Får aldri beskje

[AnonymBruker]

Mannen min har en datter på 5 år fra ett tidligere forhold. Han har henne ofte, 40%. Problemet er det at han hører ALDRI noe fra mammaen til dette barnet. Hun gir aldri beskjed om det er noe som skjer i barnehagen, om de drar på ferie, om datteren er syk, vært på legevakten o.l.. Ringer han for å høre hvordan det står til med datteren sin, så får han ikke noe svar. Når han sender melding og spør om alt går bra med datteren sin, så får han svar hvor det står korte ord som "Bra" "OK". 

Grunnen til dette forstår jeg ikke. Når jeg ble sammen med han, kunne hun plutselig bare ringe og fortelle hvordan dagen til datteren dems hadde vært. Dem hadde en god tone og ett godt samarbeid. SÅ den dagen han fortalte henne om meg, daa ble bare bråk. Da skulle hun ta han til retten så han aldri fikk se ungen sin igjen, hun skulle sørge for at ungen ikke ville like meg, hun skulle passe på at alle fikk vite at jeg ødela familien dems. (Det hadde vært slutt i 1 år og det er nå 2 år siden). Det var så mye bråk fra henne sin side at jeg nesten gikk i fra han. Men forholdet overlevde.. 

Men problemet er jo dette med store problemer når det kommer til komminikasjon her! Han har prøvd familievernkontoret, men der dukket hun ikke opp. Barnehagen har prøvd å sette opp samtaler, men hun "kan aldri". Kommer han på døra og skal hente henne, kaster hun nesten ungen ut døra for så hun slipper å snakke med han. Han får aldri snakket med henne. 

Er det noen som har vært i sammesituasjon?

Anonymkode: 54c8b...c40

[AnonymBruker]

Jepp! Er på fjerde året nå. Moren bryr seg ikke stort om meg da uten at hun ikke ønsker at barna skal ha ett forhold til meg siden jeg ikke er blod osv. Hun har sagt mye rart. Merker det problemet bare inni mellom hvis hun vet at jeg har tatt barna med på trening og hjulpet med fars oppgaver når andre ting har krasjet med at f.eks barna skal ting på samme dag. Da kjefter hun. Merker til tider at hun forteller ting til barna, de har også sagt ting selv til meg, men så lenge de er trygge på meg så får det bare være. Ellers holder hun all info for seg selv av det hun klarer. Synes også det er rart at hun drar bort når barna er hos oss uten å si noe, spesielt når det er utenlands. Jeg gir av vane beskjed hver gang jeg skal noe I fars helger I tilfelle. Tenker at det er normalt. Den ene gangen ville hun ikke si når hun kom hjem etter påskeferien så barna var hos oss to dager ekstra og far fikk melding når mor hadde landet. Ene gangen barnet brakk armen på skolen ante vi ikke at hun var utenlands heller. Og en gang far var på jobb noen timer unna den dagen barna skulle hentes av han, men så ble en av de syk å måtte hentes. Så han ringte først henne for å høre om hun kunne hjelpe til han var hjemme igjen. Nei, da var hun på vei til Polen.... helt greit, men likevel.... så problemet er at det koster henne å informere og vil ikke at han skal vite noe om livet hennes. Ser ikke poenget å la være jeg da hvis en skal ha flyt I kommunikasjonen, men når hun ikke vil så vet vi jo godt hvorfor det ikke skjer 

Anonymkode: fe9ca...133

[AnonymBruker]

Hun svarer heller aldri på sms som handler om barna som ikke har betydning for henne. Er så vidt han får ringe de på bursdagen sin, men nå legger hun I hvert fall ikke på med en gang. At barna har tid til å svare på hva de har fått i gaver. Det var etter sakkyndig kom inn i bildet. Hva som har blitt sagt på fvk har aldri spilt en rolle 

Anonymkode: fe9ca...133