Jeg er så redd

[AnonymBruker]

Jeg begynner å studere til høsten. Er i et samboerskap som mest sannsynlig ikke vil vare. Da må jeg finne et kollektiv. Problemet er at man får stipend på noen tusen og det dekker vel akkurat et rom i et kollektiv. Hva med resten som mat? Ser jo at det ikke er lett å finne seg en jobb, hva hvis jeg ikke klarer å få jobb vedsiden av? Jeg er så redd for å ikke ha råd til å leve (mat,mobil,strøm,osv) og får helt angst bare ved tanken på å hoppe ut i alt dette alene. Kan man få noe hjelp av nav, eller er det utelukket dersom man får stipend? Hva er egentlig stipendet på? 

Herregud, jeg trenger bare å høre litt om hvordan folk klarer seg. Er studentlivet helt jævlig, eller hvordan er det?

Anonymkode: c6619...272

[AnonymBruker]

Først og fremst: pust. Dette går bra. Studielånet er som du selv sier ikke all verdens, men det går for en periode. Du får ca 20.000 utbetalt i januar og august, ellers ca 7500 i måneden (ingen utbetaling i juli). Så man klarer seg, selv om det ikke er "livets glade dager". Søk jobber, jeg kjenner faktisk ingen som ikke har fått seg deltidsjobb til slutt. Anbefaler helgestilling som assistent i hjemmesykepleien eller psykiatrien hvis det er noe du ser for deg at du kan trives med, der er det alltid behov for folk. 

Å leve litt stusslig med gode studievenner, drikke en øl og spise nudler i stedenfor ordentlig middag en gang i blant, er gøy for en periode, og noe som for mange hører studenttilværelsen til. Arranger byttefester hvor dere bytter klær i stedenfor å kjøpe nytt, og inviter til taco hvor noen tar med en ingrediens hver. Jeg vil påstå at alt dette er bedre enn et dårlig samboerskap. Stå på! 

Anonymkode: b68c2...045

[occultatum]

Og du får ingen støtte fra NAV om ikke det er veldig gode grunner for det (f.eks om du har funksjonshemminger, er aleneforsørger med barn osv). Prøv å finne en relevant deltidsjobb - det kan gjøre det enklere å finne en fulltidsjobb etter fullført studie.