Hadde du latt en venninne bo hos deg i noen uker, selv om dere ikke var så nære?

[AnonymBruker]

En venninne har blitt dumpet og hun ringte før i dag om hun kunne bo hos meg i noen uker. Hun mistet jobben i januar og begynner i ny jobb om 2 uker. I mellomtiden har kun ikke råd til å bo alene. Jeg ble veldig paff og fikk meg ikke til å si noe annet enn ja  

Men vi er egentlig ikke så gode venninner og jeg har en liten leilighet. Ja, jeg har gjesterom, men et redd for vi kommer til å være mye oppå hverandre. Men nå har jeg allerede sagt ja. Håper ikke hun blir her alt for lenge og at det går bra   Har aldri bodd sammen med noen enn foreldrene mine. 

Hadde dere latt en venninne bo hos dere i noen uker? Hvorfor /hvorfor ikke? 

Anonymkode: 5cb9c...ac2

[AnonymBruker]

Nei, man deler ikke hus, bil eller penger med familie og venner. Sånt blir det bare konflikter og uvennskap av. 

Det er noe annet  dersom det er snakk om et helgebesøk for noen som bor for langt unna til å dra hjem, enn for eksempel om det er en person uten bolig for en periode. Sistnevnte er: nei. 

Anonymkode: 4f4d4...0f5

[Winry]

Jeg måtte bo hos ei venninne i en mnd engang. Vi var ikke nære venner fra før, og hadde knapt snakket med hverandre de siste to åra.

Hun hadde en knøttliten 1-Roms studenthybel så man kan trygt si vi bodde oppå hverandre  For oss gikk det heldigvis veldig fint og vi hadde det kjempe koselig! Vi begge begynte å savne hverandres selvskap etter et par dager da keg flyttet ut, og syntes det var stusselig å bo alene etter dette.

Etter den perioden har vi blitt skikkelig nære og henger sammen minst en gang i uken  Kan faktisk si hun er min beste venninne nå.

Håper det går fint for deg også, du er veldig snill som takket ja - tror venninnen din setter veldig pris på det!

lykke til!

[AnonymBruker]

Nei. Eneste unntak ville vært om vedkommende har en veldig spesifikk personlighet der jeg visste at det kunne funke. For eks at personen var veldig sosial og mye ute av leiligheten. Eller at vedkommende var en rolig og nøye person som kunne være alene og som ryddet etter seg. I tillegg til disse kunne vi ikke være motpoler i holdninger og verdisyn, sannsynligvis. Jeg hadde ikke orket bo med noen jeg måtte behandle med silkehansker fordi vedkommende kunne bli triggered

Anonymkode: 03ac4...36c

[Blackbird]

Jeg hadde nok gjort det om hun virket nogenlunde grei ellers. Men ville nok tenkt meg litt om før jeg sa JA og tenkt på eventuelle ting som er viktig for meg og regler i mitt hus. Husk skriftlig samboerkontrakt, leie, strøm, mat etc må jo deles på... ellers blir det et skikkelig veledighetsprosjekt som du kan komme til å angre bittert på....

Hvis du kommer frem til at du angrer, så ringer du henne og sier at du har tenkt litt på det og at du ikke syns det er en god ide. Eller at du kan strekke deg til så og så lang (prøve)tid.

Det kan jo hende det blir hyggelig å dele med bolig med noen også da?

Jeg delte bolig med en venninne som jeg knapt kjente. Vi ble litt kjent i perioden før vi flyttet sammen, og hun er nå en av mine beste venninner☺

Endret 30. mars 2017 av Blackbird

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig. Hun har ikke noe sted å bo, og er sikkert veldig lei seg, på toppen av det praktiske som gikk til helvete. Hadde trengt hjelp fra andre om det hadde vært meg, så så klart jeg hadde hjulpet. Skjønner ærligtalt ikke de som ikke hjelper venner..hadde aldri fått sove om natta.

Anonymkode: 96c0b...451

[Kvinne87Rogaland]

Du må ihvertfall gjøre en avtale om betaling av strøm osv. Du skal jo ikke lide økonomisk fordi hun er der. Også er det lurt å sette en dato hvor hun må flytte ut ellers kan hun dra det ut skikkelig lenge. Hvis hun har en konkret dato å jobbe mot, begynner hun tidligere å se etter leilighet osv. 

Også er det greit å ha noen husregler: stille etter kl 12:00 for eksempel, og ingen gutter skal overnatte osv. 

[Gjest Overrasket]

Vedkommende hadde selvfølgelig vært velkommen, og jeg hadde nærmest blitt lei meg om en venn i en slik situasjon ikke hadde ønsket å bruke gjesterommet mitt. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, man deler ikke hus, bil eller penger med familie og venner. Sånt blir det bare konflikter og uvennskap av. 

Det er noe annet  dersom det er snakk om et helgebesøk for noen som bor for langt unna til å dra hjem, enn for eksempel om det er en person uten bolig for en periode. Sistnevnte er: nei. 

Anonymkode: 4f4d4...0f5

Altså, folk er forskjellige og de kan få velge på egenhånd, ikke så koselig når folk driver å forteller hva som er rett og galt, for hva som føles komfortabelt eller ikke er det stor forskjell på. Du er deg, og det er greit det, men vi andre er ikke deg, vi er oss! Ooog; for meg er det bare hyggelig å kunne ta i mot noen for noen uker om jeg har sjansen, har dog bodd sammen med folk mange ganger i livet og er litt reisevant så gjest har jeg vært endel selv. Og nei, det blir ikke nødvendigvis uvennskap, jeg har lært mye om både å være vert og gjest, og med litt trening kan det komme flotte opplevelser og nye tette vennskap ut av gjestebesøk.

Anonymkode: 1668e...d71

[FrøkenMånestråle]

Selvfølgelig hadde hun fått bo hos oss, man hjelper der man kan.  

[Meadow]

Jeg hadde ei venninne boende hos meg en måneds tid da jeg var singel, hun hadde blitt dumpet. Vi kjente hverandre ikke så godt, men det gikk bra, og vi ble veldig gode venninner etterpå. Jeg tok ikke noe betalt, vi delte på utgifter til mat og sånn. Det var så koselig å ha noen å lage mat sammen med igjen 😊 

[Snuppah00]

Usikker etter forrige mareritt med en tidligere venninne 

Hun sa hun bare skulle bo her en liten stund, men slik ble ikke. Hun ble i en evighet. Ryddet ikke opp etter seg, betalte ikke en shit, drakk i ukedagene, røyket inne, kunne ta med seg folk hit uten å spørre  (gjerne midt på natten) og sånn. Til slutt fikk jeg nok og kastet henne ut. Hun ble pottesur og har ikke snakket med henne siden.

Så ja, er litt skeptisk til å la noen bo hos meg igjen. Da må jeg i hvert fall kjenne henne godt  

[Daria]

Jeg hadde en venninne boende hos meg i tre måneder en gang - jeg hadde gjesterom og hun studerte utenlands, men skulle ha sommerjobb i Oslo. Det gikk greit, men det var deilig da hun flyttet ut igjen - planen var i utgangspunktet ikke at hun skulle bli så lenge...

Nå som jeg bare har to-roms hadde det sittet langt inne å ha noen boende mer enn noen dager, men hadde det vært full krise for en venninne hadde det sittet enda lenger inne å si nei - det er vel sånt man har venner for? Hadde jeg hatt gjesterom hadde jeg ikke nølt - jeg ville sikkert angret og irritert meg og savnet å ha leiligheten for meg selv mens det sto på, men å avvise en venninne som var desperat nok til å be om hjelp fordi det ville medføre litt ubehag for meg ville vært verre å leve med. Men en prat om varighet er sikkert lurt å ta før hun flytter inn...

[AnonymBruker]

Jeppp..

Anonymkode: bd753...7ae

[AnonymBruker]

Ja, så klart. Hadde venninne m/barn et par uker på besøk i min treroms mens de venta på ny bolig. Klart litt ekstra å ha folk der hele tida, men var ikke i mine tanker å ikke tilby det! Vi var ikke supernære venner heller, men det gikk helt fint. Følte meg jo snill også, alltid en god følelse 

Anonymkode: 65235...470

[AnonymBruker]

Ja. Om det var et ok menneske og hun ikke trudde hun skulle sjekke inn på hotell. Bor noen her må de bidra til mat, matlaging og husarbeid. 

Anonymkode: 8ce10...8f0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blackbird skrev:

Jeg hadde nok gjort det om hun virket nogenlunde grei ellers. Men ville nok tenkt meg litt om før jeg sa JA og tenkt på eventuelle ting som er viktig for meg og regler i mitt hus. Husk skriftlig samboerkontrakt, leie, strøm, mat etc må jo deles på... ellers blir det et skikkelig veledighetsprosjekt som du kan komme til å angre bittert på....

Hvis du kommer frem til at du angrer, så ringer du henne og sier at du har tenkt litt på det og at du ikke syns det er en god ide. Eller at du kan strekke deg til så og så lang (prøve)tid.

Det kan jo hende det blir hyggelig å dele med bolig med noen også da?

Jeg delte bolig med en venninne som jeg knapt kjente. Vi ble litt kjent i perioden før vi flyttet sammen, og hun er nå en av mine beste venninner☺

Samboerkontrakt og prøvetid for to uker er vel litt voldsomt...? 

Anonymkode: b1624...702

[AnonymBruker]

Hvor ofte tar hun kontakt når hun ikke trenger noe?

Anonymkode: d74da...a83

[AnonymBruker]

Hvis det var noen av mine nærmeste hadde det fått bodd her om de trengte det. Om det var noen jeg ble satt ut om en gang spurte hadde jeg gått med på det om de ikke hadde noen bedre alternativ, mot litt leie. 

Anonymkode: 03be4...8dc

[AnonymBruker]

Ja, selvsagt hadde jeg det. Jeg er ganske introvert, og fungerer ikke sammen med hvem som helst, men om noen trenger hjelp stiller jeg selvsagt opp. Med det sagt må det være innefor rimelighetens grenser, og utgifter til mat skal selvsagt deles. Jeg lar meg ikke utnytte, men står noen i en vanskelig situasjon er hjemmet mitt åpent - jeg hadde blitt lei meg om en venn ikke engang hadde spurt.

Anonymkode: a5039...392