Nervøs/angst mage? Help!

[Gjest Notsolonely]

Det har seg sånn at det siste året har jeg hatt en angst mage ut av helvete. Det startet med at magen begynte å reagere i situasjoner der noe var ukjent for meg, f.eks. Om jeg skulle treffe en ny mann. Jeg begynte etter hvert å koble denne nervøse magen inn i flere situasjoner, der situasjoner som aldri har vært noe skummelt/problem før, plutselig ble et problem! Nå vurderer jeg magen min etter aaaalt jeg skal gjøre. Tør ikke møte nye mennesker, tør så vidt dra på en biltur med kjæresten. Jeg vet innerst inne at magen min ikke er ustabil, men jeg klarer ikke la tankene utebli om at jeg skal tenke at det ER noe galt med den. Jeg klarer rett og slett ikke stoppe tankene i situasjonene jeg er i, som resulterer dårlig mage. 

Jeg er så skuffet og lei av at jeg har klart å skape dette problemet, og ser for meg at jeg må slite med dette resten av livet. Er det noen som har slitt med det samme som har sett lyset i enden av tunnelen?!? Hilsen ei som holder på å bli sprø og sinnsyk! Må være grenser for hvordan denne psyken skal styre livet mitt! 

[PetrovaFire]

Jeg tror det blir viktig for deg å tenke på denne angst-magen som en "bivirkning" av angsten. Blir angsten bedre, blir magen også bedre. Kanskje du skal jobbe ordentlig med angsten, og bare la magen være. Eventuelt ta noe imodium(eller ha det med deg i tilfelle), hvis du er/blir skikkelig dårlig. Men tror at jo mer du lar være å gjøre ting, jo mer overtak får angsten, og jo verre vil magen bli. Har hatt problemer med magen selv pga angst, men det ble bedre *bank i bordet* når jeg klarte å håndtere angsten. Mindfulness, og det å være tilstede og akseptere plagene mine hjalp meg mye. Men ja, det er kjempevanskelig!

 

Men la ikke magen stoppe deg. Prøv å tenk at det er ikke noe med magen din, og blir du dårlig i magen så blir du det. Jeg kan love deg at det blir bare verre med tida hvis du fortsetter å unngå ting. Det krever hard jobbing, masse ubehageligheter, men det er mulig å bli bedre! Masse lykke til!

[Gjest Notsolonely]

13 timer siden, PetrovaFire skrev:

Jeg tror det blir viktig for deg å tenke på denne angst-magen som en "bivirkning" av angsten. Blir angsten bedre, blir magen også bedre. Kanskje du skal jobbe ordentlig med angsten, og bare la magen være. Eventuelt ta noe imodium(eller ha det med deg i tilfelle), hvis du er/blir skikkelig dårlig. Men tror at jo mer du lar være å gjøre ting, jo mer overtak får angsten, og jo verre vil magen bli. Har hatt problemer med magen selv pga angst, men det ble bedre *bank i bordet* når jeg klarte å håndtere angsten. Mindfulness, og det å være tilstede og akseptere plagene mine hjalp meg mye. Men ja, det er kjempevanskelig!

 

Men la ikke magen stoppe deg. Prøv å tenk at det er ikke noe med magen din, og blir du dårlig i magen så blir du det. Jeg kan love deg at det blir bare verre med tida hvis du fortsetter å unngå ting. Det krever hard jobbing, masse ubehageligheter, men det er mulig å bli bedre! Masse lykke til!

Takk så mye for svar! 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Notsolonely skrev:

Det har seg sånn at det siste året har jeg hatt en angst mage ut av helvete. Det startet med at magen begynte å reagere i situasjoner der noe var ukjent for meg, f.eks. Om jeg skulle treffe en ny mann. Jeg begynte etter hvert å koble denne nervøse magen inn i flere situasjoner, der situasjoner som aldri har vært noe skummelt/problem før, plutselig ble et problem! Nå vurderer jeg magen min etter aaaalt jeg skal gjøre. Tør ikke møte nye mennesker, tør så vidt dra på en biltur med kjæresten. Jeg vet innerst inne at magen min ikke er ustabil, men jeg klarer ikke la tankene utebli om at jeg skal tenke at det ER noe galt med den. Jeg klarer rett og slett ikke stoppe tankene i situasjonene jeg er i, som resulterer dårlig mage. 

Jeg er så skuffet og lei av at jeg har klart å skape dette problemet, og ser for meg at jeg må slite med dette resten av livet. Er det noen som har slitt med det samme som har sett lyset i enden av tunnelen?!? Hilsen ei som holder på å bli sprø og sinnsyk! Må være grenser for hvordan denne psyken skal styre livet mitt! 

Kan være jeg har det samme...hvordan arter det seg for deg? Må du på do ofte, liksom...?

Anonymkode: f341f...865

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har kommet i en ond sirkel. Episodene med nervøs mage har ført til at du har utviklet større bekymringer knyttet til dette, som igjen vil forverre mageproblematikken, noe som igjen vil gjøre deg mer bekymret. Du må finne en måte å bryte ut av denne sirkelen. Jeg tenker umiddelbart eksponering, men jeg vet ikke helt hvor gjennomførbart det er for deg/hvorvidt det vil forverre problematikken for deg. 

Anonymkode: 0e94a...6eb

[Gjest Notsolonely]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være jeg har det samme...hvordan arter det seg for deg? Må du på do ofte, liksom...?

Anonymkode: f341f...865

For meg går det ut på at så fort jeg beveger meg ut av trygge situasjoner som hjemme og på jobben, får jeg tankene om at jeg må på do. Det er i utgangspunktet ikke noe feil med magen min, men jeg tenker meg til diare så fort jeg er i en usikker situasjon. Er jeg alene kommer ikke tankene i hodet mitt, kun om jeg er med noen/kjæresten i frykt for at jeg skal måtte drite meg ut ved å si "unnskyld, men jeg må rett og slett på do" liksom. 

Det har blitt et helt sinnsykt stort problem, og min psyke henger veldig godt sammen med magen min, da den minste lille tanke får magen min til å reagere. Jeg aner ikke hvordan jeg skal "trene" på å tenke at det er faktisk IKKE noe galt med magen min, kun tankene mine.   

Og hvordan arter det seg for deg? 

[Gjest Notsolonely]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har kommet i en ond sirkel. Episodene med nervøs mage har ført til at du har utviklet større bekymringer knyttet til dette, som igjen vil forverre mageproblematikken, noe som igjen vil gjøre deg mer bekymret. Du må finne en måte å bryte ut av denne sirkelen. Jeg tenker umiddelbart eksponering, men jeg vet ikke helt hvor gjennomførbart det er for deg/hvorvidt det vil forverre problematikken for deg. 

Anonymkode: 0e94a...6eb

Takk for svar! Helt riktig det du sier.. Jeg tenker også at eksponering vil være bra, og det har delvis fungert bra. Men jeg merker at det tar en god stund ut i denne "eksponeringsterapien" at jeg finner ut at det faktisk går helt fint og jeg må faktisk ikke tenke på hvor nærmeste do er. Men jeg lurer litt på hvor mye man må drive med denne terapien før man slutter å tenke "hjelp, hva om jeg må på dass" for hver gang man skal bevege seg ut dørstokken. Håpløst 😂

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Notsolonely skrev:

For meg går det ut på at så fort jeg beveger meg ut av trygge situasjoner som hjemme og på jobben, får jeg tankene om at jeg må på do. Det er i utgangspunktet ikke noe feil med magen min, men jeg tenker meg til diare så fort jeg er i en usikker situasjon. Er jeg alene kommer ikke tankene i hodet mitt, kun om jeg er med noen/kjæresten i frykt for at jeg skal måtte drite meg ut ved å si "unnskyld, men jeg må rett og slett på do" liksom. 

Det har blitt et helt sinnsykt stort problem, og min psyke henger veldig godt sammen med magen min, da den minste lille tanke får magen min til å reagere. Jeg aner ikke hvordan jeg skal "trene" på å tenke at det er faktisk IKKE noe galt med magen min, kun tankene mine.   

Og hvordan arter det seg for deg? 

Ah, så du bare tenker at du må det? Eller må du faktisk? Som meg. Har irritabel tarm, og den får fart på seg når hjernen oppdager at det ikke er en do innen 5 min...:-(. Et jævla styr.

Glemmer det av og til, men jøss for en trigger når det går opp for meg. Bilkjøring og tunnel er det verste

Anonymkode: f341f...865

[Gjest Notsolonely]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ah, så du bare tenker at du må det? Eller må du faktisk? Som meg. Har irritabel tarm, og den får fart på seg når hjernen oppdager at det ikke er en do innen 5 min...:-(. Et jævla styr.

Glemmer det av og til, men jøss for en trigger når det går opp for meg. Bilkjøring og tunnel er det verste

Anonymkode: f341f...865

Tanker om at jeg må på do dukker opp i hodet mitt, som gjør at jeg faktisk må på do når de tankene dukker opp. Føler med deg! Er så typisk at når man faktisk ikke tenker på om det er noen do i nærheten, så mååå tanken dukke opp bare for å gjøre alt verre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Notsolonely skrev:

Tanker om at jeg må på do dukker opp i hodet mitt, som gjør at jeg faktisk må på do når de tankene dukker opp. Føler med deg! Er så typisk at når man faktisk ikke tenker på om det er noen do i nærheten, så mååå tanken dukke opp bare for å gjøre alt verre.

Føler med deg og! Men du burde sjekke om du har irritabel tarm. Hjernen og situasjoner kan trigge tarmen. Er utrolig komplekst, men det viser seg at tarmen er den delen som kan trigges mest av alt når det gjelder tanker o.l.

Da vil du iallefall vite årsaken til dette.

Anonymkode: f341f...865