AnonymBruker Skrevet 30. mars 2017 #1 Del Skrevet 30. mars 2017 De siste årene har jeg visst at moren min er alvorlig syk. De siste månedene har det gått i bratt utforbakke, og nå har legene mer eller mindre gitt opp. Oppi dette sitter jeg og er 6 måneder gravid og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Et sted inni meg tenkte jeg at jeg ikke kunne vente for lenge med å få barn fordi hun da aldri ville få sjansen til å bli bestemor. Vi fremskyndet også bryllupet vårt, og håpet det skulle være nok til at hun kunne bli med. Jeg hadde sånn håpet at hun skulle få dele noen av disse milepælene i livet med meg. Hun ble for syk til å være med i bryllupet. Og nå ser det ut som hun kanskje heller ikke rekker å hilse på mageboeren. Jeg har en sånn vedvarende sorg for det som kommer til å skje, og jeg klarer ikke slippe det. Det henger over meg døgnet rundt og slår inn i bølger når jeg minst venter det. I dag døde et relativt ungt familiemedlem brått fra oss. En slektning ringte for å fortelle meg det. Da telefonen var jeg sikker på at noe hadde skjedd med mamma, at hun hadde blitt akutt verre eller hadde dødd. Jeg kjente meg både lettet og knust samtidig. Hun har begynt å snakke om livet som at hun ikke lenger er en del av det. Hun snakker om ting pappa skal gjøre, og utelater seg selv av alle planer. Hun har mest dårlig samvittighet for at dette er tungt for oss andre, og jeg får så vondt av det og aner ikke hva jeg skal gjøre. Det eneste jeg kan kjenne er babyen som sparker, og hele tiden minner meg på at det er liv på vei, samtidig som jeg sitter og gråter over alt hun kommer til å gå glipp av. Som ikke kommer til å kjenne familiemedlemmet mitt som akkurat døde. Og kanskje heller ikke sin egen mormor. Jeg er bare så utrolig trist. Anonymkode: 950f5...29b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. april 2017 #2 Del Skrevet 4. april 2017 Uff :-( dette hørtes virkelig tungt ut, jeg har ikke ord Men jeg håper din mamma rekker og hilse på mageboeren din ❤️ Anonymkode: 491e2...5cc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Jessica Skrevet 5. april 2017 #3 Del Skrevet 5. april 2017 Herregud så trist dette var ts. Jeg føler virkelig med deg ❤ Kjempe stor klem til deg ❤ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silfen Skrevet 5. april 2017 #4 Del Skrevet 5. april 2017 (endret) Ta bilder av deg, magen og henne, kanskje håndavtrykkene hennes i maling på magen din. Kanskje video der hun hører hjerteslagene. Så kan dere se tilbake på at hun fikk kjenne barnebarnet sitt så godt det lot seg gjøre. Akkurat nå har jeg ikke så mye å si, håper dere har god støtte denne tiden. Endret 5. april 2017 av Silfen 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #5 Del Skrevet 5. april 2017 Det som silfen sa. ta opp stemmen hennes også. Det er så vondt å miste mammaen sin, det har jeg også gjort for ett år siden nå. Men hun er med meg. Jeg har ikke mistet henne helt. minnet lever evig, da spesielt når hun dukker opp i mine drømmer og holder hånden min. Anonymkode: 7e3b2...e62 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinejenta Skrevet 5. april 2017 #6 Del Skrevet 5. april 2017 Hei, jeg vet litt hvordan du har det da jeg mistet min mamma i fjor , mens jeg var gravid. Hun var også syk, men ting gikk bra en stund men plutselig endret alt seg og der satt jeg med alle disse tankene du også har. Barnet mitt er nå 7 mnd og jeg tenker på henne hver dag , det er så bittert at hun aldri fikk møte barnebarnet sitt... Men, jeg har bestemt meg for at mitt barn skal lære å kjenne henne via meg når han vokser opp.. Se bilder , video og annet som hun var glad i , var opptatt av og lærte meg.. Hvor langt er du på vei ? Jeg leste om noen som også hadde en syk mor , og de fikk til en ultralyd der hun lå ( på sykehuset ) , hvor mormoren kunne se barnebarnet sitt på ultralyden og de fikk vite kjønnet sammen . Det sykes jeg var en veldig din ting, kanskje dette er noe dere kan gjøre ? Min mor fikk desverre ikke vite noe om kjønn, da jeg ikke var så langt på vei... Får jeg noen gang ei jente , har vi bestemt at hun skal bli oppkalt etter henne.. Jeg vil ikke si at tiden leger alle sår, for sorgen er der og savnet vokser hver dag , men man lærer seg til tider å leve med det.. Jeg har ikke så mange flere trøstende ord , men jeg vet hvordan du har det, om det er en trøst ! Ta vare på tiden dere har sammen, mimre sammen, vær sammen og vær glad i hverandre . Jeg håper din mor rekker å møte den lille , men du må ikke glemme deg selv midt opp i dette !! Ta vare på deg selv og den lille i magen, prøv å gled deg og tenk fremover Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2017 #7 Del Skrevet 5. april 2017 TS her Tusen takk for alle gode råd. Vi rakk det ikke Hun døde kort tid etter jeg skrev innlegget. Hun fikk kjenne sparket fra babyen, i det minste. Da vi var på besøk hos henne sist. Anonymkode: 950f5...29b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. april 2017 #8 Del Skrevet 8. april 2017 På 5.4.2017 den 17.48, AnonymBruker skrev: TS her Tusen takk for alle gode råd. Vi rakk det ikke Hun døde kort tid etter jeg skrev innlegget. Hun fikk kjenne sparket fra babyen, i det minste. Da vi var på besøk hos henne sist. Anonymkode: 950f5...29b Så utrolig trist ts💔😢 kan ikke gjøre annet enn å sende deg en stor klem💙 Anonymkode: c831f...3dc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå