For noen er navn mer enn bare identitet? Sant?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har tenkt at fornavn og etternavn har man for å kunne holde styr på alle mennesker og vite hvem som er hvem.

I dag så spurte niesen min på bare 9år hva barnet mitt het til etternavn (3år), da sa jeg etternavnet til moren og ikke til meg som far. Hun så helt sjokket ut, og sa at "Vi må verne om familinavnet vårt". Kjente jeg ble litt små irritert fordi det kun er et navn og har lite betydning utover at barnet selv skal få velge når det bli større om det vil ha dette navnet eller ikke. 

Er det bare jeg som legger så lite i et navn? Har hørt mange krangle rundt hva barnet skal ha til etternavn og slikt. Høres utrolig barnslig ut spør du meg.

Anonymkode: 405f6...52c

[AnonymBruker]

Det som var ekstra sjokkerende er at små barn allerede i 9års alderen har på en eller annen måte lært at navn er noe mer enn bare et navn. Hvor lærer de dette egentlig?

Anonymkode: 405f6...52c

[AnonymBruker]

Hva vil du egentlig med tråden?

Anonymkode: cda7f...a1a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du egentlig med tråden?

Anonymkode: cda7f...a1a

Jeg lurer på om det er vanlig å henge seg sånn opp i et etternavn? Jeg vet det er mye man kan krangle om, men et etternavn liksom? Hvorfor?

Anonymkode: 405f6...52c

[AnonymBruker]

Ja, navn er mye mer enn bare en måte å identifisere mennesker på.

Det er opphav, nasjonalitet og bakgrunn. For mange er det en samtalestarter, og man får jo muligheten til å fortelle mye om seg selv.

Anonymkode: 7bb90...973

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, navn er mye mer enn bare en måte å identifisere mennesker på.

Det er opphav, nasjonalitet og bakgrunn. For mange er det en samtalestarter, og man får jo muligheten til å fortelle mye om seg selv.

Anonymkode: 7bb90...973

Så du mener man er noe annet om man heter Truls Nilsen, enn om man heter Peder Sjøgren? At man er en annen person? 

Hva spiller det noe rolle om man heter det ene eller det andre? 

Anonymkode: 405f6...52c

[den]

Personlig så har jeg ikke et spesielt forhold til etternavnet mitt noe som nok henger sammen med at det er et -sen navn og dermed ikke akkurat kan kalles personlig.

For noen som har et sjeldent navn eller navn med røtter i en liten gård som har vært i familien i generasjoner ol. så kan jeg forstå at det betyr mer. Men da handler det mer om å ta vare på historien og ikke om at navnet definerer personligheten vil jeg tro.

 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, den skrev:

Personlig så har jeg ikke et spesielt forhold til etternavnet mitt noe som nok henger sammen med at det er et -sen navn og dermed ikke akkurat kan kalles personlig.

For noen som har et sjeldent navn eller navn med røtter i en liten gård som har vært i familien i generasjoner ol. så kan jeg forstå at det betyr mer. Men da handler det mer om å ta vare på historien og ikke om at navnet definerer personligheten vil jeg tro.

 

 

Men dette barnet på 9år vet jo ingeting om historien bak, hun synes bare det var veldig viktig å ta vare på navnet. Hvorfor? 

Anonymkode: 405f6...52c

[King in the North]

Jeg elsker mitt etternavn, og kommer aldri på noen som helst måte til å gi det opp. Har vel med en blanding av nostalgi og identitet å gjøre. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men dette barnet på 9år vet jo ingeting om historien bak, hun synes bare det var veldig viktig å ta vare på navnet. Hvorfor? 

Anonymkode: 405f6...52c

Du får spørre foreldrene hennes. Har du spurt 9-åringen?

Anonymkode: cda7f...a1a

[den]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette barnet på 9år vet jo ingeting om historien bak, hun synes bare det var veldig viktig å ta vare på navnet. Hvorfor? 

Anonymkode: 405f6...52c

Kan jo ikke uttale meg om akkurat dette barnet siden jeg ikke kjenner verken det eller de voksne rundt.

Men min erfaring er at slike ideer ofte har opprinnelsen fra "voksenprat" ved at barna har enten har overhørt foreldre/besteforelder eller at de voksne at tatt temaet opp direkte med barna det gjelder. (dette gjelder ikke bare familienavn, men også andre tema som ikke i utgangspunktet virker viktig for et barn.)

[palamina]

Hvor viktig etternavnet er varierer fra person til person. For meg er det over hodet ikke viktig. Jeg tok mannens navn da jeg giftet meg og barna våre har bare hans etternavn, ikke mitt mellomnavn i tillegg. Jeg har et mye mer bevisst forhold til fornavn, det er der sjelen ligger for min del.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS, ser på navn mer som noe for å definere hvem noen er, en slags ID merking. Men samtidig, jeg er halvt noe annet enn norsk, og etternavnet mitt er da fra dette landet. På en side bryr jeg meg ikke om navn egentlig, men når min fremtidig mann heter Hansen til etternavn så føler jeg likevel at jeg mister en del av meg om jeg skulle tatt mannen sitt etternavn og droppet mitt. Sammen høres det helt idiotisk ut, men får vel bli slik da  Hva barna heter til etternavn er i grunn helt likegyldig for min del, men blir vel mannen sitt etternavn da, jeg er litt tradisjonell av meg og ville egentlig tatt mannen sitt navn og fjernet mitt. 

Anonymkode: 37bc9...52f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener man er noe annet om man heter Truls Nilsen, enn om man heter Peder Sjøgren? At man er en annen person? 

Anonymkode: 405f6...52c

Alle mennesker er jo ulike mennesker.

Truls Nilsen og Peder Sjøgren ER to forskjellige personer. Ikke kun fordi de har ulike navn, dog dette er en av (mange) måter det kommer til uttrykk på. 

Anonymkode: 7bb90...973

[Lou Salome]

For NOEN er navn identitet og det er ikke noe bare bare ved det, men viktig. For noen er navn kun navn, praktisk og nødvendig. Identiteten ligger i andre ting, og det samme gjør familie- og slektsfølelsen. For noen er det viktig, men det er ikke bare deg det ikke er viktig for. Alle som det er viktig for, er ikke nødvendigvis barnslige.

Min erfaring er at barn er spesielt opptatt av det, hvem i slekta som heter det samme som en selv. Det er vel fordi det er et enkel markør på at man hører sammen/er en enhet. Din niese tenker vel enkelt slik, på barns vis.

For noen er det viktig hva man heter ikke av følelsesmessige årsaker eller egen identitet, men av like praktiske årsaker som du nevner: Hete noe for at man skal skilles fra hverandre, foreldre og barn hete det samme for at de skal skilles som enhet fra naboen (mht info, post, bank, åpenbar tilhørighet). Ikke noe barnslig ved det.

[AnonymBruker]

Det er veldig forskjellig fra person til person hvor viktig navn er. For meg personlig er det svært viktig. Det er den jeg er, mitt opphav, min arv på godt og vondt. Det forteller hvem jeg er, men også hvem mine forfedre var.

Den ene av mine foreldre har opphav til et lite sted i Nord-Norge og der er navnet svært viktig! Det er knyttet til gården man kommer fra og sier noe om hvem man er i slekt med. Der oppe er det også viktig at man vet slekten til hverandre, så man ikke gifter seg med slektninger  Jeg kunne (burde?) for eksempel ikke giftet meg med barna på nabogården da disse med stor sannsynlighet er tremenninger av meg eller lignende. 

Den andre forelderen min er fra Østlandet og der er etternavnet mindre viktig. Her er det etternavnet også svært vanlig og noe mange heter uten at vi er i slekt. 

Når det gjelder fornavn, så spørs jo det også veldig. Jeg er oppkalt etter en slektning som jeg så veldig opp til og er strålende fordnøyd med det navnet. Har derimot venner som har byttet fornavn da de ikke kan fordra det foreldrene ga dem. Og vi er i starten av 20-årene hvis det har noe å si.  

Anonymkode: 9cbc9...47b

[AnonymBruker]

TS her. Jeg kunne faktisk tenkt meg å byttet etternavn, bare fordi det betyr så mye for enkelte i familien at jeg bruker deres etternavn. Får det litt sånn opp i halsen. Eneste grunnen til at jeg ikke gjør det er at jeg gir faen i navn og orker rett og slett ikke stå å måtte forsvare meg i fremtiden. Er utrolig hvor sårbar noen er når man skriver navnet sitt feil. Det er jo bare et navn.

Anonymkode: 405f6...52c

[Gjest antbug]

3 timer siden, den skrev:

Kan jo ikke uttale meg om akkurat dette barnet siden jeg ikke kjenner verken det eller de voksne rundt.

Men min erfaring er at slike ideer ofte har opprinnelsen fra "voksenprat" ved at barna har enten har overhørt foreldre/besteforelder eller at de voksne at tatt temaet opp direkte med barna det gjelder. (dette gjelder ikke bare familienavn, men også andre tema som ikke i utgangspunktet virker viktig for et barn.)

Det er min erfaring også. Så unge barn pleier ikke å komme på sånne idéer helt av seg selv, så det spørs om hun ikke har hørt foreldre, besteforeldre eller andre snakke om det. 

De har jo tatt vare på et familienavn, da. Morens. Vi gjorde det sånn med sønnen, for mitt familienavn var i ferd med å dø ut mens farens var sikret å leve videre i lang tid  

[AnonymBruker]

For meg er etternavn viktig ja. Har alltid syntes det er rart med de som gir det opp uten å bry seg, men de har jo et annet forhold til navn enn meg. Mine fremtidige barn skal ha mitt etternavn og en mann som ikke aksepterer det får finne seg en annen kvinne.

Anonymkode: 6aa9f...8f4

[AnonymBruker]

For meg er navn mer enn bare identitet ja. Jeg byttet etternavnet mitt fordi jeg var lei av å måtte stave det hele tiden. Og satte på et mellomnavn. Så på jobb bruker jeg kun mellomnavnet fordi jeg liker ikke navnet jeg fikk av foreldrene. Er redd det faktisk kan tildele en personlighet. Jeg var litt utenfor gjennom oppveksten, fra miljøet og hadde et ganske sjeldent navn som jeg ikke syntes var fint. 

Mye flottere å presentere seg som "Cathrine Holt" enn "Embjørg Helgesdatter". Nå heter ikke jeg noe av dette asså, men var et eksempel. 

Anonymkode: ea4b6...df8