1 voksen+1 3-åring på 2-roms leil?

[AnonymBruker]

Noen som har bodd slik, går det greit? 

Jeg trenger jo sånn sett ikke eget soverom, men det hadde jo vært praktisk... 

Anonymkode: 877bc...c6c

[skruf]

Jeg og min datter bodde i ei leilighet med 1 soverom frem til hun var 5 år. Gikk helt greit, vi sov på samme rom. Soverommet var av god størrelse, så det var plass til både min seng og hennes seng der. 

Soverommet var ikke typisk barnerom, lagde heller en lekekrok i stua til henne. 

Var singel de årene der, så ikke noe problemstilling med mannfolk på soverommet for å si det sånn. 

Hadde hun vært eldre så tror jeg at jeg hadde valgt å ha en sovesofa på stua til meg sånn at hun hadde hatt sitt eget rom og privatliv. 

[AnonymBruker]

Vi bor sånn nå. Bittelite soverom så det er ikke plass til to senger - vi sover i dobbeltseng. Vesla blir snart 6 år. 

Det er langt fra ideelt, men det er heller ikke noe problem å bo sånn. På litt sikt må vi ha noe større, men vi har ikke bodd her mer enn et år (måtte ha et sted å bo når vi flyttet fra faren), så med mindre det oppstår noe som gjør at vi MÅ flytte, så blir vi her et par år til.

Anonymkode: 74bdc...dea

[Beach]

Det går mens barna enda er små, men hvis dette er en permanent løsning forstår jeg ikke hvorfor man på død og liv skal få barn når man helt tydelig ikke har råd.

[Arkana]

Alle barn trenger stor enebolig med eget soverom, stue og bad. Klarer man ikke å gi barna sine det burde man ikke få barn. Og skulle noe skje med økonomien kan man bare skylde seg selv og sin elendige planlegging.

Bare på KG. 

[AnonymBruker]

Da jeg var baby bodde mine foreldre en god stund i en to-roms i Oslo SAMMEN MED mine besteforeldre! Vi tre bodde i stua og sov i en sovesofa. Ja, sånn var det i Norge på 60-tallet - det var boligmangel, folk fikk barn unge og man flyttet inn hos besteforeldrene . Det har gått utrolig bra med meg, ingen varige men her gitt!

Anonymkode: d6c78...bcf

[AnonymBruker]

La henne sove øverst i køyeseng, og du nederst. Ha lekene i stuen. Ser ikke noe problem med det. 

Anonymkode: 85780...cb1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Beach skrev:

Det går mens barna enda er små, men hvis dette er en permanent løsning forstår jeg ikke hvorfor man på død og liv skal få barn når man helt tydelig ikke har råd.

Må du rulle inn, dette er helt vanlig her i Oslo, og barna lever helt fint med det. Når barna er små deler man soverom, når de blir større og trenger eget rom for å kunne få besøk av venner flytter mor/far inn på sovesofa på stua. Du kan bare glemme å ha råd til en treroms som aleneforelder med en normal inntekt her. Spesielt god boligutnyttelse i storbyen er det heller ikke, at ett barn skal beslaglegge to rom i et presset marked, sånn i et større perspektiv.

Anonymkode: a3c7c...0c1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor sånn nå. Bittelite soverom så det er ikke plass til to senger - vi sover i dobbeltseng. Vesla blir snart 6 år. 

Det er langt fra ideelt, men det er heller ikke noe problem å bo sånn. På litt sikt må vi ha noe større, men vi har ikke bodd her mer enn et år (måtte ha et sted å bo når vi flyttet fra faren), så med mindre det oppstår noe som gjør at vi MÅ flytte, så blir vi her et par år til.

Anonymkode: 74bdc...dea

Akkurat dette her synes jeg at barnet er for stor til. Da synes jeg at du kan flytte inn i stua. Barnet begynner jo snart på skolen!

Anonymkode: 12b6a...fca

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette her synes jeg at barnet er for stor til. Da synes jeg at du kan flytte inn i stua. Barnet begynner jo snart på skolen!

Anonymkode: 12b6a...fca

Du tenker jo ikke praktisk i det hele tatt.

Barnet sovner før mor og vekkes gjerne etter at mor har stått opp. Lek skjer sikkert i stua. Soverommet brukes til seng, sengetøy, klesskap og annen oppbevaring. I hvilken tankegang er det et smart trekk å skape seg masse ekstraarbeid med å drasse dyna inn i stua hver kveld???

Anonymkode: 38088...870

[AnonymBruker]

Jeg har en som er 6 år nå. Vi har hatt 2 soverom hele veien, men det er først nå det siste halvåret at hun egentlig har hatt bruk for det. Frem til nå har det vært soving på rommet og alt annet i stua, da hun vil være i samme rom som meg. Nå har hun begynt å ha med venner hjem, og da vil de gjerne være på rommet og leke for seg selv. Så om du har en 2-roms, så holder det mer enn nok i hvertfall i et par-tre år.

Og ang. dette med planlegging. Jeg var sammen med pappaen til mitt barn i 12 år. Planla barn sammen, begge ønsket det, vi ventet "ekstra lenge" for at "alt skulle passe". 8 mnd etter at barnet ble født fant han ut at det ikke var noe for ham allikevel, det ble "for mye", så han flyttet. Ønsker ikke mer enn annenhver helg med barnet. Så nei, det er ikke bare å planlegge - shit happens, og det selv etter hva man trodde var planlegging og full kontroll i et stabilt og sterkt forhold.

Anonymkode: f7102...f77

[Eneri]

Jeg har ikke bodd slik selv fordi jeg ikke har vært nødt til det, men tenker det må vel gå bra når ungen er så liten. Så små unger leker ikke på rommet alene uansett. 

Er det et dyrt boligmarked må det jo være bra å kunne spare penger ved å bo litt trangere en stund. Ville selv isåfall valgt å ha hver vår seng på samme soverom, og evt en sovesofa på stua i tilfelle overnattingsgjest. (Altså om barnet har overnattingsgjest på soverommet kan mor ligge på stua, el hvis mor har overnattingsgjest får barnet soverommet alene. 

Er mange fine oppbevaringsløsninger for trangbodde i form av kistebord/ sovesofa med gode skuffer/ oppbevaringsbokser som skyves under senga. 

Og må bare tilføye at det er trist å se endel holdninger om at folk (les:kvinner) har seg selv å skylde på hvis fremtiden ikke blir helt som man ser for seg. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette her synes jeg at barnet er for stor til. Da synes jeg at du kan flytte inn i stua. Barnet begynner jo snart på skolen!

Anonymkode: 12b6a...fca

Det må du gjerne synes. Det beste for vesla og meg, er å ha det som vi har det.

Anonymkode: 74bdc...dea

[AnonymBruker]

Vi er 2 voksne og 1 stykk 3åring på 50 m2 i en 2roms, og foreløpig går det greit fordi planløsninger er OK.

Og ja, vi er høyt utdanna med faste jobber og 1,2 millioner i inntekt om noen skulle lure på forsørgeregenskapene.

Vi velger å bo sånn ei stund fordi vi sparer til mye egenkapital(bor i Oslo og må ha skyhøy EK) - og vi kan betale mye mer i boligutgifter, men foreløpig er det ikke behov for å flytte da vi trives greit.

Det skal sies at vi har en bod som er over snittet stort, og har plass til mye(i tillegg til balkong og veldig fine uteområder). Hadde jeg vært enslig hadde det vært helt uproblematisk over lang tid, men jeg hadde nok valgt å ha egen seng i stuen.

Det er nokså normalt å bo sånn i Oslo, faktisk.

Vurderer "for gøy" å teste om det kan fungere om vi får et barn nummer to, men tror ikke jeg gidder å teste det altså. Det blir litt i overkant for min del, iallfall på vinterstid hvor man er mer innendørs.

Anonymkode: 0bf01...847

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har bodd slik, går det greit? 

Jeg trenger jo sånn sett ikke eget soverom, men det hadde jo vært praktisk... 

Anonymkode: 877bc...c6c

ja kjære vene, selvfølgelig går det greit. Jeg bodde på 43 kvadratmeter (ett soverom) med to unger. De var fire og seks år når vi flyttet inn, og ni og elleve når vi flyttet til noe større. De delte soverommet og jeg sov på stua.   Du kan spare masse penger på å bo litt trangt noen år. Du trenger ikke bruke penger på noe nytt til leiligheten for det har du ikke plass til, og du får lavere strømregninger og lavere husleie/ fellesutgifter  

Anonymkode: 5073e...9fd

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en som er 6 år nå. Vi har hatt 2 soverom hele veien, men det er først nå det siste halvåret at hun egentlig har hatt bruk for det. Frem til nå har det vært soving på rommet og alt annet i stua, da hun vil være i samme rom som meg. Nå har hun begynt å ha med venner hjem, og da vil de gjerne være på rommet og leke for seg selv. Så om du har en 2-roms, så holder det mer enn nok i hvertfall i et par-tre år.

Og ang. dette med planlegging. Jeg var sammen med pappaen til mitt barn i 12 år. Planla barn sammen, begge ønsket det, vi ventet "ekstra lenge" for at "alt skulle passe". 8 mnd etter at barnet ble født fant han ut at det ikke var noe for ham allikevel, det ble "for mye", så han flyttet. Ønsker ikke mer enn annenhver helg med barnet. Så nei, det er ikke bare å planlegge - shit happens, og det selv etter hva man trodde var planlegging og full kontroll i et stabilt og sterkt forhold.

Anonymkode: f7102...f77

Opplevd akkurat samme. Er så morsomt når folk sier at det er bare å være sammen lenge nok før man får barn. Akkurat som om 12 år ikke er lenge nok. 

Anonymkode: 89d7f...aa9

[AnonymBruker]

På 4/4/2017 den 9.15, AnonymBruker skrev:

Vi bor sånn nå. Bittelite soverom så det er ikke plass til to senger - vi sover i dobbeltseng. Vesla blir snart 6 år. 

Det er langt fra ideelt, men det er heller ikke noe problem å bo sånn. På litt sikt må vi ha noe større, men vi har ikke bodd her mer enn et år (måtte ha et sted å bo når vi flyttet fra faren), så med mindre det oppstår noe som gjør at vi MÅ flytte, så blir vi her et par år til.

Anonymkode: 74bdc...dea

Oi...stakkars barn som går på skolen og er stor jente: 6 år og et par år til betyr at hun blir 8 år!

Du burde straks finne noe annet slik at et så stort barn får sitt eget rom!

Anonymkode: bdeab...119

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi...stakkars barn som går på skolen og er stor jente: 6 år og et par år til betyr at hun blir 8 år!

Du burde straks finne noe annet slik at et så stort barn får sitt eget rom!

Anonymkode: bdeab...119

Heldige barn som har en mor som er villig til å gjøre det som trengs for å få et trygt barn. Hun er et sensitivt barn med adhd og en herlig rekke tilleggsvansker. Som har vært rykket opp med roten, ut fra tryggheten i hjemmet fordi faren ikke er brukende som partner. Deretter hadde hun en periode delt hjem, før det kom fram at faren heller ikke er brukende som omsorgsperson og barnevernet anbefalte samvær kun på dagtid. Oppi det hele med tilvenning til stadig nye rammer, har hun begynt på medisin for adhd og kjenner ikke seg selv igjen. 

Så stakkars unge som har en mor som prioriterer stabilitet (ikke flytte nå) og trygghet samt tar hensyn til barnets behov fremfor å følge den tallfestede normen at unger skal sove alene fra de er året. 

For øvrig begynner ikke barn på skolen før det året de fyller seks. Dvs at hun ikke går på skolen siden hun er snart seks år 😉

Anonymkode: 74bdc...dea

[AnonymBruker]

På 4.4.2017 den 12.13, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette her synes jeg at barnet er for stor til. Da synes jeg at du kan flytte inn i stua. Barnet begynner jo snart på skolen!

Anonymkode: 12b6a...fca

Det er da ikke uvanlig at barn og en forelder deler soverom frem til barnet kommer i puberteten i storbyene. Men jeg ville nok byttet ut dobbeltseng med køyeseng nå, slik at man har hver sine soner. 

Ei venninne av meg bodde med sine to sønner i en to-roms studentleilighet i de fem årene hun var student. Det vil si at hun og sønnene delte ett soverom fra 5 og 7 år til de var 10 og 12 år. Soverommet var riktignok så stort at mor hadde en sone og guttene en annen, adskilt av reol, men like fullt. Fungerte helt fint.

Anonymkode: 4c399...be5

[AnonymBruker]

På 4.4.2017 den 12.50, AnonymBruker skrev:

Du tenker jo ikke praktisk i det hele tatt.

Barnet sovner før mor og vekkes gjerne etter at mor har stått opp. Lek skjer sikkert i stua. Soverommet brukes til seng, sengetøy, klesskap og annen oppbevaring. I hvilken tankegang er det et smart trekk å skape seg masse ekstraarbeid med å drasse dyna inn i stua hver kveld???

Anonymkode: 38088...870

Jeg tenkte vel heller at barnet får soverommet, og at moren har en sovesofa i stuen, eller en madrass eller seng frem til de kan flytte til noe større... Det er vel du som ikke tentke pratkisk der?

På 4.4.2017 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Det må du gjerne synes. Det beste for vesla og meg, er å ha det som vi har det.

Anonymkode: 74bdc...dea

Nei, den ordningen synes jeg faktisk ikke er noe bra den dagen hun begynner på skolen. Frem til da bør hun kanskje venne seg til å sove alene.

Anonymkode: 12b6a...fca