IVF etc via det offentlige

[SPOCA]

Etter å ha kjempet mot vekta har endelig dagen kommet hvor vi nå har fått godkjent søknaden for hjelp via det offentlige, dvs brevet fra sykehuset kom i dag. 

Dere som har fått hjelp via det offentlige (for vår del Oslo Universitetssykehus), hvordan er gangen i dette? Hva skjer på førte møte osv? 

Merker jeg er litt nervøs, men samtidig er det spennende. Har fått time allerede i mai. Har forøvrig lastet ned appen deres og tenkte å titte litt mer på den.  

Noen som vil dele tanker og erfaringer? 

[AnonymBruker]

Hei

 

Regner med du skal ta litt blodprøver og mannen sædprøve før første time? 

På den første timen får dere svar på disse prøvene og du må ta en GU. Så spør de om helse, tidligere oprasjoner, livstil, røyking og alkoholvaner. Så blir dere forespeilet hva som kan fungere for dere ut fra funnene deres. Skal dere ha IVF blir dere henvist videre, så må dere vente på time der. Det tar ca 4-5 mnd før dere får time der vil jeg tro. Så er dere på den timen, du tar en ny GU , han en ny sædprøve og dere får opplæring i medisiner og får estimert startdato som kan bli ca 3-4 mnd senere. Ting tar tid. Lykke til  

Anonymkode: 8888d...908

[SPOCA]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

 

Regner med du skal ta litt blodprøver og mannen sædprøve før første time? 

På den første timen får dere svar på disse prøvene og du må ta en GU. Så spør de om helse, tidligere oprasjoner, livstil, røyking og alkoholvaner. Så blir dere forespeilet hva som kan fungere for dere ut fra funnene deres. Skal dere ha IVF blir dere henvist videre, så må dere vente på time der. Det tar ca 4-5 mnd før dere får time der vil jeg tro. Så er dere på den timen, du tar en ny GU , han en ny sædprøve og dere får opplæring i medisiner og får estimert startdato som kan bli ca 3-4 mnd senere. Ting tar tid. Lykke til  

Anonymkode: 8888d...908

Hei

Blodprøver tok vi begge i februar, disse var normale for min del. Samboer tok ikke sædprøve av den enkle grunn at han har et sjeldent syndrom som gjør at han er steril. Han tok sædprøve allerede som 18-åring, og gynekologen mente det ikke burde være nødvendig denne gangen. Det ser vi vel når vi kommer dit.

Svar på prøvene fikk jeg i mars, aner ikke hva mannens er, men det har jo lite å si sånn sett, vi vet jo på en måte allerede hva som er galt.

Det skal også sies at jeg allerede har hatt ti inseminasjoner med donorsæd i Danmark (ikke IVF). Selv om jeg ikke tok medisiner før insemnasjon, er jeg ganske godt kjent med prosedyrer (ift undersøkelse og slikt), samt bruken av progesteron (jeg har gått på progesteron etter inseminasjonene). 

Jeg er klar over at ting tar tid, dog har vi visst hoppet litt i køen pga mannens spesielle omstendigheter (derfor fikk vi time etter seks uker og ikke 20 uker som var forespeilet). 

Ellers, takk for svar.  

[SPOCA]

Vil bare oppdatere litt: vi ble akseptert, men pga ventetid på donorsæd vil ikke prøvingen begynne før i januar-februar neste år. Samboer må også ta medisiner, da en ny metode kan gjøre at vi muligens kan få barn på naturlig måte. I mellomtiden prøver vi på normalt vis, samtidig som vi venter.

Blir veldig godt tatt vare på av sykehuset og føler vi får god oppfølging.