I hvilken grad er det valig å bidra økonomisk til partners barn?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste gjennom fire år skal flytte sammen til sommeren. Han og hans barn flytter inn hos meg da jeg eier et større hus og de bor i en liten leilighet. Jeg har ikke barn selv. I forkant av samboerskap ønsker jeg å avklare en del spørsmål vedrørende hverdagsliv og økonomi, slik som fordeling av husarbeid, oppgaver hjemme, innkjøp osv, slik at dette ikke kommer som kasta på oss senere og blir opphav til unødvendig krangling og konlfikt.

Jeg tjener en god del mer enn kjæresten, og selv om han ikke tjener direkte dårlig så er det ikke overflod. Denne uken overhørte jeg en samtale mellom far og barn hvor det ble uttrykt at når vi flytter sammen så får vi bedre råd og da kan barnet få slik og slikt (trampoline og sykkel var nevnt) + dyrere ferie. Økonomi har vi enda ikke diskutert, men etter dette skjønner jeg at det ligger forventninger om at det å flytte sammen med meg medfører at jeg skal bidra til å forsørge barnet ut over det dagligdagse som mat med mer.

Jeg har i utgangspunktet ikke gjort meg opp noen særlig mening hvorvidt jeg skal bli en tredje forsørger rent økonomisk i tillegg til barnets mor og far. Men det forekommer meg som mest riktig at det primært er foreldrenes oppgave å forsørge eget barn med slikt som utstyr, fritidsaktiviteter, klær med mer. Jeg tenker det er naturlig at jeg og min kjæreste deler alle daglige utgifter til mat, husholdningsartikler og regninger helt likt (50/50), foruten mitt boliglån og studielån, og at han har hovedansvar for økonomisk å forsørge sitt barn ut over det. På generelt grunnlag så vil jeg selvsagt bidra økonomisk dersom det kniper med innkjøp av klær, utstyr og annet, men hva er det normale å gjøre her (dersom det er noe som er normalt)?.

Hva er andres erfaring/praksis vedrørende samboerskap/ekteskap og økomisk bidrag til forsørging av partners barn? 

Anonymkode: c33b6...4c0

[AnonymBruker]

Man får jo automatisk bedre råd av å bobsammen med noen og når de faste utgiftene deles på to. Det trenger ikke å bety at han regner med at du skal betale for hans barn. 

Anonymkode: f1edc...005

[AnonymBruker]

Nå har vi alt felles her hos oss, så mine penger går like mye til barna hans som hans penger går til min hobby. Om du ikke er interessert i dette, sier du bare nei. Det er jo helt fair. Men far tenker ikke at når dere flytter sammen blir utgifter delt og han får litt mer til overs da?? Men om du tjener vesentlig mer ville jeg jo tenkt at det er naturlig at du kanskje legger i en større andel av faste utgifter f.eks. 

Anonymkode: 0eefe...bc1

[AnonymBruker]

Man får jo bedre råd av å bo sammen, trenger ikke bety at han forventer at du skal forsørge hans barn..

Anonymkode: 0d59c...623

[AnonymBruker]

Ja normalt så får man jo bedre råd av å dele på utgiftene. Men kjæresten sitter med et lån han forsøker å betale ned raskest mulig og vil bli kvitt. Han har i alle fall sagt at det han kommer ut med i pluss av å bli samboer skal gå til å betale ned større låneavdrag og sparing så han en gang kan bli deleier her.

Kanskje jeg skal foreslå at jeg dekker noe mer av fellesutgifter enn ham, slik at han da får litt ekstra å rutte med. Og/eller at også klær og aktiviteter til barn går inn i fellesutgiftene.

Anonymkode: c33b6...4c0

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg, hadde jeg ikke betalt en krone for å forsørge en annens barn, selv om man ble aldri så mye samboere. Barnet/barna har to foreldre som skal forsørge det, det skal ikke kreves at en tredje person skal begynne å betale for sykler og trampoline og fotballutstyr etc. Det hadde jeg aldri gjort. Barnet har egne foreldre!

Anonymkode: c8a40...ac2

[Maiava88]

Nei, det er ikke vanlig at du skal betale for hans barn! Selv om min samboer tjener mye mer enn meg forventer jeg ikke at han skal betale noe for mitt barn. Mitt barn har to foreldre som skal forsørge det. Det samme gjelder hans barn. Jeg betaler ingenting for dem. 

Vi kan fint finne på å kjøpe klær, sko og småting til hverandres barn uten å kreve tilbake penger for det, men det gjøres på eget initiativ 

[Athene]

Snakk med han om hva han egentlig mente. Det kan jo godt være han tenkte på noe helt annet enn at du skulle bidra til hans barn, og bare forsøkte å skape en spenning og glede over å flytte. Barn liker ikke endringer, så det å knytte positive ting som trampoline til det å flytte og bo sammen med deg kan jo bare være hans måte å gi dem trygghet på. 

Uansett - sett opp samboeravtale og lag klare regler for felles økonomi. Innfør det fra dag en. Selvfølgelig skal man gi litt i et forhold, og ikke sitte på hver sin pengesekk. Men det betyr på ingen måter at du skal kjøpe sykler og ferier til hans barn.

Dersom dere ikke klarer å snakke godt om dette, og finne en god, felles løsning, er nok særboerskap det beste. 

[brownbrown]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min kjæreste gjennom fire år skal flytte sammen til sommeren. Han og hans barn flytter inn hos meg da jeg eier et større hus og de bor i en liten leilighet. Jeg har ikke barn selv. I forkant av samboerskap ønsker jeg å avklare en del spørsmål vedrørende hverdagsliv og økonomi, slik som fordeling av husarbeid, oppgaver hjemme, innkjøp osv, slik at dette ikke kommer som kasta på oss senere og blir opphav til unødvendig krangling og konlfikt.

Jeg tjener en god del mer enn kjæresten, og selv om han ikke tjener direkte dårlig så er det ikke overflod. Denne uken overhørte jeg en samtale mellom far og barn hvor det ble uttrykt at når vi flytter sammen så får vi bedre råd og da kan barnet få slik og slikt (trampoline og sykkel var nevnt) + dyrere ferie. Økonomi har vi enda ikke diskutert, men etter dette skjønner jeg at det ligger forventninger om at det å flytte sammen med meg medfører at jeg skal bidra til å forsørge barnet ut over det dagligdagse som mat med mer.

Jeg har i utgangspunktet ikke gjort meg opp noen særlig mening hvorvidt jeg skal bli en tredje forsørger rent økonomisk i tillegg til barnets mor og far. Men det forekommer meg som mest riktig at det primært er foreldrenes oppgave å forsørge eget barn med slikt som utstyr, fritidsaktiviteter, klær med mer. Jeg tenker det er naturlig at jeg og min kjæreste deler alle daglige utgifter til mat, husholdningsartikler og regninger helt likt (50/50), foruten mitt boliglån og studielån, og at han har hovedansvar for økonomisk å forsørge sitt barn ut over det. På generelt grunnlag så vil jeg selvsagt bidra økonomisk dersom det kniper med innkjøp av klær, utstyr og annet, men hva er det normale å gjøre her (dersom det er noe som er normalt)?.

Hva er andres erfaring/praksis vedrørende samboerskap/ekteskap og økomisk bidrag til forsørging av partners barn? 

Anonymkode: c33b6...4c0

kan ikke han leie ut leiligheten sin da ? og få litt ekstra inntekt ?

det er forresten ikke du som er moren, du er stemor ikke forsørger for barnet, det er hans oppgave og moren, regner da med moren betaler bidrag? så svar til deg. NEI, du skal ikke sørge for at det blir dyrere ferie eller betale for noe trampoline og so on. 

[Gjest making.a.mess]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært meg, hadde jeg ikke betalt en krone for å forsørge en annens barn, selv om man ble aldri så mye samboere. Barnet/barna har to foreldre som skal forsørge det, det skal ikke kreves at en tredje person skal begynne å betale for sykler og trampoline og fotballutstyr etc. Det hadde jeg aldri gjort. Barnet har egne foreldre!

Anonymkode: c8a40...ac2

Vet ikke om jeg er helt enig der altså. Jeg forventer ikke at gubben skal betale tannregulering,rideleir etc for min datter. Men at vi deler ferieutgifter likt forventer jeg når vi alle skal på tur. Rideleir er noe annet for da er det bare hun som drar så den deler jeg med hennes far. Går vi på kino, restaurant etc betaler gubben for alle. Det hender han spanderer noe på henne ellers også. Vi har delt utgiftene slik at han betaler faste regninger utenom hennes telefon og skoleregninger som jeg deler med hennes far. Vi har ikke boliglån eller studielån eller andre lån.  Jeg betaler mat og klær til min datter og våre to felles barn og innkjøp av alle slag. Vi prøvde å dele regninger og innkjøp men det ble mye å holde styr på. Dessuten er d bare jeg som gjør innkjøp uansett.han har ikke interesse av å gå i butikker. Jeg har kjøpt det hun trenger av utstyr og fritidsaktiviteter. Utenom i fjor da han kjøpte sykkel til henne. 

Man kan ha regler men må passe på at barna ikke føler på det

[LittleBabyBlue]

Barnet har to forsørgere så nei, du skal ikke dekke utgifter til fritidsaktiviteter, klær, dyre leker, sykkel, skoleutstyr, regulering o.l. Samtidig ser jeg det som naturlig at man deler på utgifter til fellesting som mat, ferie (barnemor bestemmer ikke hvor dere drar på ferie og skal da ikke dekke deres eventuelle luksusbehov), bursdagsgaver og aktiviteter dere gjør sammen. 

[AnonymBruker]

Takk for innspill og meninger. Jeg ser det er ulik praksis rundt omkring, og det er greit å vite. Vi må finne ut hva som er mest riktig for oss i vår situasjon, det blir nok et tema om ikke så lenge. Det er også fint å høre at flere av dere skriver at det ikke er forventet at man forsørger partners barn med tanke på det som er ut over hverdagsting som mat og øvrige husholdningsartikler. Som en av dere skriver skal jeg spørre hva som lå i den samtalen. Og samboerkontrakt skal vi ha. 

Anonymkode: c33b6...4c0

[AnonymBruker]

best å si i fra nå, så han skjønner hvilken gjerrigknark han flytter sammen med.

Anonymkode: db3d4...eda

[Gjest Regn]

Nei, det er ikke riktig at du skal forsørge barnet utenom at du så klart bidrar med maten. Ansvaret ditt er jo ikke sykkel og sånt til ungen. Hun er ikke din.

Endret 5. april 2017 av Regn

[Gjest O.G.]

Synes det faller seg naturlig å være med på oppfostringen av unger en bor ilag med og siden du skryter av å tjene så himla mye mer enn han, så ser jeg ikke problemet. Dere to ilag vil sikkert ikke merke at det blir kjøpt inn sykler og trampoline til ungene heller.

Endret 5. april 2017 av O.G.

[regine]

Jeg tenker det er veldig viktig at dere avklarer både forventninger og realiteteter i denne situasjonen. 

Da mannen og jeg flyttet sammen var det i mitt hus og jeg har også barn. Vi gjorde det slik at mannen betalte litt husleie, samt at vi delte alle felleskostnader som kommunale avgifter, vann, strøm, Internett etc og mat likt. Vi hadde omtrent lik inntekt da vi flyttet sammen, han tjente vel noe mer enn meg. Jeg hadde ingen forventing om at han skulle bidra til mitt barn. Samtidig gjorde han jo det i praksis, bla. Fordi vi gjerne delte 50/50 på utgifter i forbindelse med ferie. Men klær og utstyr, kontingent for fritidsaktiviter, konfirmasjon og sånt var det jeg som sto for. 

Det teller litt hvor mange barn det er og hvor ofte de skal være hos dere. Annenhver helg betyr ikke veldig mye ekstra for deg (bortsett fra hvis det er 3 tenåringsgutter - da skyter matbudsjettet gjerne i været......) men bortimot halvtid eller mer selvsagt betyr mer om dere skal dele alle utgifter likt. Jeg vet ikke om jeg syns det er rimelig, iallfall ikke i første omgang. Dere flytter sammen nå og det tar gjerne litt tid før man "vokser" sammen. Det kan godt være at det er naturlig at dere deler alt likt om 5 år, også hva gjelder barna, men ikke nødvendigvis at det er slik fra dag en. Dessuten ville nok jeg vært veldig forsiktig med å legge opp til at du skal bidra med mye til barna fra dag en. Det kan godt være at du raskt opplever at dette kanskje utnyttes/tas for gitt, og da er det mye vanskeligere å "snu" det, enn om du i utgangspunktet er litt "gjerrig" og ikke godtar at du naturligvis skal bidra likt til barna. Høres kanskje kynisk ut, men les litt rundt på forumet her, så får du inntrykk av hvor mange "dumme" stemødre det finnes, som har gjort nettopp det, og nå klager sin nød. 

Du bør også avklare nøye det med husarbeid og sånt, krav og forventninger til alle som skal bo der. Ref igjen alle misnøyetrådene her, om stebarn som ikke bidrar med noe, og fedre som heller ikke krever noe av sine søte små. Samme gjelder kjøring/henting/deltakelse på barnas aktiviteter. Selv om du blir en ekstra voksen i hverdagen så er det ikke sikkert at du skal "ta over" en hel masse som far har klart helt fint på egen hånd nå. Mulig jeg er supernegativ, men ut fra det man ser, er det svært mange fedre som mer enn gjerne slipper hele oppfølgings og oppdrageransvaret over på stemor når de flytter sammen. 

 

Endret 5. april 2017 av regine
Orddelingsfeil!

[Outlander]

Skjønner ikke hvorfor folk blir sammen med andre som har barn fra før.  Klager klager klager klager klager klager. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, regine skrev:

Jeg tenker det er veldig viktig at dere avklarer både forventninger og realiteteter i denne situasjonen. 

Da mannen og jeg flyttet sammen var det i mitt hus og jeg har også barn. Vi gjorde det slik at mannen betalte litt husleie, samt at vi delte alle felleskostnader som kommunale avgifter, vann, strøm, Internett etc og mat likt. Vi hadde omtrent lik inntekt da vi flyttet sammen, han tjente vel noe mer enn meg. Jeg hadde ingen forventing om at han skulle bidra til mitt barn. Samtidig gjorde han jo det i praksis, bla. Fordi vi gjerne delte 50/50 på utgifter i forbindelse med ferie. Men klær og utstyr, kontingent for fritidsaktiviter, konfirmasjon og sånt var det jeg som sto for. 

Det teller litt hvor mange barn det er og hvor ofte de skal være hos dere. Annenhver helg betyr ikke veldig mye ekstra for deg (bortsett fra hvis det er 3 tenåringsgutter - da skyter matbudsjettet gjerne i været......) men bortimot halvtid eller mer selvsagt betyr mer om dere skal dele alle utgifter likt. Jeg vet ikke om jeg syns det er rimelig, iallfall ikke i første omgang. Dere flytter sammen nå og det tar gjerne litt tid før man "vokser" sammen. Det kan godt være at det er naturlig at dere deler alt likt om 5 år, også hva gjelder barna, men ikke nødvendigvis at det er slik fra dag en. Dessuten ville nok jeg vært veldig forsiktig med å legge opp til at du skal bidra med mye til barna fra dag en. Det kan godt være at du raskt opplever at dette kanskje utnyttes/tas for gitt, og da er det mye vanskeligere å "snu" det, enn om du i utgangspunktet er litt "gjerrig" og ikke godtar at du naturligvis skal bidra likt til barna. Høres kanskje kynisk ut, men les litt rundt på forumet her, så får du inntrykk av hvor mange "dumme" stemødre det finnes, som har gjort nettopp det, og nå klager sin nød. 

Du bør også avklare nøye det med husarbeid og sånt, krav og forventninger til alle som skal bo der. Ref igjen alle misnøye trådene her, om stebarn som ikke bidrar med noe, og fedre som heller ikke krever noe av sine søte små. Samme gjelder kjøring/henting/deltakelse på barnas aktiviteter. Selv om du blir en ekstra voksen i hverdagen så er det ikke sikkert at du skal "ta over" en hel masse som far har klart helt fint på egen hånd nå. Mulig jeg er supernegativ, men ut fra det man ser, er det svært mange fedre som mer enn gjerne slipper hele oppfølgings og oppdrageransvaret over på stemor når de flytter sammen. 

 

Takk for flere gode råd.

Det er faktisk disse misnøyetrådene her inne som har gjort at jeg heller vil ta noen ekstra runder omkring samliv i forkant av sammenflytting enn etterpå. Det virker som det er mye frustrasjon ute og går blant folk som bor sammen. Mye tror jeg kan ryddes av veien om man snakker åpent og ordentlig med hverandre, og når man først bor sammen, tror jeg man kommer lengst med tålmodighet, storsinn og respektfullhet.

Anonymkode: c33b6...4c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min kjæreste gjennom fire år skal flytte sammen til sommeren. Han og hans barn flytter inn hos meg da jeg eier et større hus og de bor i en liten leilighet. Jeg har ikke barn selv. I forkant av samboerskap ønsker jeg å avklare en del spørsmål vedrørende hverdagsliv og økonomi, slik som fordeling av husarbeid, oppgaver hjemme, innkjøp osv, slik at dette ikke kommer som kasta på oss senere og blir opphav til unødvendig krangling og konlfikt.

Jeg tjener en god del mer enn kjæresten, og selv om han ikke tjener direkte dårlig så er det ikke overflod. Denne uken overhørte jeg en samtale mellom far og barn hvor det ble uttrykt at når vi flytter sammen så får vi bedre råd og da kan barnet få slik og slikt (trampoline og sykkel var nevnt) + dyrere ferie. Økonomi har vi enda ikke diskutert, men etter dette skjønner jeg at det ligger forventninger om at det å flytte sammen med meg medfører at jeg skal bidra til å forsørge barnet ut over det dagligdagse som mat med mer.

Jeg har i utgangspunktet ikke gjort meg opp noen særlig mening hvorvidt jeg skal bli en tredje forsørger rent økonomisk i tillegg til barnets mor og far. Men det forekommer meg som mest riktig at det primært er foreldrenes oppgave å forsørge eget barn med slikt som utstyr, fritidsaktiviteter, klær med mer. Jeg tenker det er naturlig at jeg og min kjæreste deler alle daglige utgifter til mat, husholdningsartikler og regninger helt likt (50/50), foruten mitt boliglån og studielån, og at han har hovedansvar for økonomisk å forsørge sitt barn ut over det. På generelt grunnlag så vil jeg selvsagt bidra økonomisk dersom det kniper med innkjøp av klær, utstyr og annet, men hva er det normale å gjøre her (dersom det er noe som er normalt)?.

Hva er andres erfaring/praksis vedrørende samboerskap/ekteskap og økomisk bidrag til forsørging av partners barn? 

Anonymkode: c33b6...4c0

Antar han får bidrag og barnetrygd for barnet? Det burde holde til klær og fritidsaktiviteter. Siden du tjener mest, er det vel naturlig at faste utgifter, utenom lån på huset siden du eier, og husholdning deles på to. 

Anonymkode: 101d6...0fa

[AnonymBruker]

Du må jo skjønne at de også blir en del av familien!? Nok av dårlige steforeldre der ute.

Anonymkode: 00854...678