Sykepleier, vernepleier eller radiograf

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert. Jeg jobber i servicebransjen nå og klarer å snakke med folk, men jeg blir lett usikker i nye situasjoner. 

Jeg tok nesten ett år med sykepleie for ett år siden, men jeg sluttet fordi jeg følte at jeg ikke mestret rollen på praksis (siden jeg er så sjenert). Det var veldig vanskelig for meg å snakke med pasienter når en sykepleier (som hatet å ha studenter) sto der og glanet på deg. Jeg har aldri jobbet innenfor helse og å plutselig være i praksis med medelever som har flere års erfaring som hjelpepleier; det var intimiderende. 

Kort sagt, jeg vil bli noe. Jeg syntes at alt innenfor helseverdenen er kjempe interessant, MEN min sjenerthet står i veien. 

Sykepleier gir mange gode muligheter med etterutdanning, vernepleier er også interessant og gir gode muligheter. Så har vi Radiografi, et yrke hvor jobbene er midlertidige og det tar flere år før man får noe relevant, samtidig som karakterer og gode referanser er viktig for å få en jobb. 

Men av alle yrkene, tror jeg at jeg egner meg som Radiograf fordi det ikke er så mye kontakt med personer og det er mer teknisk...

Skal jeg prøve sykepleie en gang til og gi mitt beste eller satse på radiografi?

Hva hadde dere valgt?

Anonymkode: b0912...cbc

[AnonymBruker]

Radiografer har også mye pasientkontakt. De skal tilrettelegge ved undersøkelser, informere om hvordan pasienten skal stå/sitte/ligge, kunne håndtere småprat med alle og gjerne mer småprat ved lengre undersøkelser, kunne snakke med folk som gruer seg, trøste de som er redd for resultatet eller skal ta mr og har klaustrofobi, håndtere pasienter med sprøyteskrekk som må ha pvk, være tilstede ved stråling av kreft, assistere ved f.eks ultarlys eller andre veiledete undersøkelser, kort sagt så har en radiograf mye pasientkontakt og gjør mye mer enn å trykke på en knapp. Hvis du ikke klarer å snakke med folk fordi du er sjenert, så er ikke radiograf yrket for deg heller. Hva med bioingeniør? Da kan du sitte på laboratoriet og analysere prøver, og søke deg til jobber som innvolverer ingen eller svært liten pasientkontakt. Og du må venne deg til at det alltid vil være andre som har mer erfaring og som observerer deg eller får med seg hva du gjør og hvordan du håndterer ring. Uansett hvilket yrke du skal utdanne deg til innen helse vil du måtte gjennom mange praksisperioder. Noen elsker å ha studenter, noe liker det ikke. Selv er jeg ikke overbegeistret, men det går helt greit når jeg først er i gang. Derimot er det ikke videre artig med en taus østers som ikke snakker med pasientene, det er så pinlig på studentens veiene. Så du må utfordre deg selv, ikke skylde på andre. 

Anonymkode: 6bad7...02b

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Radiografer har også mye pasientkontakt. De skal tilrettelegge ved undersøkelser, informere om hvordan pasienten skal stå/sitte/ligge, kunne håndtere småprat med alle og gjerne mer småprat ved lengre undersøkelser, kunne snakke med folk som gruer seg, trøste de som er redd for resultatet eller skal ta mr og har klaustrofobi, håndtere pasienter med sprøyteskrekk som må ha pvk, være tilstede ved stråling av kreft, assistere ved f.eks ultarlys eller andre veiledete undersøkelser, kort sagt så har en radiograf mye pasientkontakt og gjør mye mer enn å trykke på en knapp. Hvis du ikke klarer å snakke med folk fordi du er sjenert, så er ikke radiograf yrket for deg heller. Hva med bioingeniør? Da kan du sitte på laboratoriet og analysere prøver, og søke deg til jobber som innvolverer ingen eller svært liten pasientkontakt. Og du må venne deg til at det alltid vil være andre som har mer erfaring og som observerer deg eller får med seg hva du gjør og hvordan du håndterer ring. Uansett hvilket yrke du skal utdanne deg til innen helse vil du måtte gjennom mange praksisperioder. Noen elsker å ha studenter, noe liker det ikke. Selv er jeg ikke overbegeistret, men det går helt greit når jeg først er i gang. Derimot er det ikke videre artig med en taus østers som ikke snakker med pasientene, det er så pinlig på studentens veiene. Så du må utfordre deg selv, ikke skylde på andre. 

Anonymkode: 6bad7...02b

Det er ikke det at jeg skylder på andre; jeg forklarer hvorfor jeg har det sånn.Men det er kanskje det ar fordi jeg ikke har erfaring så blir det vanskelig å føle seg komfortabel. 

Løsningen er kanskje å bli pleier og forhåpentligvis hjelper det med selvtilliten. 

 

Anonymkode: b0912...cbc

[Gjest Tenkendehull]

Jeg tror sykepleie er best ift å ta videreutdanning og å sikre deg jobb. Radiografi er dermed litt vanskeligere og risikabelt men uten tvil en bra utdanning som du lan ta med deg over alt

[AnonymBruker]

Noen andre som har noen råd til meg? ts

Anonymkode: b0912...cbc

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i problemstillingen, er veldig sjenert selv  

Anonymkode: 31089...68e

[AnonymBruker]

Jeg studerer noe innenfor helse (ingen av de yrkene du oppnevner), og jeg kan til dels relatere meg til ubehaget du forteller om. Nå er nok dette for meg mer relatert til sosial angst i den grad at jeg synes det var ubehagelig å prestere foran en flokk med medstudenter og overordnede i en utrygg situasjon. Uansett om det er dette eller kommunikasjon med pasienter er det noe man vil mestre med tiden, men det krever at man utfordrer seg selv og går utenfor komfortsonen sin. En god veileder er også viktig for fremgangen, men det er ikke uvanlig å møte på lite egnede veiledere, så man kan ikke være helt avhengig av det heller. 

Det er ikke meningen at man skal være ferdig utlært når man begynner på en utdanning. Kommunikasjon er en viktig del av mange helserelaterte studier, og det er der for en grunn. Å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter krever trening, og noen møter flere hindre enn andre mens andre er naturtalenter eller har tidligere erfaring. Sånn vil det alltid være på alle områder i livet, men det er jo gjerne de som kjenner på størst begrensning i starten som har den største fremgangen. 

Jeg synes ikke at du skal la deg stoppe av at du er sjenert dersom sykepleie er det du aller mest ønsker å gå. 

Anonymkode: 890f5...cef

[AnonymBruker]

Siden du allerede tenker på noe innenfor helse, hva med ergoterapi eller fysioterapi, klinisk ernæringsfysiolog? Sosionom? Radiograf er et godt valg, da det er minimalt med pasientkontakt, og lite samtale med pasientene (kommer selvsagt an på hvor du jobber og hva du jobber med), mens som sykepleier må du forholde deg til folk hele arbeidsdagen. Du skal snakke med leger, pasienter, pårørende, kollegaer osv. 

Anonymkode: 5d724...15a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i problemstillingen, er veldig sjenert selv  

Anonymkode: 31089...68e

Problemet mitt er at jeg er selektiv sjenert (min egen oppfinnelse). Jeg klarer fint å gå i en butikk og be om hjelp, klarer fint å holde en samtale med en kollega, men å oppleve nye og utrygge situasjoner...som å være i praksis, det får frem det verste i meg. 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer noe innenfor helse (ingen av de yrkene du oppnevner), og jeg kan til dels relatere meg til ubehaget du forteller om. Nå er nok dette for meg mer relatert til sosial angst i den grad at jeg synes det var ubehagelig å prestere foran en flokk med medstudenter og overordnede i en utrygg situasjon. Uansett om det er dette eller kommunikasjon med pasienter er det noe man vil mestre med tiden, men det krever at man utfordrer seg selv og går utenfor komfortsonen sin. En god veileder er også viktig for fremgangen, men det er ikke uvanlig å møte på lite egnede veiledere, så man kan ikke være helt avhengig av det heller. 

Det er ikke meningen at man skal være ferdig utlært når man begynner på en utdanning. Kommunikasjon er en viktig del av mange helserelaterte studier, og det er der for en grunn. Å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter krever trening, og noen møter flere hindre enn andre mens andre er naturtalenter eller har tidligere erfaring. Sånn vil det alltid være på alle områder i livet, men det er jo gjerne de som kjenner på størst begrensning i starten som har den største fremgangen. 

Jeg synes ikke at du skal la deg stoppe av at du er sjenert dersom sykepleie er det du aller mest ønsker å gå. 

Anonymkode: 890f5...cef

Takk for et godt svar. 

Jeg har alltid slitt med sosial angst og før jeg begynte i serviceyrket var kveldene før hver vakt fylt med angst inntil jeg fikk mer erfaring og følte meg komfortabel.

Men du har absolutt rett og du ordla deg helt perfekt. Du har virkelig fått meg til å tenke at dette kan jeg klare...

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du allerede tenker på noe innenfor helse, hva med ergoterapi eller fysioterapi, klinisk ernæringsfysiolog? Sosionom? Radiograf er et godt valg, da det er minimalt med pasientkontakt, og lite samtale med pasientene (kommer selvsagt an på hvor du jobber og hva du jobber med), mens som sykepleier må du forholde deg til folk hele arbeidsdagen. Du skal snakke med leger, pasienter, pårørende, kollegaer osv. 

Anonymkode: 5d724...15a

Jeg har gode karakterer, godt over 5 i snitt, men tror ikke jeg klarer å komme inn på klinisk ernæring. Jeg hadde faktisk gått for det hvis jeg kunne,  Sosionom er ikke interessant. Jeg har bare vurdert de tre jeg har skrevet om og nå gjenstår det bare å velge den som passer meg best... TS

Anonymkode: b0912...cbc

[Honkaponka]

Hei! Jeg er radiografstudent, og mange har den feiloppfatningen av at radiografer har lite pasientkontakt. Vi har også mye sykepleieprosedyrer, og må ut i en klinisk praksis, dvs gå som en sykepleier i en praksisperiode. Radiografer forholder seg til forskjellige pasienter hele dagen, og du får ikke vite mye om pasienten, og alikavel skal du være trygg nok til å trykke og dra i nakne mennesker for eksempel. Det er mye jobb i å få plassert enkelte mennesker! Men radiografi er et veldig spennende studie, mye fysikk, og vitenskapsteori. Så for meg, det beste av to verdner; anatomi og fysikk. Men det er også mye kommunikasjon, etikk, og mye av det sykepleierene har. 

Jeg råder deg til å ta tak i problemene du kjenner du selv har. Går du til psykolog? Kan det hjelpe deg litt videre ut av "sjenertheten" kanskje? Håper du finner ut av det, og bare spørr hvis du lurer på noe mer. 

[AnonymBruker]

På 5.4.2017 den 12.45, AnonymBruker skrev:

Radiografer har også mye pasientkontakt. De skal tilrettelegge ved undersøkelser, informere om hvordan pasienten skal stå/sitte/ligge, kunne håndtere småprat med alle og gjerne mer småprat ved lengre undersøkelser, kunne snakke med folk som gruer seg, trøste de som er redd for resultatet eller skal ta mr og har klaustrofobi, håndtere pasienter med sprøyteskrekk som må ha pvk, være tilstede ved stråling av kreft, assistere ved f.eks ultarlys eller andre veiledete undersøkelser, kort sagt så har en radiograf mye pasientkontakt og gjør mye mer enn å trykke på en knapp. Hvis du ikke klarer å snakke med folk fordi du er sjenert, så er ikke radiograf yrket for deg heller. Hva med bioingeniør? Da kan du sitte på laboratoriet og analysere prøver, og søke deg til jobber som innvolverer ingen eller svært liten pasientkontakt. Og du må venne deg til at det alltid vil være andre som har mer erfaring og som observerer deg eller får med seg hva du gjør og hvordan du håndterer ring. Uansett hvilket yrke du skal utdanne deg til innen helse vil du måtte gjennom mange praksisperioder. Noen elsker å ha studenter, noe liker det ikke. Selv er jeg ikke overbegeistret, men det går helt greit når jeg først er i gang. Derimot er det ikke videre artig med en taus østers som ikke snakker med pasientene, det er så pinlig på studentens veiene. Så du må utfordre deg selv, ikke skylde på andre. 

Anonymkode: 6bad7...02b

Jeg er radiograf og signer denne. Det er masse pasientkontakt og utfordringer som radiograf. Man må kunne snakke med mennesker for å være radiograf.

det er mange om jobbene også. Det overutdannes og man kan gå i flere år i vikariat før noe fast dukker på på sykehuset. Nå er jeg litt slem, men med så mange om beinet om jobbene som er tror jeg du hadde stilt langt bak om du var svært innesluttet og ikke mestrer pasientkontakt 

hva med bioingeniør 😊?

Anonymkode: 3379e...92c

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt vernepleier, har erfaring fra bofellesskap via deltidsjobb. Da kan man forholde seg til en relativt liten pasientgruppe (over maaange år). Man jobber kanskje fast i en turnus med 2-3 ulike brukere, og blir godt kjent med de (og kollegaer). Noen har en-til-en bemanning, og man er mye alene med beboeren. Da trenger det ikke være et problem at man er sjenert, for man blir jo trygge på beboerne (og kollegaene) etter hvert som man blir godt kjent, og man får en godt etablert relasjon. Jeg tenker at det er verre som sykepleier, der man stadig møter en rekke nye mennesker hele tiden, pluss at man har en langt mer hektisk hverdag. I bofellesskap jobber man i hjemmet til beboerne (gjerne flere leiligheter i en enhet), pluss at man gjerne har fellesarealer som alle kan benytte seg av.

Som vernepleier er det også mye "medisinfag" inni bildet. Man får ansvar for medisiner, og er den andre kollegaer henvender seg til ved f.eks. sykdom eller andre episoder med beboerne. Man har kontakt med fastlegen til beboerne dersom man er fagansvarlig for en eller flere beboere. Mange psykisk utviklingshemmede har også tilleggsdiagnoser, som krever oppfølging.

Vernepleier er et fint yrke. En viktig jobb der man møter mange fine mennesker.

Anonymkode: d9bd7...cfb

[johanan]

Min søster gikk radiografutdanning. Hun hadde eg veldig høyt snitt, men slet ekstremt med å få jobb. Kan være det er flere stillinger ledige nå, men kryr nok ikke av de. Jeg ville kanskje prøvd bioingeniør dersom du har gått realfag eller sosionom. Du kan jo også prøve sykepleie en gang til, men ikke vits i å ta en utdannelse som fører til et yrke du ikke trivest i. 

[AnonymBruker]

På 6.4.2017 den 22.25, Honkaponka skrev:

Hei! Jeg er radiografstudent, og mange har den feiloppfatningen av at radiografer har lite pasientkontakt. Vi har også mye sykepleieprosedyrer, og må ut i en klinisk praksis, dvs gå som en sykepleier i en praksisperiode. Radiografer forholder seg til forskjellige pasienter hele dagen, og du får ikke vite mye om pasienten, og alikavel skal du være trygg nok til å trykke og dra i nakne mennesker for eksempel. Det er mye jobb i å få plassert enkelte mennesker! Men radiografi er et veldig spennende studie, mye fysikk, og vitenskapsteori. Så for meg, det beste av to verdner; anatomi og fysikk. Men det er også mye kommunikasjon, etikk, og mye av det sykepleierene har. 

Jeg råder deg til å ta tak i problemene du kjenner du selv har. Går du til psykolog? Kan det hjelpe deg litt videre ut av "sjenertheten" kanskje? Håper du finner ut av det, og bare spørr hvis du lurer på noe mer. 

Jeg har vært hos psykolog en liten stund, men det hjalp lite...

Jeg er ikke en sosial tilbakestående person (jeg jobber som sagt i serviceyrket, så jeg må kunne prate med folk), men problemet er at jeg bryr meg for mye om hva andre syntes om meg. Når jeg var i praksis på et sykehjem var det verste jeg opplevde når pasientene var frekke eller reagerte voldelig mot meg. Jeg takler dårlig å bli avvist på den måten. Det er her problemet ligger. 

 

Jeg vet at jeg kan bli flink, og jeg vet at dette med pasientkontakt er en prosess som man må bli vant til før det blir naturlig og komfortabelt. 

Jeg har veldig lyst til å gå for dette yrket, men negativiteten rundt hvor vanskelig det er å få seg jobb gjør meg i tvil.  Hvilken skole går du på?  TS

Anonymkode: b0912...cbc

[AnonymBruker]

På 6.4.2017 den 22.33, AnonymBruker skrev:

Jeg er radiograf og signer denne. Det er masse pasientkontakt og utfordringer som radiograf. Man må kunne snakke med mennesker for å være radiograf.

det er mange om jobbene også. Det overutdannes og man kan gå i flere år i vikariat før noe fast dukker på på sykehuset. Nå er jeg litt slem, men med så mange om beinet om jobbene som er tror jeg du hadde stilt langt bak om du var svært innesluttet og ikke mestrer pasientkontakt 

hva med bioingeniør 😊?

Anonymkode: 3379e...92c

Jeg har ikke realfagene. Jeg angrer veldig på at jeg ikke tok realfag nå 

ts

Anonymkode: b0912...cbc

[AnonymBruker]

2 timer siden, johanan skrev:

Min søster gikk radiografutdanning. Hun hadde eg veldig høyt snitt, men slet ekstremt med å få jobb. Kan være det er flere stillinger ledige nå, men kryr nok ikke av de. Jeg ville kanskje prøvd bioingeniør dersom du har gått realfag eller sosionom. Du kan jo også prøve sykepleie en gang til, men ikke vits i å ta en utdannelse som fører til et yrke du ikke trivest i. 

Takk for svar. 

Jeg er så usikker og fristen nærmer seg. Tror ikke Radiografi vil stå på listen min... 

 

ts

Anonymkode: b0912...cbc

[AnonymBruker]

Har ikke fullført VGS. Vil gjerne utdanne meg til vernepleier. Har dere noen gode råd? Fullføre VGS også hva etter på? 

Noen som har erfaring som ny innenfor vernepleier de siste 3-4 årene? Er det sånn at man kan få en jobb på dagtid 8-16? Er aleneforelder så er avhengig av det. Eller må jeg belage meg som ringevikar på nattskift?

 

 

Anonymkode: b8c22...a0f