Hvordan takle sukkersuget/mat

[Svartedauden]

Heihei!

Hele min barndom/ungdomstid har jeg vært plaget med overvekt. Var så overvektig at jeg måtte på vårt lokale sykehus når jeg var 13. Siden da har jeg prøvd å gått ned i vekt, og har lykkes med det.

Problemet mitt er at mat er det eneste "lyspunktet" i hverdagen min. Jeg vet godt selv at jeg forbinder mat med lykke, og prøver så hardt å styre det. Jeg har ikke trives helt på skolen jeg går på, derfor har jeg gått opp i vekt dette halvåret her. På nyåret nå har jeg prøvd å fokusere på å spise sunt ,ofte og gikk til skole/jobb(40 min å gå hver vei). Seint januar klarte jeg å brekke beinet mitt(ganske stygt, må ha to operasjoner), og denne syklusen har begynt igjen. Har gått opp utrolig mye i vekt siden jeg sitter bare stille(kan ikke akkurat gå så sinnsykt mye, haha) og jeg trøstespiser. Fikk en helt mentalt knekk da jeg skulle feire bursdagen min nå 2 april, siden ingen av klærnet mine passet som de skulle. Da trøstespiste jeg enda mer.

Har noen av dere tips med å endre denne runddansen? Hvordan kan jeg stoppe å assosiere lykke med mat? 

[Maleficenta]

Jeg takler det ikke.

[PetrovaFire]

Nei skulle gjerne hatt et fasitsvar. Er vel bare å bestemme seg for det! Lage mindre mat, ikke kjøpe inn usunne alternativer som man har i skuffen o.l. Se på det at mat gir kortvarig lykke, ikke langvarig. Etterpå angrer du jo. Lykke til!

[kari2]

Som hun over sier, ikke ha usunn mat i huset. Selv har jeg det sånn at hvis jeg kutter helt ut usunne ting ei stund, så mister jeg det søtsuget. Eneste som funker for meg er å gå cold turkey, så går cravingsene over etter en stund. Ønsker deg masse lykke til:)

[Pringle]

Du assosierer ikke lykke med mat, så du trenger ikke slutte med det. Du spiser for mye for å forsøke å døyve følelser, men det hjelper ikke, så det kan du slutte med. Ikke prøv å "styre" noe som allerede styres av sterke, basale behov. Ikke gjørs på å spise ofte, spis når du er sulten. Ikke fokuser på å spise sunt, spis det du liker, men balansert, så du får i deg alt du trenger men heller ikke for mye av noe. 

Nysgjerrig på hvilken behandling du fikk på sykehuset som ungdom, og om det faktisk hjalp deg, isåfall hvordan, og hvis ikke, hvorfor ikke?

[Svartedauden]

1 time siden, Pringle skrev:

Du assosierer ikke lykke med mat, så du trenger ikke slutte med det. Du spiser for mye for å forsøke å døyve følelser, men det hjelper ikke, så det kan du slutte med. Ikke prøv å "styre" noe som allerede styres av sterke, basale behov. Ikke gjørs på å spise ofte, spis når du er sulten. Ikke fokuser på å spise sunt, spis det du liker, men balansert, så du får i deg alt du trenger men heller ikke for mye av noe. 

Nysgjerrig på hvilken behandling du fikk på sykehuset som ungdom, og om det faktisk hjalp deg, isåfall hvordan, og hvis ikke, hvorfor ikke?

Tusen takk for svar, skal prøve på det. Er bare litt vanskelig når jeg selv ikke kan styre disse tingene siden jeg bor hjemme pga skaden.

Herrigud, det hjalp vel ikke så mye. Var en vanskelig tid i livet der foreldrene mine skilte seg, vi levde under fattigdomsgrensa osv. Var bare en kneik i livet jeg har valgt å glemme, så husker ikke så mye av det jeg fikk av behandling. Eller det var vel ikke så mye behandeling? De tok blodprøver og sa at jeg hadde lavt stoffskiftet, men videre etter det så sa de at de ville vente til jeg hadde fått mensen(fikk mensen "seint" typ 14 nesten 15 år gammel). Etter det var det visitt til fastlegen sporadisk der de veide meg og bare sa "du må gå ned i vekt" og var skuffet, haha. 

[Hjertefisk]

Jeg tror ikke det er noe slags enkel oppskrift på hvordan du kan ordne opp i sånt. Har du forsøkt å trene på måtehold? Fortsatt kose deg med mat, bare ikke så voldsomt mye?
Samtidig tror jeg det er viktig å spise jevnlig slik at man unngår det enorme søtsuget.

Jeg har ikke så voldsom erfaring med det du sliter med, men jeg vet derimot hvordan det er å være en søtmons! Jeg er ekstremt glad i kaker og godter og sjokolade og greier. De siste 4-5 ukene har jeg forsøkt å gå på diett i forbindelse med trening. Jeg har ikke gjort store endringer i kostholdet, men én sprø ting har skjedd: Jeg synes ikke det er godt med søtsaker lengre! Det er nesten litt trist! Kjøpte en sjokolade jeg skulle kose meg med i går.. men orka ikke spise den opp. Synes ikke det var noe godt lengre. Slik har jeg hatt det i ca 1 ukes tid. Aldri opplevd det før.

Jeg kobler denne opplevelsen til at jeg får i meg mer næring og vitaminer enn før. Jeg tar i tillegg kosttilskudd. Jeg har også lagt til vane å spise en god porsjon havregrøt hver morgen. Den tror jeg har hatt mye å si for søtsuget. For den holder meg mett lenge og blodsukkeret holder seg stabilt ganske lenge også. Det er mine erfaringer. Kanskje det kan funke på deg også?

[AnonymBruker]

for min del hjelper det å spise meg veldig mett på de riktige tingene. Ja jeg får sukkersug, men det er begrenset hvor mye sukker jeg greier å spise når jeg er god og mett på sunn mat fra før av.

Anonymkode: 8290c...ef4

[Pringle]

17 minutter siden, sommermorgen skrev:

Tusen takk for svar, skal prøve på det. Er bare litt vanskelig når jeg selv ikke kan styre disse tingene siden jeg bor hjemme pga skaden.

Hvilke ting er det du ikke kan styre selv? Det går helt fint å spise måltider sammen med andre, jeg mente ikke at du må spise "på minuttet" når magen din sier "nå er jeg sulten". Og familien din har vel noe mat du liker i huset?

Sitat

Herrigud, det hjalp vel ikke så mye. Var en vanskelig tid i livet der foreldrene mine skilte seg, vi levde under fattigdomsgrensa osv. Var bare en kneik i livet jeg har valgt å glemme, så husker ikke så mye av det jeg fikk av behandling. Eller det var vel ikke så mye behandeling? De tok blodprøver og sa at jeg hadde lavt stoffskiftet, men videre etter det så sa de at de ville vente til jeg hadde fått mensen(fikk mensen "seint" typ 14 nesten 15 år gammel). Etter det var det visitt til fastlegen sporadisk der de veide meg og bare sa "du må gå ned i vekt" og var skuffet, haha. 

Det var kjipt å høre. Og veldig uprofesjonelt og nesten uetisk "behandling" av helsepersonell. Men du kan gjøre det du trenger å gjøre på egen hånd.