AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #1 Skrevet 5. april 2017 Hvorfor velger noen sin nye kone/mann framfor sitt eget barn ? Barnet ble dårlig behandlet av fars samboer og sluttet å gå til samvær da far ikke løftet en finger på å gjøre ting bedre der. Istedenfor å stå opp for sitt barn så snudde han ryggen til det så nå er det ingen kontakt imellom de. Begriper ikke tankegangen bak, hvordan kan man stenge sitt barn ute på denne måten ? Og så gå rundt og lyve om grunnen etterpå for å ikke miste ansikt utad. Klarer er ikke å forstå tankegangen, Tenker slike ikke over konsekvensen for barnet ? Anonymkode: 2c923...c97 9
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #2 Skrevet 5. april 2017 Jeg klarer heller ikke å forstå slik tankegang. Har selv opplevd at far konsekvent støttet stemor og hennes barn i forhold til eget barn, dette har ødelagt mye, men ting har roet seg etter mindre samvær og barnet (nå over 18 år) har litt kontakt med far. Vet at fars familie har forsøkt å snakke med far, men nyttesløst dessverre. Far gikk også rundt å løy om dette, her var det umulig tenåring og mor (altså meg) som lagde bråk og hadde all skyld. Er glad for barnet mitt sin skyld at de har noe kontakt, vet at barnet mitt hadde det uendelig vondt da far tok avstand, tør ikke tenke på hvilke sår det hadde skapt om avstanden var permanent. Anonymkode: 41fec...c0a 4
Amaha Skrevet 5. april 2017 #3 Skrevet 5. april 2017 Fordi noen mennesker ikke har evne eller vilje til empati og ansvar/omsorgssfølelse overfor andre, selv ikke eget barn. Noen knytter ikke bånd til sine barn og kan derfor gå videre i livet, til og med velge å sette en ny partner foran. Dessverre, man velger ikke sine foreldre. 14
Biloba Skrevet 5. april 2017 #4 Skrevet 5. april 2017 Jeg tror noen har så lite integritet at de velger hvem de har mest glede av, og ser bort fra sitt ansvar for at eget barn skal ha det godt. Samboer 100% kan være bedre enn å opprettholde et barn 40%. Mange menn er dårlige på å få livet sitt til å fungere som single, med hus/hjem, ha et sosialt liv osv. Jeg tror det er en del av grunnen til at de lukker øynene for hva samboer gjør med barna. Det finnes stygge eksempler på at noen bostedsmødre også setter samliv med samboer over barnas grunnleggende behov. De er samboere med menn som utsetter dem og/eller barna for rusproblemer, voldsatferd, psykisk nedbrytende atferd, seksuelt misbruk osv. Disse kvinnene har ofte ingen tillit til at de kan stå på egne bein uten destruktive partneren. 9
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #5 Skrevet 5. april 2017 Dette gjelder biologiske foreldre også. Foreldre som ikke bryter opp og tar med seg barna ut av en skadelig relasjon, fordi de er så forblindet av partneren sin. Anonymkode: af9e8...b3a 4
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #6 Skrevet 5. april 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor velger noen sin nye kone/mann framfor sitt eget barn ? Barnet ble dårlig behandlet av fars samboer og sluttet å gå til samvær da far ikke løftet en finger på å gjøre ting bedre der. Istedenfor å stå opp for sitt barn så snudde han ryggen til det så nå er det ingen kontakt imellom de. Begriper ikke tankegangen bak, hvordan kan man stenge sitt barn ute på denne måten ? Og så gå rundt og lyve om grunnen etterpå for å ikke miste ansikt utad. Klarer er ikke å forstå tankegangen, Tenker slike ikke over konsekvensen for barnet ? Anonymkode: 2c923...c97 Dette er vel typisk for en del menn som ikke evner å leve, klare seg selv og ser ingen mening alene. De er avhengige av å dele seng med en annen og vil ha en kvinne som tar all klesvask og rydding + matlaging og samt synes det er gøy å drive huset for ham. Slike "menn" velger det som gir de minst mulig motstand og de er fornøyd sålenge de har sin rutine besørget av "kvinnen" i forholdet. "Mannen" glemmer da egne barn mot sex fra damen og hushjelp. Så ser han fotball og drikker øl. Anonymkode: 01805...18b 3
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #7 Skrevet 5. april 2017 Kanskje av samme grunn som det ble slutt mellom dere? Av egoisme, manglende empati, manglende omsorgsevne, manglende ansvarsfølelse. Av å være en kjiiiiip person. Anonymkode: ad49a...f27 3
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #8 Skrevet 5. april 2017 Det kommer veldig an på og varierer. Noen mennesker blir kontrollert av sine partnere og klarer ikke stå imot dem. Dette igjen kan være grunnet lav selvtillit som igjen kan stamme fra barndom, mobbing, mangel på mestring i livet osv. Mange mennesker er sårbare, og noen blir lurt og kontrollert av sine kjærester. Det er faktisk mulig å lure noen til å oppfatte virkeligheten annerldes enn den er. Om den nye kjæresten lurer far til å tro at han forskjellbehandler egen datter, eller at eget barn er selv manipulativ og slem, så er det mulig at far begynner å se dette i barnet. Man begynner å tolke oppførsel annerledes. Så i stedet for å se på eget barn som en som ønsker oppmerksomhet og kjærlighet, tolker faren det som manipulasjon. Det er sikkert mange som har opplevd at noen har oppført seg frekt eller slemt, men så fant de ut noe om personen eller situasjonen der det viste seg å være en misforståelse. Det er litt på samme måte når man tolker eget barn feil. Man kan ikke lese tankene til andre mennesker, så vi er avhengig av det vi tolker. Og hvordan vi tolker ting kan bli ekstremt påvirket av hva andre mennesker forteller oss om andre mennesker eller virkeligheten Anonymkode: d9a7a...9e5 2
Zienna Skrevet 5. april 2017 #9 Skrevet 5. april 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Dette er vel typisk for en del menn som ikke evner å leve, klare seg selv og ser ingen mening alene. De er avhengige av å dele seng med en annen og vil ha en kvinne som tar all klesvask og rydding + matlaging og samt synes det er gøy å drive huset for ham. Slike "menn" velger det som gir de minst mulig motstand og de er fornøyd sålenge de har sin rutine besørget av "kvinnen" i forholdet. "Mannen" glemmer da egne barn mot sex fra damen og hushjelp. Så ser han fotball og drikker øl. Anonymkode: 01805...18b Du må ha svært dårlig erfaring med menn. De aller fleste menn er kjærlige og ansvarsfulle fedre, som kjemper hardt for samvær og deltakelse i sine barns liv når brudd skjer. 4
Zienna Skrevet 5. april 2017 #10 Skrevet 5. april 2017 Jeg tror at det er mange, etter brudd, som ikke forstår at de er sin egen lykkes smed. Mange tror at livet vil bli så mye bedre når de har funnet en ny partner, og at da skal ro og tid komme. Først da er livet fullkomment og klart til å ta seg av barna man har. Det er en grusom felle! Barn står aldri på vent, men utvikler seg fort. Er man ikke der, så har man tapt. PS. Flott at du skrev foreldre, mor og far. I virkelighetens verden er det både mødre og fedre som svikter. 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #11 Skrevet 5. april 2017 Jeg er kvinne og flyttet fra barnet mitt. Har ingen god relasjon til egen mor og kommer aldri til å forstå hvor glad egne barn er i meg. Men jeg tar vare på barna mine så godt jeg kan. Dere hadde aldri gjettet dette hvis dere traff meg med barna mine. De har en god relasjon til meg. Jeg savner de aldri. Anonymkode: c7d36...e37 2
AnonymBruker Skrevet 6. april 2017 #12 Skrevet 6. april 2017 På 5.4.2017 den 14.51, AnonymBruker skrev: Hvorfor velger noen sin nye kone/mann framfor sitt eget barn ? Barnet ble dårlig behandlet av fars samboer og sluttet å gå til samvær da far ikke løftet en finger på å gjøre ting bedre der. Istedenfor å stå opp for sitt barn så snudde han ryggen til det så nå er det ingen kontakt imellom de. Begriper ikke tankegangen bak, hvordan kan man stenge sitt barn ute på denne måten ? Og så gå rundt og lyve om grunnen etterpå for å ikke miste ansikt utad. Klarer er ikke å forstå tankegangen, Tenker slike ikke over konsekvensen for barnet ? Anonymkode: 2c923...c97 Nei. Sånne folk tenker bare på seg selv. Ny dame/mann, nye fordeler. Nye muligheter. Vær like så glad. Hva skal man med et sånt familiemedlem uansett? Et barn for dem er ingen/ingenting. Bare slitsomt og en utgiftspost. De fleste lever jo for barna sine. Ikke bare for seg selv og alle andre og sitt eget fake renommé. Det sier mye om den nye mannen/kona også. Anonymkode: 522a6...7fe 1
Gjest Mayana Skrevet 6. april 2017 #14 Skrevet 6. april 2017 13 minutter siden, Lavendela skrev: Manglende sjelsevner! 😝 Ja det er jo det det er!
AnonymBruker Skrevet 7. april 2017 #15 Skrevet 7. april 2017 Det er ikke det minste rart at et menneske en er sammen med "hele" tida betyr mye mer enn et som er på besøk av og til? Den som ikke forstår noe så grunnleggende i relasjoner mellom mennesker,, mangler evne til å leve seg inn i andres følelser. De er uten empati, stakkars. Anonymkode: 6b0f3...c57 2
AnonymBruker Skrevet 7. april 2017 #16 Skrevet 7. april 2017 I mitt tilfelle (mine foreldre altså) : en god kombinasjon av diagnoser, egen dårlig barndom, egoisme og latskap. Anonymkode: c401f...d7f 3
Peter007 Skrevet 7. april 2017 #17 Skrevet 7. april 2017 På 5.4.2017 den 15.03, Amaha skrev: Fordi noen mennesker ikke har evne eller vilje til empati og ansvar/omsorgssfølelse overfor andre, selv ikke eget barn. Noen knytter ikke bånd til sine barn og kan derfor gå videre i livet, til og med velge å sette en ny partner foran. Dessverre, man velger ikke sine foreldre. Her skrev du noe viktig. Båndene knyttes tidlig barndommen. Når det ikke har vært tett kontakt av forskjellige årsaker kan livet lett gå videre uten større problemer for den som avgir kontakt. De fleste evner og ser det som skjer ved opphør av kontakt med barna. Men pga utellatelse av å knytte tidlige sterke bånd lar det seg gjøre ikke ha kontakt. Samvær pga plikt er lett å frafalle. Samvær pga med tett tilknytning er vanskelig og frafalle. Dette er noe fleste ser. Dette er helt elementert. Blir familien slik at far jobber mye og mor er hjemme vil opphør av kontakt mellom far og barn lettere kunne skje ved et senere samlivsbrudd. Når noen mødre nekter far samvær etter samlivsbrudd ved å flytte langt avsted, eller vanskeliggjør av andre årsaker. Vektlegger lite samvær pga mor er best for barnet vil det bli lett å droppe samvær med barnet. Til slutt vil jeg si DELT bosted 50%. Dette er den formen som gir størst tilknytning ved samlivsbrudd. Derfor mest stabil og trygg kontaktfor barnet. Derfor er delt bosted viktig uansett barnets alder. De som blir far etter ons har ikke følelser for barnet for der har ikke vært kontakt bånd som knyttes fra fødselen. Dette gir en lett mulighet til ikke ha kontakt med barnet. Dette er elementer som alle burde skjønne. 3
AnonymBruker Skrevet 7. april 2017 #18 Skrevet 7. april 2017 For mine foreldre sin del er det en salig blanding av ubehandlet psykisk sykdom, manglende evne til å innse at dårlige valg får dårlige konsekvenser, meget opptatt av fasade, og latskap. Lettere å la ting skure og gå enn å faktisk ta grep. Anonymkode: 79025...ae3 4
Biloba Skrevet 7. april 2017 #19 Skrevet 7. april 2017 På Wednesday, April 05, 2017 den 23.36, AnonymBruker skrev: Jeg er kvinne og flyttet fra barnet mitt. Har ingen god relasjon til egen mor og kommer aldri til å forstå hvor glad egne barn er i meg. Men jeg tar vare på barna mine så godt jeg kan. Dere hadde aldri gjettet dette hvis dere traff meg med barna mine. De har en god relasjon til meg. Jeg savner de aldri. Anonymkode: c7d36...e37 Dette var veldig trist lesning. Grunnlag for å danne nær tilknytning til andre skapes mye når man selv er helt liten og får omsorg fra sine foreldre. Problemet ditt kan stamme fra din egen oppvekst. Har du prøvd terapi for tilknytningsproblemene? 11
RoH Skrevet 7. april 2017 #20 Skrevet 7. april 2017 5 minutter siden, Biloba skrev: Dette var veldig trist lesning. Grunnlag for å danne nær tilknytning til andre skapes mye når man selv er helt liten og får omsorg fra sine foreldre. Problemet ditt kan stamme fra din egen oppvekst. Har du prøvd terapi for tilknytningsproblemene? Dette. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå