Ser du anderledes på adoptivbarn?

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert fra et asiatisk, og merker at noen mennesker blir litt "forsiktige" (i mangel på bedre ord) når de får vite at jeg er adpotert. Jeg får ofte en følelse av at de har en slags stakkars-deg-holdning, og ordlegger seg deretter i samtaler som omhandler familie og slekt. Da jeg var liten tenkte jeg ikke så mye over det, men etter at foreldrene mine gikk fra hverandre har jeg så og si ingen familie, ei heller noen slektninger. Biologisk sett er jeg jo bare en asiat i Norge - uten relasjoner eller nettverk. 

Hva tenker du?

Anonymkode: b1ed9...0f2

[AnonymBruker]

Det er noe jeg tenker veldig lite på. Tilnærmet ikke i det hele tatt  

Anonymkode: 4d4e6...151

[GammelKaktus]

Aldri tenkt på det for å være helt ærlig. 

[Arkana]

Det er ikke noe jeg har tenkt over i det hele tatt. Jeg skjønner at en del adoptivbarn sliter med å ha en ukjent fortid og ikke kjenne til sin biologiske familie, men det er jo ikke det samme som at det er synd på de som er adopterte. Å ha en liten familie kan for mange være leit, men det gjelder jo helt uavhengig av om man har et biologisk bånd til familien eller ikke.

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri tenkt over, og jeg er også asia- adoptert. Opplever at jeg har en komplett famileforhold og slekt både på mors side og fars side av familien. 

Anonymkode: 7301a...fc0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er adoptert fra et asiatisk, og merker at noen mennesker blir litt "forsiktige" (i mangel på bedre ord) når de får vite at jeg er adpotert. Jeg får ofte en følelse av at de har en slags stakkars-deg-holdning, og ordlegger seg deretter i samtaler som omhandler familie og slekt. Da jeg var liten tenkte jeg ikke så mye over det, men etter at foreldrene mine gikk fra hverandre har jeg så og si ingen familie, ei heller noen slektninger. Biologisk sett er jeg jo bare en asiat i Norge - uten relasjoner eller nettverk. 

Hva tenker du?

Anonymkode: b1ed9...0f2

Det er veldig trist at du føler at du ikke har noe familie, hvorfor ser du ikke på foreldrene dine som familie fordi om de er skilt?

Jeg tenker ikke noe spesielt om adopterte barn, bare at de har hatt en ekstra tøff start på livet. Har du ikke kontakt med foreldrene dine nå?

Anonymkode: 1e7e1...ae2

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig trist at du føler at du ikke har noe familie, hvorfor ser du ikke på foreldrene dine som familie fordi om de er skilt?

Jeg tenker ikke noe spesielt om adopterte barn, bare at de har hatt en ekstra tøff start på livet. Har du ikke kontakt med foreldrene dine nå?

Anonymkode: 1e7e1...ae2

Jeg er en godt voksen dame på 67.

Anonymkode: b1ed9...0f2

[Surreal]

Nei, hvis jeg får vite at noen er adoptert, så endrer jeg ikke måten jeg snakker om familie. Jeg unngår ikke noen temaer. I mitt hode er det tilknytningen som er viktig, ikke biologi. Jeg går ut i fra at adoptivforeldrene er de psykologiske foreldrene og at når noen snakker om familien sin, så er det adoptivfamilien de mener. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg regner adoptivfamilien deres som akkurat like mye familie som en biologisk familie.

Anonymkode: 20c80...f78

[AnonymBruker]

Har du ikke lenger kontakt med adoptivforeldrene dine etter de gikk fra hvertandre? Hvordan har dette seg, de er jo likevel foreldrene dine.. 

Anonymkode: 89968...362

[Kontormus]

Jeg har en søster som er adoptert fra Korea. Hun er familie fullt ut, og hele slekta ser henne som det. Jeg tenker slik om alle adopterte jeg kjenner.