Frustrert på jobb

[AnonymBruker]

Jeg har stilling jeg nå har hatt et par år, og merker jeg blir mer og mer misfornøyd med. Dette er kanskje mest en utblåsning, med mindre andre har noen råd. Men jeg ser ikke helt hva jeg kan gjøre utover å søke andre stillinger.

Det er et lite firma, med en veldig gammel ledelse. Dvs. flere av de jeg jobber med begynner virkelig å dra på årene (langt over normal pensjonsalder). Jeg tror heller ikke at alt handler om alder, men også personlighetstype og det faktum at sjefen min er ekstremt uorganisert og surrete. Vi har et åpent kontorlandskap hvilket betyr at vi alle er rundt hverandre, absolutt hele tiden. Flere av dem snakker høyt i telefonen, hele tiden, i tillegg til å mumle og snakke til seg selv innimellom. Jeg trodde kanskje det var jeg som slet med dette ved å være introvert, men jeg begynner å tenke at det ikke er jeg som er unormal - kanskje flere hadde reagert. 

Eksempler på ting som har forekommet og som irriterer er forsinkede lønnsutbetalinger (mer enn en gang, sjefen har glemt det), eposter som blir oversett og ikke besvart, og generelle ting som sjefen glemmer ved å ikke kunne fokusere på en ting av gangen. Vi må veldig ofte ha møter, hvorav mange i mine øyne er bortkastet da de bare handler om å "oppdatere" sjefen på ting h*n burde ha fått med seg allerede. 

Jeg har nå så smått begynt å søke andre stillinger, av de få som er utlyst innen mitt felt. Samtidig har jeg dårlig samvittighet. Jeg jobber med kunder der jeg har hovedansvaret, og der kontrakten går frem i tid og er basert på at jeg skal jobbe med dem over ett år fremover. Firmaet er også lite og har slitt økonomisk (sjefen er eier), men det er først nå det begynner å gå bedre, etter at jeg har hjulpet til å få noen kunder.

Jeg føler at jeg ville etterlatt meg et kasus om jeg hadde dratt, for ikke å snakke om hvor vanskelig det hadde vært å fortelle at jeg skulle slutte. Men jeg vet ikke engang om jeg finner en annen stilling, slik arbeidsmarkedet i bransjen er.

Slik det er nå er arbeidet et herk, og jeg merker at jeg har kort lunte. Jeg sliter veldig med å være positiv på jobb, ikke bare mht. arbeidsoppgaver og prosjekter, men det sosiale rundt. Ting går så vanvittig tregt at jeg iblant holder på å bli sprø. I neste runde får jeg dårlig samvittighet, da det ikke er deres "feil" at de er blitt gamle. Jeg vet at de er opptatt av å ha yngre i bedriften for at det ikke skal bli noe "gamlehjem", men selv om jeg har en yngre kollega hjelper det lite. Det er såpass få ansatte at de eldre fortsatt utgjør en overvekt. Dessuten er de jo ledelsen. Det irriterer meg at jeg må forklare ting flere ganger, at de ikke behersker teknologi som selv for godt voksne nå er elementær, og den generelle "stemningen" på kontoret der det snakkes veldig mye om barnebarn og medisinske, aldersrelaterte problemer. Kort sagt savner jeg å være i et miljø som er ambisiøst og intellektuelt stimulerende.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre før jeg finner meg en ny stilling, og er redd jeg ikke gjør det. Min frykt er at jeg etterhvert blir så negativ at jeg blir en belastning - og det ønsker jeg heller ikke.

Noen med tilsvarende erfaringer?

 

Anonymkode: 73f2d...4e6

[AnonymBruker]

Kan du evt. spørre om du kan få mer ansvar i kraft av noen lederoppgaver dersom du føler du har mye ekstra kapasitet som ikke brukes? Dersom det i praksis er du som følger opp ting og får ting gjort allerede, så vil terskelen ofte være lavere for det. Tror kanskje ikke noen av eierne vil motsette seg det? De blir jo uansett eldre og vil etterhvert måtte vike for yngre arbeidstakere uansett, så da er det vel like greit å kunne overlate lederoppgaver til noen som har jobbet der en stund, som kjenner dem, virksomheten og kundene?

Anonymkode: a83c6...788

[AnonymBruker]

Støtter forrige taler. Be om mer ansvar, det er jo tydelig at det kan trengs litt "støtte" på områder du nevner som irriterer deg. Rutiner som utbetaling av lønn og oppdateringer på ulike ting (unngå alle møtene) kan være en begynnelse. Og det med teknologi. Og noen må vel snart føle at pensjonstiden lokker slik at dere kan få inn en ny, yngre, ansatt...?

Se om du kan påvirke noen av de områdene du nevner. Det går an å be om lederansvar i noen grad og vise til det du forteller her, uten å være ufin. Går ikke noe av dette er det bare ny jobb som er alternativet.

Anonymkode: 0ac09...30b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du evt. spørre om du kan få mer ansvar i kraft av noen lederoppgaver dersom du føler du har mye ekstra kapasitet som ikke brukes? Dersom det i praksis er du som følger opp ting og får ting gjort allerede, så vil terskelen ofte være lavere for det. Tror kanskje ikke noen av eierne vil motsette seg det? De blir jo uansett eldre og vil etterhvert måtte vike for yngre arbeidstakere uansett, så da er det vel like greit å kunne overlate lederoppgaver til noen som har jobbet der en stund, som kjenner dem, virksomheten og kundene?

Anonymkode: a83c6...788

Takk for svar.

Sjefen er nok klar over at jeg ønsker mer ansvar. Det er begrenset hvor mye jobb det er i firma generelt, og der ligger litt av problemet. Det å skaffe nye jobber er jo også en oppgave, men i den grad jeg har gjort det har jeg følt meg litt alene om oppgaven. Og i neste runde er jeg ikke så motivert - sjansene for å få en ny jobb er liten om jeg skal ta støyten alene (ikke fordi jeg ikke har kompetanse, men fordi kunder f.eks. verdsetter erfaring og jeg derav må "bruke" sjefen kun for CVen). 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Støtter forrige taler. Be om mer ansvar, det er jo tydelig at det kan trengs litt "støtte" på områder du nevner som irriterer deg. Rutiner som utbetaling av lønn og oppdateringer på ulike ting (unngå alle møtene) kan være en begynnelse. Og det med teknologi. Og noen må vel snart føle at pensjonstiden lokker slik at dere kan få inn en ny, yngre, ansatt...?

Se om du kan påvirke noen av de områdene du nevner. Det går an å be om lederansvar i noen grad og vise til det du forteller her, uten å være ufin. Går ikke noe av dette er det bare ny jobb som er alternativet.

Anonymkode: 0ac09...30b

Utbetaling av lønn er ikke noe sjefen er villig til å delegere til andre. Skal sies at det er blitt noe bedre.

Jeg tror pensjonstiden "lokker" på den måten at de er interessert i å trappe ned. Men jeg tror de også har et behov for å være nogenlunde aktive, og at de er typen mennesker som anser pensjonering som resignasjon, for å si det slik. Uten at de nødvendigvis ser sine begrensninger, eller hvordan disse kan være slitsomme for andre...

Jeg vil nok be om mer ansvar, og dersom det er mulig - mer fleksitid. Jeg jobber 100x mer effektivt hjemme enn på jobb, men det er veldig uklart hvor akseptabelt det er at jeg jobber hjemmefra. For ikke å risikere noe, tropper jeg opp de timene som er satt opp.

Anonymkode: 73f2d...4e6

[AnonymBruker]

høres ut som 3 verdens problem i forhold til hva andre sliter med. Kanskje det du trenger er noen som du kan prate med og få sosial støtte på arbeidsplassen?

Jeg tror det ordner seg for deg hvis du klarer å se mer på hva du kan få til og mindre på detaljer og små sandkorn i maskineriet.

Anonymkode: 8427d...ab7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

høres ut som 3 verdens problem i forhold til hva andre sliter med. Kanskje det du trenger er noen som du kan prate med og få sosial støtte på arbeidsplassen?

Jeg tror det ordner seg for deg hvis du klarer å se mer på hva du kan få til og mindre på detaljer og små sandkorn i maskineriet.

Anonymkode: 8427d...ab7

Du mener "1st world problem" antar jeg? Jeg har ikke hevdet at dette er proporsjonalt med at folk sulter i den tredje verden.

Karriereforumet er likevel til for å drøfte ting relatert til karriere, og da antar jeg at lav trivsel på jobb hører fint hjemme her. I hvert fall får jeg inntrykk av det utifra tilsvarende tråder.

Anonymkode: 73f2d...4e6