Alene, og ønsker ikke venner...

[QuestionEverything]

Dette er en ganske snodig situasjon. Men bare sånn kort fortalt så er jeg 23 år gammel, og har ikke hatt noen skikkelige venner siden barneskolen. De siste par årene etter at jeg sluttet VGS har jeg vært veldig mye alene. Alenetid er noe jeg generelt liker godt, og venner er ikke noe jeg føler jeg trenger. Men noe jeg har begynt å savne veldig er mangelen på en jente, en å kose med. Høres sikkert ut som et ønske om sex, men det vil jeg ikke si at det er. Jeg har ingen interesse av sex med en jeg ikke kjenner og liker som person. Jeg ser også mye mindre på porno, enn jeg ser på bilder av søte jenter, i full bekledning.

Den største hindringen til å få et godt forhold til en jente føler jeg er at jeg er ganske kjedelig, interessene mine er å lese bøker, se filmer, noen dataspill, samt å lese ting her på internett. Følger med på nyheter, man bare det å snakke om er ganske tynt, mener jeg. Og med lite å snakke om så blir det jo vanskelig å utvikle noe forhold.

Jeg sliter veldig med å forstå "hvem jeg er", så jeg lurer: finnes det noen damer her som har, eller har hatt, en kjæreste uten noen venner (over lengre tid)? Isåfall, hvordan var det forholdet? Godt, eller mindre godt?

[AnonymBruker]

Altså - hvis du skal ha en kjæreste, må hun jo først og fremst være vennen din. Hvis du ikke klarer å ha en venn, klarer du ikke ha en kjæreste heller. Ei jente er et menneske du må ha et forhold til, ikke bare fysisk... Prøv å bevege deg ut i verden og få bekjente/venner først, før du tenker på å få deg kjæreste.

Anonymkode: 727b9...063

[AnonymBruker]

7 timer siden, QuestionEverything skrev:

Dette er en ganske snodig situasjon. Men bare sånn kort fortalt så er jeg 23 år gammel, og har ikke hatt noen skikkelige venner siden barneskolen. De siste par årene etter at jeg sluttet VGS har jeg vært veldig mye alene. Alenetid er noe jeg generelt liker godt, og venner er ikke noe jeg føler jeg trenger. Men noe jeg har begynt å savne veldig er mangelen på en jente, en å kose med. Høres sikkert ut som et ønske om sex, men det vil jeg ikke si at det er. Jeg har ingen interesse av sex med en jeg ikke kjenner og liker som person. Jeg ser også mye mindre på porno, enn jeg ser på bilder av søte jenter, i full bekledning.

Den største hindringen til å få et godt forhold til en jente føler jeg er at jeg er ganske kjedelig, interessene mine er å lese bøker, se filmer, noen dataspill, samt å lese ting her på internett. Følger med på nyheter, man bare det å snakke om er ganske tynt, mener jeg. Og med lite å snakke om så blir det jo vanskelig å utvikle noe forhold.

Jeg sliter veldig med å forstå "hvem jeg er", så jeg lurer: finnes det noen damer her som har, eller har hatt, en kjæreste uten noen venner (over lengre tid)? Isåfall, hvordan var det forholdet? Godt, eller mindre godt?

Hvor ofte skulle du ha vært med denne jenten da? For du måtte nok regnet med å hatt en vesentlig mindre alenetid. Hvis du bare savner en å kose med kan du jo få deg en friend with benefits? Da får du alenetid og kos.

Anonymkode: 4d1bc...c1f

[AnonymBruker]

For meg er det en stor selvmotsigelse at du føler du ikke trenger venner, men ønsker deg en kjæreste. En kjæreste er jo egentlig bare en veldig god venn - som du gjerne ser oftere enn vennene dine og som du i tillegg er intim med. For å si det sånn, kjæresten min er først og fremst min beste venn. "Vennetiden" er minst like viktig som "kosetiden". Hva er det du håper å oppnå i et forhold som er så ulikt det å ha venner? Det er ikke sikkert det bare er sex du vil ha, men det virker litt som du har lyst på ei å kose med når det passer deg. Og det er jo ikke slik at du kan sette henne tilbake i skapet når du er ferdig med å kose med henne... 

Klart, du kan jo finne noen som har like stort behov for alenetid som deg selv da. Det finnes noen for de aller fleste der ute, og hvis du finner noen i litt samme situasjon er det nok lettere å få forståelse. 

For meg må jeg si det er en varsellampe når du ikke har hatt ordentlige venner siden barneskolen. Både fordi jeg ville lurt på hvorfor, og ikke minst fordi jeg hadde vært redd for at du skulle bli klengete/avhengig. Jeg har mange venner, et ganske sosialt liv og liker å finne på ting - å da ha en kjæreste som "ikke liker folk" og som heller ikke har noe ønske om å bli venn med folk i min omgangskrets høres ikke akkurat så kult ut. Hvis du ikke har noen egne venner og hobbyer utenfor huset hadde jeg tenkt at du kanskje ville irritere deg over at jeg har det, og ønsker å bruke tid på det... 

Jeg synes ikke at du liker bøker, filmer og dataspill er noe problem. Dette er høyt opp på min liste over interesser også. Men at du føler du er kjedelig og har lite å snakke om er jo verre... Jeg tror de aller fleste har godt av å være utenfor huset av og til, møte folk og ha en eller annen form for sosialt liv. 

 

Anonymkode: 0d1d9...ebc

[AnonymBruker]

Har du utdanning/jobb?

Anonymkode: 51ff2...6b9

[QuestionEverything]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du utdanning/jobb?

Går på universitet, hvordan det?

[AnonymBruker]

Du er litt som samboer. Han er ufør og har ikke ork til venner, men han har også høye krav til hvem han vil ha som venner (og kjæreste for den saks skyld. Han er ikke interessert i ONS). Selv om han hadde vært frisk, så ville han ikke vært interessert i alle og enhver. Vi har et veldig bra forhold, men det er fordi vi er like på mange områder, har samme humor og ellers går bra overens. Vi er både bestevenner og partnere, selv om vi begge misliker å være sammen med de fleste andre typer mennesker. På en måte tenker vi det hadde vært morsomt å ha et par venner å spille brettspill med noen ganger, men på den annen side så er ikke behovet så stort, og vi vet det er ekstremt vanskelig å finne mennesker vi hadde vært veldig komfortable rundt og likt godt. (Vært sammen i 6 år sånn btw)

Vi chatter med noen mennesker på nett, da, så vi har litt sosial interaksjon. Samboer er for tiden med i noen discordgrupper knyttet til et spill han spiller

Anonymkode: f2897...871

[Skybær]

Nå vil ikke jeg ha noen kjæreste, men hvis jeg hadde ønsket meg det, hadde det ikke vært noe problem om han ikke hadde venner. Jeg er veldig introvert og lite sosial selv, så jeg synes det er deilig med noen som forstår at jeg trenger mye alenetid. Eksen forstod det ikke, og ikke min mor heller, så det har blitt mye ekstrovert-gnål om at jeg "ville ha godt av å komme meg ut" og sånt. Hadde jeg klart meg fint uten.

Så kanskje du passer sammen med en introvert jente. 

[QuestionEverything]

På 5.4.2017 den 6.35, AnonymBruker skrev:

Altså - hvis du skal ha en kjæreste, må hun jo først og fremst være vennen din. Hvis du ikke klarer å ha en venn, klarer du ikke ha en kjæreste heller. Ei jente er et menneske du må ha et forhold til, ikke bare fysisk... Prøv å bevege deg ut i verden og få bekjente/venner først, før du tenker på å få deg kjæreste.

Skjønner reaksjonen, men jeg vet da at jenter også har sine egne behov. Jeg tror en kjæreste ville gitt meg mer enn en venn (altså en gutt som meg), så jeg er mer interessert i å bygge et slikt forhold.

[Zenobia]

12 minutter siden, QuestionEverything skrev:

Skjønner reaksjonen, men jeg vet da at jenter også har sine egne behov. Jeg tror en kjæreste ville gitt meg mer enn en venn (altså en gutt som meg), så jeg er mer interessert i å bygge et slikt forhold.

Et spørsmål du kan stille, vil være: Hva kan jeg tilby henne? Jeg har hatt erfaring med å være den som ikke hadde noen nære venner da jeg fikk kjæreste. Det ble ganske "tett" for han som slapp inn. Det er ikke en god situasjon å være i for en kjæreste, om hun alltid blir den du tyr til når du har behov for et annet menneske.

Det sies at for å få en god venn, må du være en god venn. Men mye mer kan sies om akkurat det; at man ikke skal være dumsnill og bli utnyttet osv. Likevekt. Gi og få. Dette gjelder i parforhold også.

Det var nå bare noen tanker.