle som kan eller har mulighet til). 

Anonymkode: 950ab...05f

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke verdt det! Fremover blir det mer jobb og mindre lønn på legene. Pluss det faktum at så mange unge fra bygdene, som drømmer om å klarte på den sosiale rangstigen, må ta til takke med en utdanning fra Øst-Europa. Dette gir medisinstudenter og leger mindre prestisje.

Nei, lite stilig. Dessuten, skal du tjene penger må du jobbe ræva av deg (og det er det ikke alle som kan eller har mulighet til). 

Anonymkode: 950ab...05f

Hvordan fører dette til mindre prestisje? Dersom en lege utfører arbeidet sitt korrekt, så spiller det ingen rolle hvor han/hun har tatt utdanningen. 

Anonymkode: b63ec...672

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fører dette til mindre prestisje? Dersom en lege utfører arbeidet sitt korrekt, så spiller det ingen rolle hvor han/hun har tatt utdanningen. 

Anonymkode: b63ec...672

Det å utføre arbeidet sitt korrekt har ingenting med prestisje å gjøre. Prestisje dreier seg om andre faktorer, slik som vanskelige inntakskrav. 

Ikke at jeg personlig bryr meg om prestisje, men det er helt sant at prestisjen synker når flere og flere kan ta utdanningen i Øst-Europa med et stusselig karaktersnitt (i forhold til medisinstudier i Norge). 

Anonymkode: ffcaa...df4