Økonomi i parforholdet

[AnonymBruker]

Jeg ser mange tråder her på forumet som omhandler samboere og ektefeller som er forferdelig opprørte over den økonomiske stillingen i forholdet. Gjerne i form av en samboer eller ektefelle som såvidt bidrar, bruker penger på unødvendige ting, ikke sparer, eller låner penger i hytt og pine, etc... Jeg må si meg sjokkert. Både sjokkert over at noen mennesker har en slik umoden holdning til penger, men også sjokkert over at noen av dere holder ut med menn og kvinner som åpenbart ikke har noen økonomisk sans eller forståelse.

Det er psykologisk bevist at liker barn leker best - og en av nøkkelfaktorene for at et parforhold skal fungere over tid, er nettopp at man har lik økonomisk sans. Ikke nøyaktig, men sånn ganske. Det er åpenbart at det ikke fungerer når den ene er en stor Luksusfellen-kandidat, og den andre kunne vært programleder i samme serie.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å snakke med økonomi på forhånd, før man flytter sammen eller blir seriøse med den andre parten. Økonomi er ikke alltid et HOT tema, men det kan være riktig så behjelpelig om man faktisk biter i det sure eplet og smaker på temaet. Ikke bare prate om det, men kanskje følge litt med da, hvordan den andre bruker og ikke bruker penger. Holdningene til mennesket når det kommer til forbruk og overforbruk. 

Jeg innser at mange menn og kvinner kan ha 10 gode sider og èn dårlig side, men hvis økonomi er en av drivkraftene i forholdet som styrer forholdet framover eller reverserer det bakover - burde ikke det være ganske høyt opp på listen? På topp 3-lista over de egenskapene du ser i etter en fremtidig samboer/ektefelle? 

Anonymkode: 8e9c1...4ec

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har en sånn tråd her nå. 

Vi hadde en prat om økonomi når vi flyttet sammen. Problemet er at det ofte er stor forskjell på snakk og handling. Jeg tenkte at vi hadde samme mål, men har over tid skjønt at vi nok ikke har det likevel.....

Anonymkode: 79621...731

[AnonymBruker]

Her har vi delt. Så setter begge inn lik sum på matkonto, regningskonto og lånekonto hver mnd. Aldri vært problemer her.

Anonymkode: 2683e...649

[AnonymBruker]

Jeg er heldig å ha funnet en mann som passer meg på den økonomiske fronten også  Vi snakket om felles økonomi allerede samme uka han flyttet til meg. Giftet oss 1 år senere, så alt ble felles allikevel.

Anonymkode: 966f1...3ea

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

når vi flyttet sammen. Anonymkode: 79621...731

"Når", som i hver gang dere flyttet sammen...?

Anonymkode: 404c8...46d

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri flyttet sammen med noen uten å være helt sikker på at vi var på økonomisk bølgelengde. 

Det virker som om folk flytter sammen alt for tidlig. Da kjenner de hverandre gjerne ikke godt nok til å vite hvordan den andre personen er ennå. Ei heller tør de tydeligvis ta opp økonomi, for alt er så romantisk og rosenrødt. 

Vi hadde vært sammen i nesten 1,5 år før vi flyttet sammen, og hadde snakket en god del om økonomi og sånt før vi begynte å snakke om å flytte sammen. Så jeg visste at han ikke var en sånn som blåste penger på tøys og tull, og at han var opptatt av sparing, og av rettferdighet i forhold til fordeling av utgifter. 

Nå er vi også så heldige at vi tjener omtrent helt likt, da er det klart enklere enn om den ene tjener mye mer enn den andre. 

Anonymkode: 740e5...004

[Gjest Cocosa]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har vi delt. Så setter begge inn lik sum på matkonto, regningskonto og lånekonto hver mnd. Aldri vært problemer her.

Anonymkode: 2683e...649

Samme her! Funker utmerket - resterende sparer og bruker vi som vi vil

[JackIost]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Når", som i hver gang dere flyttet sammen...?

Anonymkode: 404c8...46d

Du må ha lite å finne på

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde lite kunnskaper om økonomi da vi ble sammen. Mannen min var veldig flink, og nå er jeg blitt det også. Vi har veldig god kontroll, lever fornuftig, og sparer mye. 

Anonymkode: 4ee34...28f

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som har lært av bitter erfaring at man gjør en stor feil i å ikke diskutere og legge økonomien på bordet før man flytter sammen.

Hvor ille det faktisk var med eksen økonomisk, tok det tid før jeg oppdaget. Han dyttet alle regningene sine ned i en skuff og gjemte dem, uåpnet, i månedsvis. Betalte aldri, og jeg mener aldri, en regning til forfall, men ventet til det enten hadde gått til inkasso eller var på nippet til det. I tillegg tok han lån og kredittkort overalt. Det kom minst ti forskjellige vinduskonvolutter til han i fra ulike kredittkortselskaper og firmaer som gir forbrukslån.

Jeg lærte imidlertid tidlig i forholdet, før vi kjøpte oss leilighet sammen, at dette var en mann jeg aldri måtte la få innpass direkte inn i min egen økonomi. Vi hadde delt økonomi fra dag en, både som  kjærester og samboere, og senere som gifte. ALDRI om jeg lot han få innsyn eller innpass i mine kontoer!

En gang, mens vi fremdeles bare var samboere og hadde vært det i kanskje i halvannet år, så satt jeg og ordnet noe i nettbanken på pc'en. Mannen kom opp bak meg og kikket over skulderen min på skjermen, og fikk syn på saldoen på sparekontoen min. Akkurat da hadde jeg noe over 30.000 der. "Ojsann!" hørte jeg han si. Han hørtes rett og slett grådig ut.

Dagen etter kom han og spurte om å få låne 8000 kr av meg. Da visste han jo at jeg hadde penger på konto, så derfor spurte han. Jeg var litt skeptisk, men sa at hvis vi kunne gjøre en avtale om når han skulle tilbakebetale dem og bli enige om det, så kunne han få låne dem. Vi ble enige om at han skulle betale tilbake om tre måneder.

Tre måneder kom og gikk, og han sa ikke et ord om lånet. Ikke noenting. Han betalte meg ikke fem øre. Månedene gikk og jeg ble sintere og sintere inni meg. Til slutt, etter seks måneder, sa jeg rett og slett at "nå er det nok, jeg vil ha tilbake pengene mine med en gang"! Da ble han, frekke faen, rett og slett forbannet! Forbannet fordi jeg ba om å få igjen pengene MINE! Det tok noen dager, og så fikk jeg dem tilbake. Sannsynligvis lånte han dem av foreldrene sine. 

Etter den erfaringen, lånte jeg han aldri penger mer. Og jeg lærte også at han var totalt upålitelig når det kom til låning og penger, og bestemte meg for å aldri ha felles økonomi med han. Jeg mistet respekten for fyren, og i dag skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor jeg ble værende i forholdet.

Uansett, da vi kjøpte oss leilighet sammen, sa jeg klart i fra at boliglånet skulle dekkes til forfall hver eneste måned UANSETT, ellers ville jeg gå fra han. Det er ikke en tom trussel, sa jeg klart i fra om. Lånet ble trukket fra hans konto.

Jeg og han hadde delt økonomi i nesten tjue år, før jeg endelig ba om skilsmisse. Da vi skiltes, hadde han rundt 200.000 i forbruksgjeld og kjører rundt i en Audi som koster en årslønn for han. Forbruksgjelden betalte han ned når han fikk sin del av oppgjøret for salg av rekkehuset vårt. Vi fikk i underkant av en million hver ved salget.

Men kjenner jeg han rett, vil han sakte men sikkert opparbeide seg ny forbruksgjeld igjen, slik han har gjort i hele sitt liv, i alle år jeg har kjent han. Mens vi var i et forhold, bakte vi inn forbruksgjelden hans to ganger i boliglånet med noen års mellomrom, for at han skulle få bedre råd og komme seg på beina igjen. Til tross for disse to sjansene, opparbeidet han seg ny gjeld (200.000) IGJEN de neste årene, for tredje gang. Han er rett og slett en håpløs dust.

Når han i fjor betalte ned forbruksgjelda si for tredje gang med oppgjør fra boligsalget vårt, så har han en gyllen sjanse til å endelig være fri for den byrden. Men jeg tviler ikke et sekund på at han i løpet av et år eller to til, vil være i full gang igjen med å opparbeide seg ny gjeld. Han har et forbruk som ikke står i stil med inntekten, rett og slett.

Godt å være kvitt en sånn byrde som han. 

Anonymkode: 42bfd...ee9

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som har en sånn tråd her nå. 

Vi hadde en prat om økonomi når vi flyttet sammen. Problemet er at det ofte er stor forskjell på snakk og handling. Jeg tenkte at vi hadde samme mål, men har over tid skjønt at vi nok ikke har det likevel.....

Anonymkode: 79621...731

Og derfor er det også lurt å bo sammen en stund, før man går videre med boligkjøp, bryllup eller baby. 

Mitt problem var at jeg ble sammen med eksen ganske ung, og aldri hadde hatt en stabil økonomi i forkant, så jeg stusset ikke så hardt på at pengene mine bare fortsatte å forsvinne da jeg fikk fast jobb, men fikk jo et positivt sjokk da forholdet tok slutt og økonomien plutselig stabiliserte seg. Men det var jo like fullt min egen feil som lot dette skje i årevis. 

Anonymkode: 2f086...4c9

[Avocado90]

Jeg er helt enig, TS.

Jeg tror det også er viktig å se dette som en del av en total pakke. Forbruk er jo en del av livsstil, der det er flere komponenter som spiller inn. Spontanitet, impulsivitet, forfengelighet, selvdisiplin, vaner. De som scorer høyt på impulsivitet (lav impulskontroll) er jo ikke bare mindre økonomisk ansvarlige, men også mer disponert for utroskap og andre stygge vaner som er lite kompatible med et godt parforhold. Om partneren din har lite selvdisiplin på ting relatert til trening, kosthold eller bare det å lese og studere, så gjett hva - det gjennomsyrer flere ting.

Så det handler ikke bare om å "prate om økonomi". Det handler om å lære en person å kjenne. Hvordan legger de opp dagene, ukene, månedene og årene? Er de opptatt av å bygge seg opp noe? Ser du et sunt mønster i deres valg av studier, karriere og investeringer? Vet de noe om hva det innebærer å ha en familie, hva som kreves, og er det noe de tydelig sikter mot?

De tilfellene jeg ser der det virkelig har skjært seg er situasjoner der den ene parten har altfor lite kunnskap om den andres økonomi, og kanskje lite kunnskap om økonomi generelt. Det er alltid noe som "skurrer" ved disse parene - om ikke åpenbart for dem selv, så som regel for utenforstående.