Klarer ikke bestemme hva jeg vil bli, vil egentlig bare slippe å jobbe

[AnonymBruker]

Overskriften er satt på spissen.

Jeg har forsøkt meg på forskjellige tunge, vanskelige typiske "status"-utdannelser. Jeg trives veldig godt med mitt siste valg. Det har vært en forventning fra familien at man velger et sånt statusyrke, som for eksempel lege, ingeniør, jurist, osv. 

Nå går jeg andre avdeling på jus. Syntes studielivet er bra, jobber to deltidsjobber og trives. Men jeg gruer meg til arbeidslivet! Jeg gruer meg til høye krav, lange dager, kontorarbeid. Jeg trives veldig godt med å jobbe deltid turnus slik jeg gjør nå, hvor jeg har større fleksibilitet. Blir dårlig av å tenke på at jeg kan ta ut fem uker ferie, og ellers må jobbe 8-16 hver dag. Sannsynligvis mye mer i begynnelsen. 8-18/19 hvert fall.

Gruer meg til å stå opp tidlig, være trøtt og uopplagt, ikke finne tid til trening, ikke kunne ta spontane ferier og langweekener. Gruer meg til presset i advokatyrker.

Mange vil sikkert si jeg er arbeidssky, men jeg har ingenting i mot å jobbe! Jeg jobber 100% i mine to deltidsjobber ved siden av studiet, og er derfor ganske opptatt fra tidlig på morgenen til jeg kommer hjem i 22-tiden på kvelden. Likevel er det lett å få tid til annet jeg vil nå, jeg kan bytte vekk vakter, lese andre steder, går sjeldent i forelesninger osv. 

Jeg trives så utrolig godt i en variert hverdag. Lønn er ikke viktig for meg. Ideelt kunne jeg tenke meg å ikke jobbe 100% når jeg kommer ut i jobb, men det er vel vanskelig å få til hos arbeidsgiver? Ser ikke spesielt bra ut å si at man gjerne vil ha en dag ekstra fri i uka. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe mer "turnus", for eksempel 12 timer jobb noen dager, for å "spare" opp en dag fri. Fleksibel arbeidstid osv.

 

Trenger noen voksne sine råd om situasjonen. Ser veldig mørkt på fremtiden og mister motivasjonen til studiet. 

Anonymkode: cb34e...4bc

[AnonymBruker]

Høres ut som om du har valgt feil yrke. Du vil ha en enklere jobb med mer fleksibel arbeidstid.

Anonymkode: 34ff8...806

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om du har valgt feil yrke. Du vil ha en enklere jobb med mer fleksibel arbeidstid.

Anonymkode: 34ff8...806

Men finnes det noe yrke som passer beskrivelsen min da? vil ikke forbli i deltidsjobbene mine resten av livet heller. Selv om de er greie med arbeidstid er de fryktelig kjedelige.

Er så påvirket av foreldrene mine som alltid har snakket om at man må jobbe hardt, mye og hele tiden, og at alt handler om å jobbe mest mulig, men ingen av de har trivdes heller, og kommet trøtte og slitne hjem fra jobb hver dag, og sluttet fullstendig å gjøre noe for seg selv. Jeg har lært at det er viktig å spare og jobbe, ikke reise og oppleve. De sier selv de vil gjøre ditt og datt, men har aldri gjort det fordi de har prioritert jobb og sparing.

Er redd for å bli som dem, men man blir jo ofte som foreldrene sine. Jeg føler meg også for gammel til å bytte utdanning IGJEN hvis jeg ikke er 100% sikker på hva jeg vil bli. Er det dumt å bare fullføre en mastergrad, også heller ta problemstillingen når jeg skal ut i arbeidslivet? 

Anonymkode: cb34e...4bc

[Lofilteret]

Jeg ville fullført masteren og satset på å finne en spennende jobb, ikke nødvendigvis jurist, men i samme gata. Innbiller meg at det må finnes noe som ikke er helt A4. 

[AnonymBruker]

Jeg er jurist og har aldri hatt det så fleksibelt og følt meg så fri! Jobbet mye skift tidligere og i tilnærmet full jobb er det et slit og man er avhengig av andre for å få fri. Fikk aldri gjort noe de dagene jeg hadde kveldsvakt og var ofte opptatt helger når det skjedde noe gøy. Nå har jeg alltid fri helger, kan gå tidlig om jeg trenger det, avspasere om jeg vil reise bort en langhelg osv. 

Du kan jobbe med mye gøy som jurist. Hvis du er flink, får gode karakterer og engasjerer deg underveis, vil du ha mange muligheter.

Anonymkode: 72f80...ef4

[AnonymBruker]

Bytt retning mens du har sjansen. Ikke end opp som meg (riktignok i et teknisk yrke) der man jobber hele tiden, ingen ferier i praksis (man er tilgjengelig da også) og generelt 24/7/365. 

Anonymkode: b8c86...dd2

[AnonymBruker]

Bli forfatter:P

Anonymkode: cb98c...1e4

[Navne Løs]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men finnes det noe yrke som passer beskrivelsen min da? vil ikke forbli i deltidsjobbene mine resten av livet heller. Selv om de er greie med arbeidstid er de fryktelig kjedelige.

Er så påvirket av foreldrene mine som alltid har snakket om at man må jobbe hardt, mye og hele tiden, og at alt handler om å jobbe mest mulig, men ingen av de har trivdes heller, og kommet trøtte og slitne hjem fra jobb hver dag, og sluttet fullstendig å gjøre noe for seg selv. Jeg har lært at det er viktig å spare og jobbe, ikke reise og oppleve. De sier selv de vil gjøre ditt og datt, men har aldri gjort det fordi de har prioritert jobb og sparing.

Er redd for å bli som dem, men man blir jo ofte som foreldrene sine. Jeg føler meg også for gammel til å bytte utdanning IGJEN hvis jeg ikke er 100% sikker på hva jeg vil bli. Er det dumt å bare fullføre en mastergrad, også heller ta problemstillingen når jeg skal ut i arbeidslivet? 

Anonymkode: cb34e...4bc

Gjør det DU vil, ikke det foreldrene dine vil. Det er ditt liv. Merkelig med slikt press fra opphavet, er ikke de opptatt av at barnet deres skal være lykkelig? De fleste i 50-60 årene har gjort det som er forventet av dem hele livet, de LEVER ikke. Få en jobb, finn en partner, former deg og spar penger. 

Hvis du vil ha en type fleksibel jobb, så er vel en form for frilanser det beste? Der man legger opp arbeidsdagene selv og kan ta seg fri en dag om man føler for det. 

[lillsunshine]

Utifra det du beskriver så høres det kanskje ut som du kunne trives med å jobbe som lærer. Bare slenger det ut.

[AnonymBruker]

Nå kjenner jeg ikke til hvordan det er i advokatyrket generelt/spesielt, men kan relatere det til egen hverdag. Slik du beskriver din hverdag minner meg mye om min egen studietid. Jeg tenkte ikke at jeg samlet sett jobbet/studerte mye, men det gjorde jeg. Da jeg begynte å jobbe var det en fryd og stort sett ha fri i helgene, og ikke alltid ha dårlig samvittighet for en eksamen eller oppgave jeg skulle ha gjort.

Jeg jobber nå i et stort konsern, hvor de ansatte har et bredt spekter av ulike utdanninger (vi har også advokater). Hos oss har de aller fleste fleksitid, dvs jeg styrer selv min egen hverdag så lenge jeg når mine mål. Om jeg jobber 10 timer en dag og 6 timer neste dag, eller hjemmefra, eller går kl 13 på en fredag - ja det er det ingen som bryr seg om. Så lenge jeg leverer.. Så ja, jeg har frihet under ansvar - og for det står jeg på ekstra for å vise at jeg setter pris på friheten

Selvfølgelig finnes det noen avdelinger hos oss som har krav til vakter / tilstedeværelse osv, som ikke har den samme friheten som jeg. Samt en sjelden leder som ikke helt praktiserer denne tilliten til sine ansatte slik som konsernledelsen ønsker. Dessuten skal jeg helt ærlig innrømme at de fleste nyansatte bruker noe tid på å "komme inn i jobben" og levere gode resultater, så kanskje kan du ikke regne med en fleksibel og enkel hverdag fra dag én, 

Uansett - hvis du interesserer deg for faget, og gjør det bra, er det kanskje muligheter for at det finnes en arbeidsgiver der ute som på sikt passer til den måten du ønsker å jobbe på? Uansett, lykke til 😀

Anonymkode: 0ed1d...8c3