Psykisk syk IVF, merkelig råd fra psykolog

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har lyst på barn, men på grunn av at jeg har PCOS og diverse andre hormonelle plager, trenger vi hjelp til å bli gravide. Jeg har tidligere slitt med psyken og var for noen år siden ganske mye inne i psykiatrien med en god del innleggelser. Jeg har vært stabil/symptomfri i mange år nå, og håpte at dette kapittelet skulle være lagt bak meg. Den gang ei.

Man må forståelig nok være psykisk og fysisk frisk for å få innvilget prøverørsbehandling. Barnets beste kommer selvsagt alltid først. Jeg vet at jeg vil bli en god mor som vil gjøre alt for barna mine, og jeg vet at samboeren min vil bli en fantastisk pappa. Jeg har gått til psykolog i mange år, men har forlengst lagt den tiden bak meg.

Jeg ringte min tidligere psykolog for å forhøre meg. Hun sa at hun ikke syntes folk som har vært psykisk syke burde få barn og at hun kom til å fraråde det om hun ble spurt, uavhengig av at jeg er fult fungerende, i fast forhold med jobb og leilighet. Jeg fikk derfor beskjed om at hun kom til å si nei, om hun ble kontaktet om dette var forsvarlig. 

Det er helt forståelig at det er regler som skal beskytte et uskyldig barns framtid, og om en psykolog mener jeg ikke er skikket som mor, så forstår jeg det selv om det knuser hjertet mitt. Det som var rart var at hun anbefalte meg å dra til Danmark "fordi der hjelper de jo hvem som helst". Hvis hun mener jeg ikke burde få barn, hvorfor i alle dager anbefaler hun meg å dra utenlands for å gjøre det?

Jeg er forvirret, fortvilet og oppgitt.. Det ser ikke bra ut for barnedrømmen

Noen som har erfaring med tidligere psykisk sykdom og å få innvilget IVF?

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

Veldig enig med din tidligere behandler. 

Anonymkode: 7c781...97a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ringte min tidligere psykolog for å forhøre meg. Hun sa at hun ikke syntes folk som har vært psykisk syke burde få barn og at hun kom til å fraråde det om hun ble spurt, uavhengig av at jeg er fult fungerende, i fast forhold med jobb og leilighet. Jeg fikk derfor beskjed om at hun kom til å si nei, om hun ble kontaktet om dette var forsvarlig. 

Det er helt forståelig at det er regler som skal beskytte et uskyldig barns framtid, og om en psykolog mener jeg ikke er skikket som mor, så forstår jeg det selv om det knuser hjertet mitt. Det som var rart var at hun anbefalte meg å dra til Danmark "fordi der hjelper de jo hvem som helst". Hvis hun mener jeg ikke burde få barn, hvorfor i alle dager anbefaler hun meg å dra utenlands for å gjøre det?

Anonymkode: 45171...405

Jeg håper du skjønner at en person med autorisasjon ikke har noen som helst anledning til å si sånne ting til deg, eller andre. Hun kunne like gjerne sagt at: jeg syns ikke fargete mennesker skal få barn. Du er frisk, og det fins ingen grunn til at hun skal kunne ødelegge IVF for deg og hindre deg i å få barn med en "spesialistutalese" basert på hennes ektreme holdninger. Selv som syk er det ikke gitt at du blir en dårlig mor i det hele tatt.

Det aller første du bør gjøre er å få utalelsene til psykologen din skriftelig, eller ta opp telefonsamtale/samtale. Hva som helst som kan gi deg dokumentasjon/bevis. Så bør du kontakte fylkeslegen og vurdere en anmeldelse. For det der er en psykolog som antagelig ikke vil beholde sin autoriasjon om du klarer å få det dokumentert. 

Anonymkode: 0a28b...b7b

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig med den tidligere psykologen din, all tid du er helt frisk i dag. Det er ikke en god idé å få barn når man er alvorlig psykisk syk, men det er faktisk mulig å bli frisk. Når det er sagt, kan ivf-prosessen være en stor påkjenning psykisk, så det er verdt å tenke på før dere setter i gang. Det er lurt å være så sikker som du kan på at påkjenningen (hormoner, nedturer) ikke bidrar til at du blir syk igjen, og være forberedt på å pause eller avslutte behandlingen hvis du merker tegn på at det skjer.

Men det er vel ingen grunn til at noen skal spørre psykologen din om dette? Fertilitetsavdelingen innhenter opplysinger hvis de ser noen grunn til å mistenke at dere ikke vil klare å være trygge omsorgspersoner for et barn, men de går ikke igjennom forhistorien til folk uten at det foreligger en eller annen bekymring.

Anonymkode: d9fe7...bd5

[AnonymBruker]

Meg over her igjen Jeg hadde alvorlige spiseforstyrrelser i tenårene og inn i tidlig voksen alder, og har både vært innlagt og gått i behandling over lang tid. Jeg får ivf-behandling nå. Det har aldri vært snakk om å kontakte mine tidligere behandlere, og ingen spørsmål om tidligere psykiske lidelser. Det de var opptatt av var om jeg og mannen er friske i dag, og hvordan livet vårt ser ut ellers, med jobb, bolig osv.  Jeg fortalte om spiseforstyrrelsen til legen selv, da jeg var redd den har bidratt til problemene. Legene har ikke uttrykt noen tvil rundt hvorvidt vi vil bli gode foreldre hvis vi lykkes med ivf.

Jeg håper og tror ikke dette vil bli noe problem for dere heller Men som jeg sa over, vær oppmerksom på at prosessen er tøff. Det er vondt med vissheten om at det kanskje ikke går, når barneønsket er sterkt. Samtidig er det virkelig verdt det hvis det går. Om man passer på å ta vare på hverandre og seg selv oppi dette, er det også en ganske spennende og fin reise.

Masse lykke til!

 

Anonymkode: d9fe7...bd5

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meg over her igjen Jeg hadde alvorlige spiseforstyrrelser i tenårene og inn i tidlig voksen alder, og har både vært innlagt og gått i behandling over lang tid. Jeg får ivf-behandling nå. Det har aldri vært snakk om å kontakte mine tidligere behandlere, og ingen spørsmål om tidligere psykiske lidelser. Det de var opptatt av var om jeg og mannen er friske i dag, og hvordan livet vårt ser ut ellers, med jobb, bolig osv.  Jeg fortalte om spiseforstyrrelsen til legen selv, da jeg var redd den har bidratt til problemene. Legene har ikke uttrykt noen tvil rundt hvorvidt vi vil bli gode foreldre hvis vi lykkes med ivf.

Jeg håper og tror ikke dette vil bli noe problem for dere heller Men som jeg sa over, vær oppmerksom på at prosessen er tøff. Det er vondt med vissheten om at det kanskje ikke går, når barneønsket er sterkt. Samtidig er det virkelig verdt det hvis det går. Om man passer på å ta vare på hverandre og seg selv oppi dette, er det også en ganske spennende og fin reise.

Masse lykke til!

 

Anonymkode: d9fe7...bd5

Tusen takk for oppmuntrende svar! Jeg ble litt lei meg etter samtalen. Jeg er jo selvsagt helt enig i at barnets beste alltid skal komme foran hva foreldrene måtte tenke eller føle, men det føles veldig urettferdig om fortiden min skal ødelegge dette. Jeg tenker at med min forhistorie har jeg utviklet mange evner som nettopp vil gjøre meg til en god mor. Jeg syntes ikke folk bør planlegge barn når de er innlagt eller syke, men jeg syntes det blir veldig stigmatiserende å bestemme at om du har slitt i ungdommen, så vil du automatisk bli en uegnet forelder.

Jeg har livet på stell, et stort nettverk, leilighet, samboer, bil og fast jobb... Jeg klarer ikke helt å forstå at forhistorien min automatisk skal kvalifisere til medlemskap i "dårlig mor - foreningen". Jeg ble jo selvsagt likevel usikker når jeg fikk det svaret jeg fikk av psykologen.. hun kjenner meg jo ikke nå. Hun vet bare hvordan jeg var da jeg gikk til henne. 

Jeg har ikke startet prosessen enda, og har vært veldig engstelig for at fortiden skulle hindre meg i dette, men nå fikk jeg litt mer håp. Samboeren min ble veldig oppgitt da jeg fortalte det til ham, så vi ble begge ganske lettet av svaret ditt. Tusen takk!

Syntes forøvrig det er trist at det finnes flere med holdninger om at tidligere psykisk syke aldri burde få barn. Psykisk sykdom er så forskjellig fra person til person at det blir absurd å generalisere på den måten som mange gjør. 

 

TS

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du skjønner at en person med autorisasjon ikke har noen som helst anledning til å si sånne ting til deg, eller andre. Hun kunne like gjerne sagt at: jeg syns ikke fargete mennesker skal få barn. Du er frisk, og det fins ingen grunn til at hun skal kunne ødelegge IVF for deg og hindre deg i å få barn med en "spesialistutalese" basert på hennes ektreme holdninger. Selv som syk er det ikke gitt at du blir en dårlig mor i det hele tatt.

Det aller første du bør gjøre er å få utalelsene til psykologen din skriftelig, eller ta opp telefonsamtale/samtale. Hva som helst som kan gi deg dokumentasjon/bevis. Så bør du kontakte fylkeslegen og vurdere en anmeldelse. For det der er en psykolog som antagelig ikke vil beholde sin autoriasjon om du klarer å få det dokumentert. 

Anonymkode: 0a28b...b7b

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å gjenta dette. Hun var ikke særlig lett å få tak i i utgangspunktet siden jeg ikke lenger var pasient hos henne. Angrer på at jeg ringte egentlig. Er redd hun kommer til å stikke kjepper i hjulene når vi søker, men er lite jeg kan gjøre med det nå. Skal ta til meg tipset ditt og ta opp/ta vare på eventuelle samtaler med henne i framtiden, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det som allerede er sagt... Skremmer meg at hun generaliserte slik som hun gjorde. Det er trist at en som jobber med psykisk helse, tydeligvis mener at det er noe man aldri blir frisk av (må jo være det hun tenker siden hun mener jeg ikke burde få barn). Takk for råd!

TS

Anonymkode: 45171...405

[LittleBabyBlue]

Synes hele svaret fra psykologen din er merkelig. Hele poenget med psykiatrien er jo å gjøre folk bedre og forhåpentligvis helt friske. Det var en veldig merkelig holdning. Sålenge du har vært fult fungerende i flere år, ikke har fare for tilbakefall (ville ikke anbefalt ivf til noen som ikke kunnet taklet motgang f.eks) og din psykiske sykdom ikke er av alvorlig arvelig art så ser jeg ingen hindring.

Pust ut. Meninger som beskrevet i HI er heldigvis ikke delt av det ordinære helsevesenet 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Synes hele svaret fra psykologen din er merkelig. Hele poenget med psykiatrien er jo å gjøre folk bedre og forhåpentligvis helt friske. Det var en veldig merkelig holdning. Sålenge du har vært fult fungerende i flere år, ikke har fare for tilbakefall (ville ikke anbefalt ivf til noen som ikke kunnet taklet motgang f.eks) og din psykiske sykdom ikke er av alvorlig arvelig art så ser jeg ingen hindring.

Pust ut. Meninger som beskrevet i HI er heldigvis ikke delt av det ordinære helsevesenet 

Jeg har vært frisk såpass lenge at jeg har nok ikke større fare for tilbakefall enn hvem som helst har for å bli psykisk syk en gang i livet. Det finnes jo ikke garantier for noen, men mine odds er ikke dårligere enn min samboers eller hvem som helt andre som aldri har hatt plager. Sykdommen min er ikke av den arvelige sorten, og jeg takler livet som de fleste andre gjør. Tusen takk for oppmuntrende svar. Jeg ble veldig redd og fortvilet, så er fint å se at dette ikke er noe de fleste er enig i. 

Jeg ville jo aldri vurdert å få et barn før jeg med sikkerhet kunne si at jeg har orden på både liv og helse. Jeg har såpass stor respekt for det faktum at barnet skal først at det er derfor vi har ventet så lenge som vi har. Satser på at det ikke blir flere hindringer enn det allerede er mtp på PCOS osv.

TS

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

Dersom fastlegen din eller andre i prosessen rundt ivf behandling finner at dete r nødvendig, før behandling igangsettes, så kan de kreve full utredning av barnevernet på samme måte som adoptivforeldre må gjennomgå. 

Da vil og psykologen kunne bli rådspurt, du vil måtte fremlegge alle journalene dine m.m. Det vet psykologen og det vet personer som følger litt med på kg. Vi har hatt flere tråder om dette før. Noen har fått nei, ikke godkjent. 

Psykologen som har kjent deg vil vel ikke at du skal måtte gjennomgå det nederlaget en slik "granskning" innebærer, derfor har hun svart som hun gjorde. At du kan dra til Danmerk for behandling betviler jeg at hun har sagt. Da har hun i tilfellet brutt sine etiske regler som psykolog. En annen ting er at om du drar til Danmark og psykologen eller legen din eller andre, vurderer deg dit hen at du ikke er skikket til å ta deg av barn, så kan du oppleve at barnevernet står på føden og tar barnet, eller senere kmmer hjem til deg. Er det verdt den opplevelsen når du har fått klart svar på andres vurdering av å lage barn? 

Tenk deg om før du utsetter deg for ting du i ettertid kan angred dypt på. Du er innhabil til å vurdere om du vil bli en god mamma 24/7. Hva du har av jobb og materielle ting, sier ingenting om omsrogsevne, tålmodighet og din evne til å takle alt rundt et barn, det er nemig den siden av situasjonen psykologen har vurdert. At du ikke liker et ærlig svar, kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg snakker ikke folk etter munnen. 

Anonymkode: 16f25...2dc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom fastlegen din eller andre i prosessen rundt ivf behandling finner at dete r nødvendig, før behandling igangsettes, så kan de kreve full utredning av barnevernet på samme måte som adoptivforeldre må gjennomgå. 

Da vil og psykologen kunne bli rådspurt, du vil måtte fremlegge alle journalene dine m.m. Det vet psykologen og det vet personer som følger litt med på kg. Vi har hatt flere tråder om dette før. Noen har fått nei, ikke godkjent. 

Psykologen som har kjent deg vil vel ikke at du skal måtte gjennomgå det nederlaget en slik "granskning" innebærer, derfor har hun svart som hun gjorde. At du kan dra til Danmerk for behandling betviler jeg at hun har sagt. Da har hun i tilfellet brutt sine etiske regler som psykolog. En annen ting er at om du drar til Danmark og psykologen eller legen din eller andre, vurderer deg dit hen at du ikke er skikket til å ta deg av barn, så kan du oppleve at barnevernet står på føden og tar barnet, eller senere kmmer hjem til deg. Er det verdt den opplevelsen når du har fått klart svar på andres vurdering av å lage barn? 

Tenk deg om før du utsetter deg for ting du i ettertid kan angred dypt på. Du er innhabil til å vurdere om du vil bli en god mamma 24/7. Hva du har av jobb og materielle ting, sier ingenting om omsrogsevne, tålmodighet og din evne til å takle alt rundt et barn, det er nemig den siden av situasjonen psykologen har vurdert. At du ikke liker et ærlig svar, kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg snakker ikke folk etter munnen. 

Anonymkode: 16f25...2dc

Hun sa ordrett "Du kan dra til danmark for der hjelper de hvem som helst", så hva du måtte tro eller ikke tro om hva hun sa er vel uinteressant. 

Uansett. Takk for et ærlig svar. Jeg tror likevel at de fleste som er rundt meg i dag (som for eksempel fastlegen min), ville ment noe annet enn psykologen min som kjente meg da jeg var syk og ikke i nyere tid. Jeg håper du tar feil.

TS 

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom fastlegen din eller andre i prosessen rundt ivf behandling finner at dete r nødvendig, før behandling igangsettes, så kan de kreve full utredning av barnevernet på samme måte som adoptivforeldre må gjennomgå. 

Da vil og psykologen kunne bli rådspurt, du vil måtte fremlegge alle journalene dine m.m. Det vet psykologen og det vet personer som følger litt med på kg. Vi har hatt flere tråder om dette før. Noen har fått nei, ikke godkjent. 

Psykologen som har kjent deg vil vel ikke at du skal måtte gjennomgå det nederlaget en slik "granskning" innebærer, derfor har hun svart som hun gjorde. At du kan dra til Danmerk for behandling betviler jeg at hun har sagt. Da har hun i tilfellet brutt sine etiske regler som psykolog. En annen ting er at om du drar til Danmark og psykologen eller legen din eller andre, vurderer deg dit hen at du ikke er skikket til å ta deg av barn, så kan du oppleve at barnevernet står på føden og tar barnet, eller senere kmmer hjem til deg. Er det verdt den opplevelsen når du har fått klart svar på andres vurdering av å lage barn? 

Tenk deg om før du utsetter deg for ting du i ettertid kan angred dypt på. Du er innhabil til å vurdere om du vil bli en god mamma 24/7. Hva du har av jobb og materielle ting, sier ingenting om omsrogsevne, tålmodighet og din evne til å takle alt rundt et barn, det er nemig den siden av situasjonen psykologen har vurdert. At du ikke liker et ærlig svar, kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg snakker ikke folk etter munnen. 

Anonymkode: 16f25...2dc

Forøvrig synte jeg det er litt merkelig å si at jeg er innhabil til å vurdere om jeg vil bli en god mor eller ei. Det kan du jo si om hvem som helst som vil ha barn. Jeg er da verken mer eller mindre innhabil enn hvem som helst andre. Jeg er frisk og fullt fungerende. Jeg klarer ikke se hvorfor jeg skulle være en dårligere mor enn en uten min historie.

TS

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun sa ordrett "Du kan dra til danmark for der hjelper de hvem som helst", så hva du måtte tro eller ikke tro om hva hun sa er vel uinteressant. 

Uansett. Takk for et ærlig svar. Jeg tror likevel at de fleste som er rundt meg i dag (som for eksempel fastlegen min), ville ment noe annet enn psykologen min som kjente meg da jeg var syk og ikke i nyere tid. Jeg håper du tar feil.

TS 

Anonymkode: 45171...405

Hvorfor tar du ikke opp temaet med fastlegen din og ser hva han svarer, fremfor å kontakte en psykolog du ikke har hatt kontakt med på flere år? 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forøvrig synte jeg det er litt merkelig å si at jeg er innhabil til å vurdere om jeg vil bli en god mor eller ei. Det kan du jo si om hvem som helst som vil ha barn. Jeg er da verken mer eller mindre innhabil enn hvem som helst andre. Jeg er frisk og fullt fungerende. Jeg klarer ikke se hvorfor jeg skulle være en dårligere mor enn en uten min historie.

TS

Anonymkode: 45171...405

Det er helt vanlig at egne vurderinger av egen sak gjør en innhabil til å vurdere. At du synes det er merkelig viser vel at du kanskje ikke har så mye innsikt i egen situasjon som du prøver å gi uttrykk for. 

Når denne typen saker vurderes, så taes det og med i vurderingen om du vil klare å ta hånd om et barn alene. I tillegg vil du kunne måtte gå igjennom ulike tester hvor du avslører både din evne til å tåle stress m.m. Mener du at du klarer en vurdering og testing, så gå for det, da, uten å spørre på et nettsamfunn hva vi mener. 

Anonymkode: 16f25...2dc

[AnonymBruker]

Kjære meg. Jeg trodde ikke profesjonelle kunne/skulle/burde uttale seg på en sånn måte. Nå kjenner jeg ikke din bakgrunn eller nåværende situasjon, men dersom du er frisk og fungerende idag, så skulle du jo være fint istand til å få barn.

Når det er sagt. Jeg hadde selv en mor som slet med depresjoner og sosial angst da jeg var liten, og det har preget oppveksten min og hvordan jeg forholder meg til mennesker den dag idag. Men, man har jo ingen garantier. Du er jo allerede obs på dine (potensielle) svakheter, og vil sikkert ta tak i et eventuelt tilbakefall raskere enn noen som får psykiske problemer for første gang.

Anonymkode: fc9eb...fba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun sa ordrett "Du kan dra til danmark for der hjelper de hvem som helst", så hva du måtte tro eller ikke tro om hva hun sa er vel uinteressant. 

Uansett. Takk for et ærlig svar. Jeg tror likevel at de fleste som er rundt meg i dag (som for eksempel fastlegen min), ville ment noe annet enn psykologen min som kjente meg da jeg var syk og ikke i nyere tid. Jeg håper du tar feil.

TS 

Anonymkode: 45171...405

Bare slapp av ts. Du må tro på at det psykologen her har sagt er helt på viddene på alle måter. Til og med denne uttalelsen om Danmark er bare tull og full av uvitenhet. For det første blir psykisk og fysisk helse sjekket også i Danmark. Og se ellers på den manglende logikken: hvor ressurssvak kan en person som greier å ta IVF i utlandet egentlig være? IVF er krevende mentalt og psykisk og det krever mentalt enda mer av en person å ta det i utlandet uten oppfølging av helsevesenet her. 

Klarer man å gå gjennom behandlingen og har hatt råd til den har man allerede bevist et relativt høyt funksjonsnivå og styrke mentalt, fysisk og økonomisk. 

Anonymkode: 0a28b...b7b

[AnonymBruker]

Jeg og min mann fikk ikke ivf offentlig  pga dps historikk. Legen sjekket ikke rullebladet vårt , men sjekket selvfølgelig besøk hos dps. Føler meg ærlig talt som en kriminell og at jeg har gjort noe veldig fælt. Nemlig slitt med depresjon over triste ting som har skjedd i livet mitt. Han krevde sosial rapport fra barnevernet. Vi hadde et besøk av barnevernet, men besøket var så skremmende og personen hånet oss på en veldig stygg måte, så jeg ringte og avsluttet saken dagen etterpå. Hun krevde bla fullmakt for å kontakte dps og fastlege. Jeg tok ikke sjansen. Kontaktet dps , og de har vært veldig snille og ikke kommet med noen stygge kommentarer. Dps er de eneste jeg føler er på min side i saken. Det var galt da jeg gikk på dps , og det var også galt da jeg ikke gikk på dps. Jeg kommer aldri mer til å åpne meg for noen , hverken til fastlege eller dps . Jeg stoler ikke på noen lengre. Dps som skulle gjøre livet mitt bedre og lysere, har faktisk ødlagt livet mitt og framtida mi. Min psykiske helse har forverret seg kraftig etter at dette kom inn i bildet. Livet smilte etter mange tunge år med motgang og jeg trodde jeg skulle få oppleve noe bra jeg også. Så feil kan man ta. Jeg ble straffa for å ha slitt med triste ting.

Jeg tørr ikke få barn. Jeg er livredd barnevernet . All glede er borte. Forholdet mellom meg og mannen er ødelagt. Livet er ødelagt, og ikke kom å si at jeg skal gå på dps for å få livet mitt på rett kurs. Dps ødela alt.

Anonymkode: 826ef...cff

[Gjest Kim]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har lyst på barn, men på grunn av at jeg har PCOS og diverse andre hormonelle plager, trenger vi hjelp til å bli gravide. Jeg har tidligere slitt med psyken og var for noen år siden ganske mye inne i psykiatrien med en god del innleggelser. Jeg har vært stabil/symptomfri i mange år nå, og håpte at dette kapittelet skulle være lagt bak meg. Den gang ei.

Man må forståelig nok være psykisk og fysisk frisk for å få innvilget prøverørsbehandling. Barnets beste kommer selvsagt alltid først. Jeg vet at jeg vil bli en god mor som vil gjøre alt for barna mine, og jeg vet at samboeren min vil bli en fantastisk pappa. Jeg har gått til psykolog i mange år, men har forlengst lagt den tiden bak meg.

Jeg ringte min tidligere psykolog for å forhøre meg. Hun sa at hun ikke syntes folk som har vært psykisk syke burde få barn og at hun kom til å fraråde det om hun ble spurt, uavhengig av at jeg er fult fungerende, i fast forhold med jobb og leilighet. Jeg fikk derfor beskjed om at hun kom til å si nei, om hun ble kontaktet om dette var forsvarlig. 

Det er helt forståelig at det er regler som skal beskytte et uskyldig barns framtid, og om en psykolog mener jeg ikke er skikket som mor, så forstår jeg det selv om det knuser hjertet mitt. Det som var rart var at hun anbefalte meg å dra til Danmark "fordi der hjelper de jo hvem som helst". Hvis hun mener jeg ikke burde få barn, hvorfor i alle dager anbefaler hun meg å dra utenlands for å gjøre det?

Jeg er forvirret, fortvilet og oppgitt.. Det ser ikke bra ut for barnedrømmen

Noen som har erfaring med tidligere psykisk sykdom og å få innvilget IVF?

Anonymkode: 45171...405

Behandleren din sa at psykisk syke ikke bør få barn (noe jeg forøvrig er enig i...) Men det er ikke det samme som å ikke unne deg barn, det er ingenting som tilsier at du ikke kan bli frisk, og at det da kan være bra å få barn.

[AnonymBruker]

Men, hvorfor ringte du? Den der "psykososiale" vurderinga foretok min fastlege av oss ved å spørre om hvor vi jobbet og som hva. Svarene var meget ok, og dermed var vi i gang. Jeg lurte på om noen psykologtimer og medisinbruk i studietiden ville komme opp (skulle jeg lyve?), men ingen fare. Er dere gift, i full jobb og det ikke er din nåværende fastlege som har innlagt deg de gangene skulle det ikke være noe problem. Er det din lege, er vel vedkommende vel så skikket til å vurdere dette som din tidligere psykolog? Jeg skjønner ikke, hvorfor tror du hun har noen innflytelse i denne saken? Om du blir en gid mor eller ikke... Dette er ingen søknad du skal sende, og jeg skjønner ikke hva du kontakte henne for, hvis alt er så bra og på stell. Du trenger ingen attester før noen ber om det?

Anonymkode: daeec...1b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvorfor ringte du? Den der "psykososiale" vurderinga foretok min fastlege av oss ved å spørre om hvor vi jobbet og som hva. Svarene var meget ok, og dermed var vi i gang. Jeg lurte på om noen psykologtimer og medisinbruk i studietiden ville komme opp (skulle jeg lyve?), men ingen fare. Er dere gift, i full jobb og det ikke er din nåværende fastlege som har innlagt deg de gangene skulle det ikke være noe problem. Er det din lege, er vel vedkommende vel så skikket til å vurdere dette som din tidligere psykolog? Jeg skjønner ikke, hvorfor tror du hun har noen innflytelse i denne saken? Om du blir en gid mor eller ikke... Dette er ingen søknad du skal sende, og jeg skjønner ikke hva du kontakte henne for, hvis alt er så bra og på stell. Du trenger ingen attester før noen ber om det?

Anonymkode: daeec...1b7

Jeg tenkte at det kunne hende de ville innhente opplysninger fra tidligere, da jeg ikke har noen planer om å lyve. Derfor tenkte jeg at det kunne være greit å spørre den tidligere psykologen for å være sikker på at det ikke blir noen ubehagelige overraskelser... Men jeg kan jo likegjerne spørre fastlegen min... Hun er veldig grei og hadde sikkert ikke reagert på det. Tenkte bare at det var mest nærliggende at de kom til å kontakte tidligere psykolog... Jeg skulle aldri ha ringt henne

TS

Anonymkode: 45171...405

[AnonymBruker]

Vi ble bare spurt om hva vi jobbet med og hvor lenge vi hadde bodd sammen. Noe annet brydde de seg ikke noe om. Så det er ingen garanti for at fertilitetsklinikken vil grave i dette. 

Anonymkode: eedd6...009