Hva synes unge psykologer om hverdagen som venter?

[Hurepoix]

Psykolog er jo blitt en drømmeutdanning, særlig for flinke, unge piker. Vanskellig å komme inn på / gå videre på. Men hvor gøy er det egentlig å være psykolog? Jeg mener, hvis man var fascinert av Freud, Jung osv. og deres teorier i ung alder og så lander i en hverdag hvor folk for det meste har deprimerende problemer med rus, omsorgssvikt, avhengigheter osv. må vel det være en skuffelse når man var forberedt på mystiske og høytflyvende nevroser?

 

Og hvem er pasientene med høyest status / som man ønsker seg? Kan tenke meg at folk som fungerer fint i hverdagen, men er fullstendig galne bak fasaden er mest spennende. Og hva med spiseforstyrrelser? Blir man lei etter x antall unge jenter med spiseforstyrrelser og lyser opp når det kommer en (homofil) gutt med samme lidelse?

 

All ære til psykologer som bare vil hjelpe alle og får tilfredsstillelse av det, men jeg mistenker også at noen blir skuffa når folk har mer trivielle problemer enn freudianske nevroser.

Endret 1. april 2017 av Hurepoix

[AnonymBruker]

Trodde egentlig det meste av dette gikk under freudianske nevroser, på sitt vis. 

 

Anonymkode: f4bbd...a0d

[AnonymBruker]

De fleste psykologer har egne trivielle problemer så de synes sikkert det er bare kjekt å mæte likesinnede

Anonymkode: c9aa2...8dc

[Hurepoix]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde egentlig det meste av dette gikk under freudianske nevroser, på sitt vis. 

 

Anonymkode: f4bbd...a0d

Tenker at typisk freudianske nevroser er kulturbetingende (kulturen som gir mennesket nevroser fordi en fornekter driftene / naturen), mens mange ordinære problemer folk ender opp hos psykolog skyldes at naturen (driftene) tar overhånd.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hurepoix skrev:

Tenker at typisk freudianske nevroser er kulturbetingende (kulturen som gir mennesket nevroser fordi en fornekter driftene / naturen), mens mange ordinære problemer folk ender opp hos psykolog skyldes at naturen (driftene) tar overhånd.

Åja, det er sikkert litt greit å tenke på. Det er jo funksjonsnivå som er fokus i behandling, selv når depresjon har tatt overhånd og man ikke fungerer lenger, depresjon er vel ofte et uttrykk for undertrykte drifter er det ikke? For eksempel sinne som man ikke får ut, fordi man ikke opplever/har opplevd at kulturen gir rom for at det kan uttrykkes (da tenker jeg skikkelig nevrotisk), eller uttrykker det feil (da tar vel driftene overhånd). Går du lenge i alternativ a, skal det godt gjøres å ikke deise inn i b, for å sette det på spissen.

Anonymkode: f4bbd...a0d

[Hurepoix]

Er egentlig denne typen dyrisk-driftsmessige problemer jeg tenker på må være noe skuffende for psykolog-spirer som drømte om freudianske nevroser:

 

Endret 1. april 2017 av Hurepoix

[AnonymBruker]

Jeg er straks ferdig utdannet psykolog, og gleder meg masse til å begynne å jobbe  Det er ulikt hva man ønsker å jobbe med, men jeg har i alle fall ikke noe mål om å jobbe med høytflyvende nevroser, og har egentlig ikke hørt at det er noe absolutt mål for så mange andre på kullet mitt heller. Er veldig usikker på hvordan du tror dette er noe alle psykologstudenter/psykologer drømmer om? Ønsker man å jobbe med "freudianske nevroser" så kan man jo søke seg jobb på feks DPS eller en mer spesialisert klinikk. Så kan de av oss som ikke er så opptatt av det jobbe andre steder   

Anonymkode: 0f930...580

[Hurepoix]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er veldig usikker på hvordan du tror dette er noe alle psykologstudenter/psykologer drømmer om?

Anonymkode: 0f930...580

Lol, har vel alltid tenkt meg at "skikkelig psykologi" var som en slags rebus / gåte, der en gjennom samtalen på divanen / psykoanalyse skulle finne en nøkkel til personens eksentriske nevrose, gjerne gjennom lugubre opplevelser i barndommen og at dette var mer status enn å bare si "ta deg sammen!" à la psykolog Dag til et menneske som lå under for dyriske drifter.

[AnonymBruker]

Tror egentlig psykologene er mest praktiske. De diagnostiserer og gir noen tips til å fungere bedre i hverdagen. Det skulle vært flere divaner og bedre tid, egentlig. Men, sikkert ikke så lønnsomt.

Anonymkode: f4bbd...a0d

[AnonymBruker]

9 timer siden, Hurepoix skrev:

Lol, har vel alltid tenkt meg at "skikkelig psykologi" var som en slags rebus / gåte, der en gjennom samtalen på divanen / psykoanalyse skulle finne en nøkkel til personens eksentriske nevrose, gjerne gjennom lugubre opplevelser i barndommen og at dette var mer status enn å bare si "ta deg sammen!" à la psykolog Dag til et menneske som lå under for dyriske drifter.

Tror du har sett for mye på TV  Som psykolog skal man ikke bare prøve å "finne løsningen", men heller hjelpe pasienten til å se sammenhenger de ikke klarer å se på egen hånd. Og det er veldig mye spennende psykologi innen normalpsykologien også  

Anonymkode: 0f930...580

[AnonymBruker]

10 timer siden, Hurepoix skrev:

Lol, har vel alltid tenkt meg at "skikkelig psykologi" var som en slags rebus / gåte, der en gjennom samtalen på divanen / psykoanalyse skulle finne en nøkkel til personens eksentriske nevrose, gjerne gjennom lugubre opplevelser i barndommen og at dette var mer status enn å bare si "ta deg sammen!" à la psykolog Dag til et menneske som lå under for dyriske drifter.

Lurer forresten på om du tenker det samme om andre utdanninger, feks leger? At de ser for seg en fremtid med eksotiske sykdommer, og blir skikkelig skuffa når de finner ut at flesteparten som kommer har vondt i halsen eller utslett på foten?  

Anonymkode: 0f930...580

[Hurepoix]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du har sett for mye på TV

Anonymkode: 0f930...580

Har aldri sett noe på fjernsyn som nærmer seg Freuds pasientfortellinger. Folk hos psykologen på fjernsyn ligger som regel bare under for dyriske drifter eller har kjedelige depresjoner. "Hoarders" er faktisk noe av unntaket, de folka er jo galne på freudiansk nivå (anal-retentive)!

[Hurepoix]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lurer forresten på om du tenker det samme om andre utdanninger, feks leger? At de ser for seg en fremtid med eksotiske sykdommer, og blir skikkelig skuffa når de finner ut at flesteparten som kommer har vondt i halsen eller utslett på foten?  

Anonymkode: 0f930...580

Nei, er spesifikt om psykologer dette. Legeyrket har jo alltid hatt høy status og det har vært rikelig med muligheter for spesialisering (kirurgi for de som virkelig vil ha utfordringer). Psykologer var egentlig en ganske obskur gruppe fram til 90-tallet, men i de siste tiåra har det jo eksplodert.

[AnonymBruker]

http://www.psykologforeningen.no/medlem/kurs-og-utdanning/spesialistutdanningen/spesialitetene-i-psykologi-ny-ordning/maalbeskrivelser-for-spesialitetene-i-psykologi-ny-ordning

Rikelig med spesialiseringsmuligheter for psykologer også

 

Anonymkode: 0f930...580

[AnonymBruker]

Jeg gikk på psykologi profesjon 1 år før jeg sluttet. Kan ikke si jeg hørte om noen som begynte der fordi de hadde kjennskap til Freud og Jung - og med god grunn. Freud har ingen sentral plass i psykologien i dag, bortsett fra rent historisk. Ingen av hans teorier har noe støtte i dagens psykologi. De fleste av hans hypoteser er ikke engang falifiserbare. Det er faktsk et problem for dagens psykologi at mange forbinder psykologi med Freud.

Jeg fikk inntrykk av at de aller fleste på studiet visste hva de gikk til - at de skulle jobbe med mennesker med psykiske problemer av ulike slag. Noen var fascinert av kognitiv nevrovitenskap, og takket være ny teknologi har vi mulighet til å undersøke hvordan hjernen fungerer i mye større grad enn tidligere. 

Det skal sies at mange av de som begynner er unge og kommer rett fra vgs. Enkelte var nok usikre på om det var psykolog de ville bli.

Anonymkode: 2daac...007

[AnonymBruker]

Det er mye vissvass i dag også da. Personlighetsdiagnostisering, for eksempel. Har enda ikke hørt om en god grunn til å sette en slik diagnose på noen. I de fleste tilfeller gir det også feilbehandling. Men komplisert skal det liksom være, samtidig som det skal være enkelt nok for en sykepleier å forstå. Temmelig alternativt synes jeg. Som horoskop.

Anonymkode: f4bbd...a0d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye vissvass i dag også da. Personlighetsdiagnostisering, for eksempel. Har enda ikke hørt om en god grunn til å sette en slik diagnose på noen. I de fleste tilfeller gir det også feilbehandling. Men komplisert skal det liksom være, samtidig som det skal være enkelt nok for en sykepleier å forstå. Temmelig alternativt synes jeg. Som horoskop.

Anonymkode: f4bbd...a0d

Ingen grunn til å sette diagnosen personlighetsforstyrrelse? Du er klar over at det gjerne er mennesker som har store problemer, og som har behov for hjelp? Det er ikke diagnoser man gir uten videre, men strenge kriterier som må oppfylles for at man skal få slike diagnoser.

Anonymkode: 0f930...580

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke diagnoser man gir uten videre, men strenge kriterier som må oppfylles for at man skal få slike diagnoser.

Anonymkode: 0f930...580

Akkurat som i den barnevernssaken fra media siste tiden der mødrene fikk diagnosen "lettere psykisk utviklingshemmet": svært "strenge" kriterier?

Anonymkode: 4183f...a84

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på psykologi profesjon 1 år før jeg sluttet. Kan ikke si jeg hørte om noen som begynte der fordi de hadde kjennskap til Freud og Jung - og med god grunn. Freud har ingen sentral plass i psykologien i dag, bortsett fra rent historisk. Ingen av hans teorier har noe støtte i dagens psykologi. De fleste av hans hypoteser er ikke engang falifiserbare. Det er faktsk et problem for dagens psykologi at mange forbinder psykologi med Freud.

Jeg fikk inntrykk av at de aller fleste på studiet visste hva de gikk til - at de skulle jobbe med mennesker med psykiske problemer av ulike slag. Noen var fascinert av kognitiv nevrovitenskap, og takket være ny teknologi har vi mulighet til å undersøke hvordan hjernen fungerer i mye større grad enn tidligere. 

Det skal sies at mange av de som begynner er unge og kommer rett fra vgs. Enkelte var nok usikre på om det var psykolog de ville bli.

Anonymkode: 2daac...007

Psykologistudentene elsket den norske filmen "I mors hus" fra 1970-årene, for der slo jo Freud sterkt til mellom mor og sønn :-(

Anonymkode: 4183f...a84

[AnonymBruker]

11 timer siden, Hurepoix skrev:

Nei, er spesifikt om psykologer dette. Legeyrket har jo alltid hatt høy status og det har vært rikelig med muligheter for spesialisering (kirurgi for de som virkelig vil ha utfordringer). Psykologer var egentlig en ganske obskur gruppe fram til 90-tallet, men i de siste tiåra har det jo eksplodert.

Men forsvant lobotomien, det var jo psykologiens trumfkort?

Anonymkode: 4183f...a84