Vanskelig....

[Gjest Anonymous]

Jeg synes dette er så vanskelig.

Samboeren min blir ofte sint for småting, og etterhvert har jeg blitt skikkelig redd for at han skal bli dette. Jeg er redd for alt jeg gjør, i tilfelle jeg skal gjøre noe galt og han skal bli småsint. Derfor prøver jeg å gjøre alt etter beste mening og også ofre meg mye for at han skal være blid og glad.

Stort sett er han i godt humør, men når han blir sint overser han meg veldig og snakker nesten ikke til meg.

Har dere noen råd til hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen?

[hilli]

Du må snakke med han om det. Hvis han blir veldig sint for småting er det sannsynligvis noe annet som plager han.

[Scorpina]

Uff...det høres usannsynlig slitsomt ut å skulle gå på nåler, som du gjør nå. Har han tilbøyeligheter for å dælje/slå ting når han blir sinna?! Kan han slå deg..?!

Dette er sikkert touchy for deg, men jeg synes du burde snakke med han om dette. Evt snakket med en upartisk tredjepart, familierådgivning?! Hva blir han sint av? Småting? Filleting? Noe du sier/gjør?!

Høres ikke ut som det forholdet er liv laga hvis det skal være sånn at du skal gå rundt som en "kuet bikkje", redd for å si din (konstruktive!!!) mening/kritikk til ham.

DET er jo ikke "bildet" på et sunt og godt forhold vel..?!

[Femme;)]

Man kan ikke gå rundt i et forhold og være konstant redd for å gjøre noe galt mot den andre parten, spesielt når du ikke vet hva grunnen er.

Som det allerede er nevnt her; snakk med samboeren din og spør ham hva som er problemet; hvorfor han oppfører seg sånn. Sinne og irritasjon er ofte tegn på den ene parten ikke får tilfredstilt sine behov (jeg mener da ikke bare seksuelt), eller andre problemer som plager ham. God kommunikasjon er alfa og omega i et forhold. Ønsker deg lykke til

Klemmer fra meg

[Gjest Anonymous]

Takk.

Han blir ikke sånn sint at han kaster ting og han kommer aldri til å slå meg. Han er behersket sint og er mer stille-sint.

Men vanskelig er det allikevel, men jeg får prøve å snakke med ham.

[Gjest Bhsiltsk]

Sur, med andre ord? Eller langsur, kanskje?

[Gjest Anonymous]

Ja, sur er nok rette ordet. Heldigvis er det ikke altid det varer, men en dag av gangen er lenge nok.

[Gjest Bhsiltsk]

Alle kan ha en dårlig dag i blant...

Men går det ikke an å prate med ham om dette, da? Selvfølgelig, han må få lov til å reagere på ting, men det finnes jo grenser.

Noen er bare langsure, eller lette å irritere, og hvis han har vært sånn hele tiden, er det mye enklere for deg å innfinne deg med det, enn å forsøke å hindre at han blir sånn.

Kommunikasjon er absolutt til å anbefale, og er han glad i deg, så lytter han til deg og prøver å gjøre noe med oppførselen sin.

[Gjest Anonymous]

Takk for gode råd Leyla.

Det går seg nok til denne gangen også, men det er ikke noe hyggelig.

Takk igjen!

[Gjest dang]

rart..7-8 innlegg, og ikke en som har tatt standardsvaret:

Han er den drittsekk. Pakk kofforten. selg bilen hans og tv'n når du forlater han. Dette svartet pleier da å komme i hopetall.

[Carmen_]

Snakk med han om det selvfølgelig.

Kan ikke gå på eggeskall for han pga sinnet hans.

[wondergirl]

Kjæresten min kan også være sånn, han hisser seg veldig opp over små bagateller, og det er ubehagelig, selv om jeg vet at han ikke mener det så alvorlig. Jeg er såpass lei av at oppfører seg sånn, før ble jeg bare lei meg, men nå blir jeg skikkelig sint. Etterpå, når han har roet seg, angrer han veldig og er lei seg for at han reagerer på den måten.

Jeg har gitt ham beskjed om at jeg ikke tolererer at han oppfører seg sånn, og han prøver å skjerpe seg. Jeg vet at han anstrenger seg, men når han er stresset og sliten klarer han det ikke. Han har ALDRI brukt vold og er en ellers sympatisk mann, og slett ingen "drittsekk".

Heldigvis er han enig i at dette er et problem. Jeg vil f.eks ikke ha noen barn med ham så lenge han ikke kan kontrollere sinnet sitt. Jeg har hørt om at det går an å lære seg måter å beherske seg på, men da må man vel kontakte psykologer o.l.

Jeg har en teori på at han aldri ha blitt satt klare grenser for som barn (ene-) og dermed ikke fått beskjed om at det er uakseptabelt å bli sur dersom ikke alt går 100% som man har bestemt seg for. Men jeg er jo ingen ekspert på emnet, ser bare at det er hans nærmeste han tillater seg slik oppførsel overfor.

Ja, dette var egentlig bare litt tankespinn fra en som er i samme båt. Jeg tror det vil hjelpe (kanskje!) å:

*bruke humor: Hvis du klarer å sette det i perspektiv, slik at han ser hvor latterlig og dumt det egentlig er å bli sint for en slik bagatell.

*Snakk med andre om det: Setter det også i perspektiv, slik at du ser HELT KLART at det er HAN som overreagerer, ikke du som gjør noe galt.

*Sist, og viktigst: Snakk med ham om det. Si at du ikke vet hvor lenge du orker å ha det sånn, at han lager en dårlig stemning. Vær hele tiden klar på at dette er HANS problem, ikke noe du forårsaker. Konfronter ham med det han har blitt sint for, skriv det gjerne ned slik at du husker det, eller lag en ukeplan og skriv ned alle gangene han blir sint slik at han ikke kan bagatellisere det.

Håper du kan dra nytte av noe av dette. Vi har det stort sett bra sammen, selv om denne "uvanen" fortsatt forsurer tilværelsen av og til. Men det skjer ikke så ofte som før, og jeg har sluttet å gå på nåler, slik jeg også har gjort. Hvis det blir noe bråk, konfronterer jeg ham heller med urimeligheten i hans sinne.

[Cata]

Snakk med'n , og si gjerne at du ikke vet om du klarer å leve med dette temperamentet.

Her hos oss er det jeg som har temperamentet og farer opp , men etter diverse runder med min mer tolerante kjære prøver jeg nå å telle til minst ti før jeg farer opp over bagateller. Forhåpentlig skjønner sambo'n din at du og forholdet deres er mer verdt enn å gå rundt å irritere seg over småting.