AnonymBruker Skrevet 30. mars 2017 #1 Skrevet 30. mars 2017 Vi er bosatt langt bort fra familie, min samboers familie er herfra, men de stiller sjeldent opp. Vi har aldr hjelp med barna (begge er småbarn) vi bestemte oss for å flytte til mitt hjemsted, der vi har stor familie, og der vi har muligheten til å benytte oss av hjelp. Og barna har godt av å være sammen med tanter, onkler og besteforeldre. Tingen er den at min samboer ikke ønsker å flytte med mindre han har jobb. Noe jeg kan forstå. Vi diskuterte litt om hva hvis jeg fikk meg jobb først, kan jeg flytte med barna da? Det ville han ikke. Vi har søkt barnehageplass fra høsten av i min hjemby. Nb. Jeg flytter ikke med mindre jeg har fått jobb. Men dette kan se ut som det løser seg ila kort tid. Jeg fåreslo at vi kunne flytte først, og så kunne han ta seg av salg av leilighet og jobb etterpå. Noen som har vært oppi en slik tvist før? Anonymkode: 86543...b65
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2017 #2 Skrevet 30. mars 2017 Forstår han veldig godt. Det er ikke lurt å bli frivillig arbeidsledig nå. Hva med å foreslå at du flytter alene foreløpig så kan han og barna komme etter om han får jobb? Om han ikke får jobb kan du flytte tilbake. Anonymkode: e2aba...74a 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2017 #3 Skrevet 30. mars 2017 Nei, barna har tettere bånd med meg. I tilleg jobber bf langt unna nåværende hjem, og vil ha problemer med å hente i bhg. Han har flere reisedøgn i mnd. Så å la han være igjen med barna er lite aktuelt. Da vi ikke har noe familie til å hjelpe oss der vi bor nå med barna (henting, levering og overnatting) TS Anonymkode: 86543...b65 1
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2017 #4 Skrevet 31. mars 2017 Jeg har vært i en lignende situasjon, hvor min mann ønsket å flytte, mens jeg slettes ikke ville. Jeg ga meg tilslutt, men meget motvillig. Det endte ikke bra. Det fungerte ikke på det nye stedet, og vi valgte å flytte tilbake. Det var ei vanskelig tid for oss, men heldigvis overlevde ekteskapet. Det vi lærte, var at det sjelden er en god løsning å tvinge gjennom noe (selv om min mann nok ikke er enig i at han gjorde det, så føltes det litt sånn). En så stor avgjørelse, bør man være enige om, hvis ikke blir forutsetningene for å lykkes, veldig dårlige. Når det er sagt, så virker det kanskje som om situasjonen er litt annerledes hos dere. Det virker som dere er enige om å flytte, bare ikke akkurat hvordan prosessen skal være. Noe av det som hjalp oss, var å ta et par samtaler på familievernkontoret. Det hjalp å ha en tredjepart der som kunne se situasjonen litt utenfra. Hvor stor er muligheten din for at det dukker opp nye jobbmuligheter senere? Er dette den absolutte drømmejobben? Anonymkode: 486b4...641
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2017 #5 Skrevet 31. mars 2017 Tusen takk for svar! Tror nok vi er i litt forskjellige situasjoner. Her er bibringe om å flytte, men ikke på hvilken måte. Han har en lengre utdannelse enn meg, og vil deretter tjene litt mer. Selv om min lønn i dag er langt over gjennomsnittet. Her er ikke penger et problem. (Sånn at vi har klarert det) Han har gitt meg 3-års perspektiv, selv om jeg skulle ønske at dette skjedde i morgen. Jeg ønsker ikke å ta dette opp med noe familievernkontor, jeg tror jeg aldri ville ha fått med meg min samboer på det. Forholdet vårt har tålt mye, og jeg tror ikke dette vil gjøre noe skade. Drømmejobb og drømmejobb.. jeg er fremdeles ganske ung, så drømmejobben vil jeg nok ikke klare å få før jeg sikkert er i 40-årene. Men det er en jobb som passer meg perfekt nå på det stadiet jeg er i. Jeg syns dette eg vanskelig, jeg ønsker jo selvfølgelig at vi flytter sammen. Men skal jeg la min jobbkarriere stå på vent, å glippe en så stor mulighet fra meg? Bare fordi han ikke har fått seg jobb?.. jeg kan også legge til at jeg har ofret ganske mye for at han skulle få det slik som han ville. Jeg tenker at nå må han gi litt..?! Anonymkode: 86543...b65
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2017 #6 Skrevet 31. mars 2017 Hm...kinkig den der (jeg som svarte over her også). Jeg tenker vel egentlig at dersom dere er enige om å flytte, og du finner en jobb som passer deg veldig bra, så bør han strekke seg litt, enten ved at du og barna flytter i forveien, eller at han firer litt på kravene ift jobb, og så får han heller lete etter drømmejobben mens han har en annen jobb først. Man må gi og ta litt. Hvor langt er det mellom stedene da? Har han mulighet til å jobbe hjemmefra i den jobben han har nå, eller for eksempel jobbe lange dager i 3 dager og så hjemmefra eller avspasere en dag eller to i uka? Anonymkode: 486b4...641 1
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2017 #7 Skrevet 31. mars 2017 Ts igjen her.. 45 min flytur eller 6,5 time i bil.. usikker på om ha ønsker å jobbe hjemmefra (han har muligheten til det) men benytter seg sjeldent av det.. Syns selv dette er vanskelig:-/ (takk for at du svarer)😁 Anonymkode: 86543...b65
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2017 #8 Skrevet 31. mars 2017 Bedre å flytte nå og komme i gang med det nye livet hvis det er det dere vil.Han kan jo bli ukependler inntil han har funnet seg jobb på det nye stedet? Det vil også være enklere for ham å få ny jobb hvis han har adresse der arbeidsplassen ligger. Anonymkode: e685b...ae3 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå