AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #1 Skrevet 5. april 2017 Er det ikke litt egoistisk å bare få ett barn? Søsken er noe unikt og uvurderlig, og uansett hvor mye jeg og min søster har kranglet opp gjennom, priser jeg meg lykkelig over at mor og far valgte å få to barn. Et enebarn får sikkert mer enn nok kjærlighet av foreldrene, men det er noe helt spesielt å ha et søsken i nærmere alder, som kan forstå hvordan det er å være i den alderen man er i. E Anonymkode: c2011...9bf
Gjest Tamsi Skrevet 5. april 2017 #2 Skrevet 5. april 2017 Hva legger du i egoistisk? Spør du meg er det egoistisk å få barn overhodet, så jo flere jo verre.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #3 Skrevet 5. april 2017 Alt med å få barn er egoistisk Anonymkode: cf00e...39e 13
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #4 Skrevet 5. april 2017 To barn medfører til barnebidrag i måneden for oss menn. To sinnsyke eks'er og alle helger forsvinner vekk i samvær. Så nei, det er ikke egoistisk å bare ha en unge. Det kalles for overlevelsesteknikk å ikke ha flere. Anonymkode: a58db...30e 5
Millimani Skrevet 5. april 2017 #5 Skrevet 5. april 2017 Hvorfor egoistisk? Hva med de parene som gir opp alt etter at de har fått ett felles barn, fordi det barnet de får gjør dem så kranglete at ingen av dem orker mer. Gir opp så altfor fort 3
Anglofil Skrevet 5. april 2017 #6 Skrevet 5. april 2017 (endret) Å få barn i seg selv er en egoistisk handling, så jeg ser ikke på det å få enebarn i seg selv som noe mer egoistisk enn å få ett barn - eller flere. Jeg har aldri savnet søsken og det har aldri vært noe jeg har sett på som et problem. Som enebarn har jeg hatt en flott og fin oppvekst, det at man har søsken betyr ikke nødvendigvis har et godt forhold til sine søsken heller. Dessuten: jeg har aldri hatt et behov for å ha et søsken som skulle "forstå alderen man er i". Mvh Yvonne Endret 5. april 2017 av Yvonne 17
Gjest New Girl Skrevet 5. april 2017 #7 Skrevet 5. april 2017 Ja, jeg innrømmer gjerne at når jeg tok valget om å bare ha ett barn så tenkte jeg bare på meg selv. Men så er det jeg som skal gå gravid, føde og oppdra barnet også da. Mannen var for øvrig enig, og jeg tror også han tok valget basert på egne følelser og tanker.
Gjest Aragorn II Elessar Skrevet 5. april 2017 #8 Skrevet 5. april 2017 Det er egoistisk og få barn uansett hvor mange du får. Det handler tross alt bare om og spre sine gener videre og i bunn og grunn er det en egoistisk handling. Det er ikke en gal handling men det er en egoistisk handling.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #9 Skrevet 5. april 2017 Det er mer egoistisk å få flere enn fire syns jeg. Anonymkode: 816bc...f65 1
ValarMorghulis Skrevet 5. april 2017 #10 Skrevet 5. april 2017 Jeg er enebarn og har alltid trivdes godt med det. Følte ikke jeg manglet noen som forsto alderen, det gjorde jo vennene mine. Det har aldri vært et savn å ha søsken, og jeg er veldig fornøyd med min oppvekst. Vil heller ikke ha mer enn et barn dersom jeg bestemmer meg for å bli mor en gang. 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #11 Skrevet 5. april 2017 Det er i så fall like egoistisk å få flere barn. De fleste barn ber ikke om søsken. (Nå tenker jeg på små barn som ikke vet hva det vil si, ikke eldre barn som skjønner hva søsken er), men allikevel prakker man som foreldre på dem søsken. Søsken som stjeler oppmerksomhet, kos, gjør at økonomien blir annerledes, De må dele hele livet sitt med et annet barn. De må dele foreldre, familie bhg, skole etc med en annen en. De må lære seg å ta hensyn, de kan ikke gjøre som de vil, de går igjennom bekymringer om søskenet ikke har det bra, er syk eller er skadet. Ofte må de hjelpe til om det er mulig med tanke på alder. De må leke og underholde et annet barn. Anonymkode: cece4...7ca
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #12 Skrevet 5. april 2017 Når jeg ser hvor mye arbeid og hvilken omsorgsbyrde det kan være med eldre foreldre, så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er enebarn når den dagen kommer. Anonymkode: 78d2a...c07 7
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #13 Skrevet 5. april 2017 Nei. Jeg tenkte alltid at jeg ville ha minst tre egne barn. Fordi jeg har to søsken selv. Mannen har en gutt fra før(annenhver (lang)helg) og vi har en gutt sammen. Så vi har både ett og to barn. Etter å ha kommet ut av babybobla, hvor alt var lett som en lek, har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil ha flere. Jeg kunne lett gått gravid og født igjen, synes det var helt fantastisk. Men jeg hadde ærlig talt ikke i min villeste fantasi forestilt meg det enorme følelsesmessige ansvaret jeg kjenner på for minstemann. Han er veldig lik meg av sinnelag, og av ulike grunner har jeg kommet frem til at jeg antakeligvis hadde kommet bedre utav det psykisk hvis jeg hadde vokst opp uten søsken. Dvs. som "alenebarn". Så jeg tror på ingen måte at han vil ta skade av å vokse opp uten egne "fullblods" søsken. Tvert imot vet jeg at jeg i alle fall skal ha overskudd og evne til å se hele ham, og broren når han er hos oss. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til mer og synes det er er ærlig sak. Anonymkode: 71e6d...8ff 7
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #14 Skrevet 5. april 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når jeg ser hvor mye arbeid og hvilken omsorgsbyrde det kan være med eldre foreldre, så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er enebarn når den dagen kommer. Anonymkode: 78d2a...c07 Det vet du ikke. Ditt søsken kan når som helst få kreft eller omkomme i tragikken. Ingenting i livet er sikkert. Anonymkode: 8c6a2...62d 2
Skrotnes Skrevet 5. april 2017 #15 Skrevet 5. april 2017 Hva med å heller tenke litt på hva denne verden trenger mindre av? Jeg snakker selvsagt om mennesker. Det er ikke akkurat sånn at det hjelper å sette frem flere av oss som ting er nå. En positiv side med det er jo også at du ikke trenger å tenke på andre enn deg selv, og eventuelt partneren din. 1
Arkana Skrevet 5. april 2017 #16 Skrevet 5. april 2017 Det er jo egoistisk å få barn i det hele tatt, så å få 1 eller 10 er ikke mer eller mindre egoistisk. Når det er sagt er det nok vanligere at enebarn savner søsken enn at mennesker med søsken skulle ønske de var enebarn. Har man et dårlig forhold til sine søsken kan man velge å ikke ha så mye med dem å gjøre, er man enebarn kan man ikke bare velge å ha søsken. 1
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #17 Skrevet 5. april 2017 15 minutter siden, Balian de Ibelin skrev: Det er egoistisk og få barn uansett hvor mange du får. Det handler tross alt bare om og spre sine gener videre og i bunn og grunn er det en egoistisk handling. Det er ikke en gal handling men det er en egoistisk handling. Det er motsatt. Det er en egoistisk handling å IKKE spre genene sine videre. Det er faktisk den eneste oppgaven du har her på jorden å føre arten videre, men er man for dum, så bør man ikke bidra til den genetisk poolen menneske er. Anonymkode: a58db...30e 1
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #18 Skrevet 5. april 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det vet du ikke. Ditt søsken kan når som helst få kreft eller omkomme i tragikken. Ingenting i livet er sikkert. Anonymkode: 8c6a2...62d Jo, en ting er sikkert, og det er at å være glad for søsken i enebarntråder ikke er helt innafor. Anonymkode: 78d2a...c07 5
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #19 Skrevet 5. april 2017 I følge kg er det superegoistisk å få barn for da tenker man bare på seg selv, utsetter en mann for barneansvar og overbefolker jorda. Flere barn er derfor kronegoisme! og verdens undergang. Minst. Og i alle fall ikke mindre egoist enn å få bare ett! Anonymkode: 3372b...e7a 1
Anglofil Skrevet 5. april 2017 #20 Skrevet 5. april 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jo, en ting er sikkert, og det er at å være glad for søsken i enebarntråder ikke er helt innafor. Anonymkode: 78d2a...c07 Det er helt innenfor å være glad for at man har søsken, å være enebarn og det å ha søsken har både sine fordeler og ulemper. Det jeg derimot reagerer på er denne stakkarsligjøringen av enebarn, det er noe man gjerne skal synes litt synd på: tenke seg til at man velger å være så egoistisk. Selvfølgelig kan det være fint å dele "byrdene" med, men når sant skal sies så er ingenting sikkert. Å ha søsken betyr ikke at man har et godt forhold til sine søsken, og selv om de ikke har falt fra er det ikke nødvendigvis slik at de kan avslaste en. En i nærmeste familie er eksempel på det: to søsken, en er nå død og den andre så psykisk syk at h*n ikke kan hjelpe. Med andre ord: søsken kan være sikkert fint og flott, men for oss som ikke har søsken er det ikke det nødvendigvis et stort tap heller. Mvh Yvonne 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå