Hva er greia med alt gruppearbeidet i høyere utdanning?

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg til å starte opp på en master i høyere utdanning. Endelig skulle jeg få dykke ned i noe interessant alene. Jobbe i mitt eget tempo. Sette mitt eget preg på innleveringer. Lete opp og dypdykke i relevant litteratur. Finspikke på språklige formuleringer. Være helt og alene ansvarlig for mine egne resultater på det jeg leverte fra meg. Jeg gledet meg. 

Etter mange år på skolebenken - barneskole, ungdomsskole, videregående og bachelor - var jeg lei av å dra lasset for andre i de evige gruppearbeidene. Lei av å aldri levere fra meg oppgaver jeg kunne stå helt inne for. Lei av å blir flau av å levere oppgaver med dårlig språk, smekkfulle av kommafeil basert på et syltynt teoretisk grunnlag. Lei av ueffektiv tidsbruk med late medstudenter som heller vil bruke gruppearbeidstiden til å snakke om hva de gjorde i helga enn hvordan oppgaven skal løses. Lei av gratispassasjerene. Lei av de som bare  skriver i vei men likevel leverer under pari.

Hvorfor elsker høyere utdanning gruppearbeid? Klart det er mest kostnadseffektivt i et kortsiktig perspektiv. Veiledere slipper å evaluere 48 individuelle besvarelser når de i stedet kan evaluere 8 gruppebesvarelser (grupper bestående av 6 studenter). Men hvordan er læringsutbyttet for studentene? Har noen sjekket dette? De late gratispassasjerene lærer jo mindre fordi noen andre gjør jobben. Og de aktive og ivrige studentene oppnår jo gjerne dårligere karakterer enn de i realiteten fortjener og blir demotiverte av dette. Hvordan forsvarer dere dette?

Kan dere fortelle meg NÅR i utdanningssystemet jeg kan slippe gruppearbeid og endelig få arbeide alene? Er det på doktorgradsnivå? Eller er også dette nivået "velsignet" med gruppearbeid?

 

 

Anonymkode: ee9ad...f69

[AnonymBruker]

Gode samarbeidsevner er meget viktig i arbeidslivet.

Anonymkode: afc1b...bc7

[AnonymBruker]

Arebidslivet er et gruppearbeid.

Anonymkode: 09cc4...a84

[AnonymBruker]

Jeg stusset også litt på dette under bachelorgraden, det virket nesten som om lærerne slapp en del arbeid ved å gjøre det sånn. Under mastergraden derimot var det mye mer individuelt, noe jeg satte pris på. Nå var ikke dette i Norge, og det kommer sikkert veldig an på hva man studerer også.

Anonymkode: 4ab2b...da9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode samarbeidsevner er meget viktig i arbeidslivet.

Anonymkode: afc1b...bc7

Jeg har vært mange år i arbeidslivet, har jobbet mye i team og har gode samarbeidsevner. Har altså ikke et presserende behov for å videreutvikle disse akkurat nå. Forskjellen på arbeidslivet og studier er at i arbeidslivet så møter du stort sett på medarbeidere som allerede har opparbeidet seg betydelig kompetanse på det de driver med. Ikke alltid det er slik på studier.

Anonymkode: ee9ad...f69

[Ginny]

Det blir mindre gruppearbeid etterhvert, men du slipper aldri helt unna samarbeid. 

Jeg tar en PhD nå, og selv om det er min oppgave og mitt arbeid, så er det mange andre som er involverte, som skal ha sitt å si i alt jeg leverer fra meg. Og tro meg, det blir ikke enklere med årene! Du slipper unna en del av unnasluntrerne da, de faller gjerne fra før dette nivået, men det er fremdeles ikke så enkelt å skulle bli enig med 'fremmede' 😝

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stusset også litt på dette under bachelorgraden, det virket nesten som om lærerne slapp en del arbeid ved å gjøre det sånn. Under mastergraden derimot var det mye mer individuelt, noe jeg satte pris på. Nå var ikke dette i Norge, og det kommer sikkert veldig an på hva man studerer også.

Anonymkode: 4ab2b...da9

Ja, det kommer sikkert an på hva man studerer. På min master er det gruppearbeid i 6(!) moduler før masteroppgaveskrivingen i siste semester. Gleder meg faktisk til å få skrive selve masteroppgaven alene (om jeg får..)

Anonymkode: ee9ad...f69

[Gjest Pastpresent]

Gruppearbeid på skolen er ikke i nærheten av teamarbeidet i arbeidslivet. Gruppearbeidet er kun for å lette arbeidet til lærere og for at studentene skal ha noen å studere sammen med. Men jeg synes også det er i overkant, og om jeg må skrive bachelor sammen med noen andre så eksploderer jeg. 

[FrittgåendeBurugle]

14 minutter siden, Pastpresent skrev:

Gruppearbeid på skolen er ikke i nærheten av teamarbeidet i arbeidslivet. Gruppearbeidet er kun for å lette arbeidet til lærere og for at studentene skal ha noen å studere sammen med. Men jeg synes også det er i overkant, og om jeg må skrive bachelor sammen med noen andre så eksploderer jeg. 

Helt enig!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ginny skrev:

Det blir mindre gruppearbeid etterhvert, men du slipper aldri helt unna samarbeid. 

Jeg tar en PhD nå, og selv om det er min oppgave og mitt arbeid, så er det mange andre som er involverte, som skal ha sitt å si i alt jeg leverer fra meg. Og tro meg, det blir ikke enklere med årene! Du slipper unna en del av unnasluntrerne da, de faller gjerne fra før dette nivået, men det er fremdeles ikke så enkelt å skulle bli enig med 'fremmede' 😝

Jeg er forsåvidt ikke imot samarbeid (har samarbeidet mye i mitt liv). Men det er frustrerende å aldri kunne få eie sitt eget produkt fullt og helt. Jeg vurderer å ta en PhD etter masteren, og jeg er sikker på at jeg vil ha nytte av innspill fra andre i den prosessen. Men likevel hadde jeg forventet større grad av selvstendig arbeid på masternivå.

Høgskolene og universitetene burde kanskje også ha større fokus på at studenter lærer og utvikler seg forskjellig? Jeg opplever f.eks stadig forelesere som synes studentene stiller for få spørsmål under forelesningene. Enkelte studenter stiller stadig spørsmål (noen av dem ganske opplagte spørsmål som vi alle allerede vet svaret på, noe som gjør at foreleser bruker masse tid på å svare på opplagte ting som de fleste allerede vet, spesielt hvis de har lest pensum) og foreleser rekker derfor aldri å komme til de siste og mest interessante delene av forelesningen (de må du da evt lese deg opp på via den powerpointen som legges ut senere). Noen studenter stiller nesten aldri spørsmål. Det betyr ikke at de "ikke er aktive" nødvendigvis. Det kan likegodt handle om at de er aktive på "innsiden" - de suger til seg, prosesserer og behandler - noe f.eks. introverte personer ofte gjør. Det er ikke nødvendigvis slik at det er de mest utadvendte og aktive som lærer mest. (Dette var et sidespor som tilhører debatten på et beslektet måte).

Anonymkode: ee9ad...f69

[AnonymBruker]

Synes alt gruppearbeidet var grøss, gruppearbeid i jobb er langt bedre og konstruktivt. ( en del som ikke henger med )

Anonymkode: 02f59...4a7

[boblevann]

16 minutter siden, Pastpresent skrev:

Gruppearbeid på skolen er ikke i nærheten av teamarbeidet i arbeidslivet. Gruppearbeidet er kun for å lette arbeidet til lærere og for at studentene skal ha noen å studere sammen med. Men jeg synes også det er i overkant, og om jeg må skrive bachelor sammen med noen andre så eksploderer jeg. 

Enig!! Gruppearbeid på skolen er noe piss. Må jeg skrive bacheloren sammen med noen - skriver jeg den ikke. Jeg nekter, det er uaktuelt! Da bytter jeg skole. Har alltid hatet gruppearbeid. Jeg vil jobbe i mitt tempo, med mine referanser og synspunkt og meninger - uten å måtte ta hensyn til noen. 

Det er så klart noe helt annet i arbeidslivet, har ingen samarbeidsproblemer på arbeidsplassen og synes ikke det kan sammenlignes i det hele tatt. Gruppearbeid i skolen er tragisk.

[AnonymBruker]

Jeg er av eldre årgang, og i min tid studietid var det ikke gruppearbeid på universitetet. Heller ikke i arbeidslivet forekommer gruppearbeid innen mitt fag. Jo, vi diskuterer selvfølgelig iblant faglige spørsmål, men...

Siden den gang har gruppearbeid kommet for fullt på universitetet, og hva er resultatet? Flinkere nybakte kandidater? Tvert imot. egentlig katastrofalt dårlige. Vi eldre er ikke mer svekket enn at vi godt husker hvor mye/lite vi kunne i begynnelsen, men dagens unge er ikke i nærheten engang. De er rett og slett sjokkerende inkompetente. De fleste av dem, ikke riktig alle. Men tydelig at det er altfor lett å skli gjennom ved å være gratispassasjer.

Spør du meg, er gruppearbeid en ubrukelig mote, i det minste i mitt fag.

Anonymkode: 714b2...714

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er av eldre årgang, og i min tid studietid var det ikke gruppearbeid på universitetet. Heller ikke i arbeidslivet forekommer gruppearbeid innen mitt fag. Jo, vi diskuterer selvfølgelig iblant faglige spørsmål, men...

Siden den gang har gruppearbeid kommet for fullt på universitetet, og hva er resultatet? Flinkere nybakte kandidater? Tvert imot. egentlig katastrofalt dårlige. Vi eldre er ikke mer svekket enn at vi godt husker hvor mye/lite vi kunne i begynnelsen, men dagens unge er ikke i nærheten engang. De er rett og slett sjokkerende inkompetente. De fleste av dem, ikke riktig alle. Men tydelig at det er altfor lett å skli gjennom ved å være gratispassasjer.

Spør du meg, er gruppearbeid en ubrukelig mote, i det minste i mitt fag.

Anonymkode: 714b2...714

Jeg (Ts) er heller ikke blottende ung. Da jeg studerte i første runde på 90-tallet (universitet) var gruppearbeid nesten fraværende. Men nå gjennomsyrer det høyere utdanning. Jeg studerer nå bl.a. med personer som er mye yngre enn meg selv. De har aldri opplevd noe annet gruppearbeid i sin studietid. Hvorfor hører vi ikke i utdanningsdebatten mer om hvordan gruppearbeidsyken evt svekker høyere utdanning? Jeg skjønner at det skal spares penger. Men til hvilken pris?

Anonymkode: ee9ad...f69

[AnonymBruker]

Hva med å gjøre gruppearbeid frivillig? De som trives med gruppearbeid (evt bare er late) melder seg til dette. Resten får jobbe individuelt (uten å bli beskyldt for å være særinger uten samarbeidsevner).

Anonymkode: ee9ad...f69

[tøydokka]

Det er fordi utdanningssystemet for tiden er veldig begeistret for en læringsteori som kalles sosiokulturell læringsteori. Dette læringssynet vektlegger at læring skjer gjennom språk og sosiale prosesser, gjennom deltakelse i sosiale sammenhenger. Det er mulig at lærerne er begeistret for dette læringssynet nettopp fordi det medfører at elevene må jobbe mye på egenhånd, og lærerrollen dermed blir mer tilbakelent. Det er også mulig at denne læringstradisjonen er populær fordi man faktisk lærer mye når man må snakke sammen med andre og diskutere det man studerer. Enig i at det er veldig tidkrevende og at det kan være mer bedagelig å slippe alt gruppearbeidet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tøydokka skrev:

Det er fordi utdanningssystemet for tiden er veldig begeistret for en læringsteori som kalles sosiokulturell læringsteori. Dette læringssynet vektlegger at læring skjer gjennom språk og sosiale prosesser, gjennom deltakelse i sosiale sammenhenger. Det er mulig at lærerne er begeistret for dette læringssynet nettopp fordi det medfører at elevene må jobbe mye på egenhånd, og lærerrollen dermed blir mer tilbakelent. Det er også mulig at denne læringstradisjonen er populær fordi man faktisk lærer mye når man må snakke sammen med andre og diskutere det man studerer. Enig i at det er veldig tidkrevende og at det kan være mer bedagelig å slippe alt gruppearbeidet. 

Skjønner. Jeg kjenner til sosiokulturell læringsteori. Men jeg er ikke opptatt av at læringen min nødvendigvis skal bli mer "bedagelig". Faktisk tror jeg gruppearbeid bidrar til "bedagelighet" i betydelig grad for enkelte. Jeg er ingen motstander av å snakke med andre eller ha faglige diskusjoner.

Anonymkode: ee9ad...f69

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. 

Jeg ser noen skriver at "arbeidslivet er et stort gruppearbeid", men dette er heller ikke sant. Ja, man jobber kanskje i tverrfaglige team - men arbeidet blir ikke utført i team. Man har kanskje et 1 times møte med teamet, og deretter går alle hvert til sitt og jobber med sine selvstendige arbeidsoppgaver.

Anonymkode: 27e94...913

[AnonymBruker]

6 timer siden, tøydokka skrev:

Det er fordi utdanningssystemet for tiden er veldig begeistret for en læringsteori som kalles sosiokulturell læringsteori. Dette læringssynet vektlegger at læring skjer gjennom språk og sosiale prosesser, gjennom deltakelse i sosiale sammenhenger. Det er mulig at lærerne er begeistret for dette læringssynet nettopp fordi det medfører at elevene må jobbe mye på egenhånd, og lærerrollen dermed blir mer tilbakelent. Det er også mulig at denne læringstradisjonen er populær fordi man faktisk lærer mye når man må snakke sammen med andre og diskutere det man studerer. Enig i at det er veldig tidkrevende og at det kan være mer bedagelig å slippe alt gruppearbeidet. 

Det var interessant informasjon. 

Likevel virker det helt merkelig at man velger å gjøre dette i praksis, for det er ikke gitt at alle gruppedeltagere ønsker å diskutere pensum. De aller fleste vil bare bli fort ferdig, med mindre de har meldt seg helt ut av gruppa. Det måtte vært bedre å ha egne møteplasser for de som ønsket å diskutere pensum. En slik diskusjon krever jo faktisk at alle deltagerne har satt seg inn i stoffet som skal diskuteres.

Anonymkode: 27e94...913

[AnonymBruker]

Jeg har både en bachelor og et profesjonsstudium, har aldri levert et eneste gruppearbeid, så er nok litt forskjellig.

Anonymkode: 568f4...3c3