Jeg er klar for barn, men han vil vente

[Mona26]

Jeg er 25 år og samboeren min er 28 Vi har vært sammen i snart 5 år og har et veldig fint forhold. Begge er i fast jobb, vi eier en leilighet og vi vil begge ha barn. Problemet er at jeg vil ha nå og han vil ha "en gang i fremtiden" 

Jeg vil selvfølgelig ikke presse ham. Men han er veldig treg med alt. 

Hvordan er deres erfaring rundt dette?

Endret 10. april 2017 av Mona26

[Ginny]

Snakk sammen. Sett en dato for når dere skal starte prøvingen, f.eks om 4 måneder. Da har han litt tid på seg til å bli vant til tanken. Dere er ikke veldig gamle, men har heller ikke all verdens tid på dere. Det kan også virke som om enkelte menn tror at så snart man prøver å bli gravid, så ligger det en baby på trappa dagen etter. Men start med å snakk om det, og prøv å finne en felles prøvestartsdato

[AnonymBruker]

Vil advare deg på det sterkeste å finne deg noe av dette. For det første er det på grensen til psykisk mishandling å være kjæreste med noen over et helt år uten å kunne "vedkjennes" dem, han kunne like gjerne sagt: "jeg vet ikke om du er god nok for meg" hver dag i ett år..

Han har tydeligvis tenkt å gi deg samme behandling når det gjelder barn fremover med et implisitt: "jeg vet ikke om du er god nok som mor til mine barn" så jeg skyver den inn fremtiden.

Du bør rett og slett ikke finne deg i noe av dette og heller ikke unnskylde det med at han er en umoden drittunge som stadig er redd for jentelus..han behandler deg rett og slett dårlig og respektløst og har gjort det helt fra starten. Du bør absolutt ikke finne deg i sånt fra menn. For det er den typen "mann" som han er som er i stand til å fraskrive seg alt ansvar og kan svikte både deg og et barn i fremtiden fra en dag til en annen eller prøve å tvinge deg til abort hvis du skulle bli gravid..

Anonymkode: 0b260...9df

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil advare deg på det sterkeste å finne deg noe av dette. For det første er det på grensen til psykisk mishandling å være kjæreste med noen over et helt år uten å kunne "vedkjennes" dem, han kunne like gjerne sagt: "jeg vet ikke om du er god nok for meg" hver dag i ett år..

Han har tydeligvis tenkt å gi deg samme behandling når det gjelder barn fremover med et implisitt: "jeg vet ikke om du er god nok som mor til mine barn" så jeg skyver den inn fremtiden.

Du bør rett og slett ikke finne deg i noe av dette og heller ikke unnskylde det med at han er en umoden drittunge som stadig er redd for jentelus..han behandler deg rett og slett dårlig og respektløst og har gjort det helt fra starten. Du bør absolutt ikke finne deg i sånt fra menn. For det er den typen "mann" som han er som er i stand til å fraskrive seg alt ansvar og kan svikte både deg og et barn i fremtiden fra en dag til en annen eller prøve å tvinge deg til abort hvis du skulle bli gravid..

Anonymkode: 0b260...9df

Du, hallo. Så mye kan du faktisk ikke lese ut av et lite innlegg altså. Ro ned litt 

TS, det kan være greit å ta en prat om når dere skal begynne å prøve. Minn han på at det kan ta opp til et år (eller i verste fall mer om noe ikke er som det skal) å bli gravid, og så varer jo et svangerskap en stund også. 

Dette er litt typisk noen menn. Første gang vi hadde sex uten prevensjon proklamerte mannen stolt at "der satt den"  Tok et halvt år ca  

Anonymkode: c214b...149

[Mona26]

      

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du, hallo. Så mye kan du faktisk ikke lese ut av et lite innlegg altså. Ro ned litt 

TS, det kan være greit å ta en prat om når dere skal begynne å prøve. Minn han på at det kan ta opp til et år (eller i verste fall mer om noe ikke er som det skal) å bli gravid, og så varer jo et svangerskap en stund også. 

Dette er litt typisk noen menn. Første gang vi hadde sex uten prevensjon proklamerte mannen stolt at "der satt den"  Tok et halvt år ca  

Anonymkode: c214b...149

Takk for tips! 

Samboeren min er heldigvis ikke en slask om noen her over viser til, men er veldig treg med alt. 

 

Sitter litt med den frykten om at vi setter i gang om 5 år og at vi da virkelig strever og kanskje til og med er for sent ute. 

Takk for tips om prat.  kanskje det hjelper med en mer seriøs samtale enn disse små hintene jeg gir hele tiden. 

[Sirah]

Ta en skikkelig prat med han du TS  Disse mannfolka skjønner ofte ikke bæret av disse hinta vi kvinnfolk kommer med. Forklar saken sett fra din side uten å presse han. 

[Onar]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil advare deg på det sterkeste å finne deg noe av dette. For det første er det på grensen til psykisk mishandling å være kjæreste med noen over et helt år uten å kunne "vedkjennes" dem, han kunne like gjerne sagt: "jeg vet ikke om du er god nok for meg" hver dag i ett år..

Han har tydeligvis tenkt å gi deg samme behandling når det gjelder barn fremover med et implisitt: "jeg vet ikke om du er god nok som mor til mine barn" så jeg skyver den inn fremtiden.

Du bør rett og slett ikke finne deg i noe av dette og heller ikke unnskylde det med at han er en umoden drittunge som stadig er redd for jentelus..han behandler deg rett og slett dårlig og respektløst og har gjort det helt fra starten. Du bør absolutt ikke finne deg i sånt fra menn. For det er den typen "mann" som han er som er i stand til å fraskrive seg alt ansvar og kan svikte både deg og et barn i fremtiden fra en dag til en annen eller prøve å tvinge deg til abort hvis du skulle bli gravid..

Anonymkode: 0b260...9df

Nå skal det å få barn være ønskbart fra begge. I og med at det er en irrversibel prosess når barnet først er der,  er det den som ikke vil ha barn som har vetorett. Ts må nok smøre seg med tålmodighet og heller modne mannen med samtaler med å få barn.

Endret 4. april 2017 av Onar

[AnonymBruker]

Du har minst 10 fruktbare år foran deg, ikke noe hastverk.

Anonymkode: d80b7...c58

[AnonymBruker]

20 timer siden, Mona26 skrev:

Jeg er 30 år og samboeren min er 32. Vi har vært sammen i snart 3 år og har et veldig fint forhold. Begge er i fast jobb, vi eier en leilighet og vi vil begge ha barn. Problemet er at jeg vil ha nå og han vil ha "en gang i fremtiden" 

Jeg vil selvfølgelig ikke presse ham. Men han er veldig treg med alt. Han brukte et år på å kunne si at vi to var kjærester -selv om vi var eksklusive, vi var på par middager med hans venner og gjorde alt som alle par gjør sammen. Han er vel kanskje litt barnslig/guttete. Er sånn kompis type som er mye ute med "gutta"

Nå er flere av venneparene våre gravid og det får meg til å lengte enda mer. Hva er deres erfaring rundt dette? Jeg har et lite håp om at han vil kanskje få mer lyst når "gutta" blir fedre ( om ca 9 mnd ) 

På bakgrunn av det jeg har uthevet så ville jeg ha funnet en annen mann dersom jeg var deg.

Anonymkode: 32030...c06

[tweet]

Vi er prøvere, og min samboer har vært i tvil et par ganger. Men da jeg understrekte hvor lang tid alt dette kan ta, skjønte han at han har lang tid på å venne seg til tanken og bli klar. Nå gleder han seg veldig. Å prøve kan ta ett år (og enda lenger for mange) og et svangerskap varer i 9 måneder (ish), så de har jo egentlig ganske lang tid å bli helt klar på. Men så klart, dere kan ikke begynne å prøve om han ikke vil eller føler seg klar i det hele tatt..