Noen her som har studert språk? (universitetsnivå)

[AnonymBruker]

Hvilket språk har du studert? Hvordan var det å studere språk? Hvor stor nytte har du hatt av det i ettertid?

Anonymkode: 2a30f...2cd

[AnonymBruker]

Ja. Studerte først russisk, og da jeg var ferdig studerte jeg en gren av lingvistikk. Studerte lenge, og det var kjempegøy, og veldig interessant. Så det å være språkstudent hvis du er opptatt av språk, er absolutt å anbefale.

MEN: Jeg har ikke hatt NOEN nytte av det i ettertid - bortsett fra at jeg kan dra på ferie til Russland og føle meg som hjemme der. Det var veldig vanskelig å få jobb, og nå har jeg havnet i offentlig saksbehandling. Arbeidsplassen min er en oppsamling av folk som har fått mastergrad i fagområder som ikke fører til jobb, og nå driver vi med generell saksbehandling som enhver person kan klare, uansett bakgrunn.

Noen av mine medstudenter har gått videre til doktorgrad - da har de fått jobb i tre eller fire år, men så stopper det opp, kanskje en midlertidig post-doc i et år eller maks to, så går tiden med til å søke prosjektstøtte eller omskolere seg til jobb i videregående skole.

Har fått barn selv nå, og håper at de ikke følger i mine fotspor, for å si det sånn... Håper de satser på realfag.

Anonymkode: 4fa02...263

[AnonymBruker]

Jeg har studert språk, jobber som oversetter. De som har studert det samme som meg har også jobber som tekniske forfattere, lærere (etter et år med PPU) og kommunikasjonsjobber. Så i min erfaring går det fint an å få seg jobb med språkutdannelse.

Til anonym over, hva er poenget med å satse på realfag om man hverken er god på det eller har interesse for det? Om jeg skulle gått for en realfagsutdannelse hadde jeg nok ikke klart å fullføre, og om jeg mot formodning hadde klart det så tror jeg ikke jobbutsiktene mine hadde vært veldig gode.

Anonymkode: e25f5...5e6

[AnonymBruker]

Jeg har tysk og engelsk fra universitetet og jobber som lærer i ungdomsskolen. For min del har jeg hatt enormt stort utbytte av å studere fremmedspråk, ikke bare i jobbsammenheng. Å kunne et språk meget godt er helt uvurderlig og det er fantastisk å kunne kommunisere på høyt nivå med mennesker på deres eget språk.

Anonymkode: 25e5d...b99

[AnonymBruker]

Jeg har et årsstudium i tysk, angrer meg voldsomt! Det er det verste studieåret noensinne! Men jeg gikk inn i året med feil motivasjon, jeg ønsket å lære meg språket. På VGS synes jeg tysk var det beste faget jeg hadde. Har også vært på språkreise i Tyskland og synes det var flott. Språk på universitetet handlet om helt andre ting, mye mer språkanalyse og kultur. Tror språk på universitet kan være flott, men vær klar over hva du ønsker og hva du går til. 

Anonymkode: e3d45...0b3

[AnonymBruker]

Jeg har tysk mellomfag (som det het på den tiden), totalt 90 studiepoeng i tysk språk, historie og litteratur. Det var et spennende studium (og spesielt for meg, som allerede hadde en viss tilknytning til Tyskland), men jeg har dessverre aldri fått muligheten til å bruke noe av det i jobbsammenheng. Jobben min er innenfor feltet jeg tok mastergraden min i.

Anonymkode: 692da...12a

[SunnivaOslo]

Tok spansk 1 år på uio men det var ikke for å bruke det videre i jobb eller noe,bare ren interesse.

Jobber du lett kan få med litt tyngre bakgrunn innen språk er feks lærer,tolk eller guide. Om du er så naiv at du tror en bachelor i et språk gir deg innpass på en diplomatjobb må du tro om igjen,det kreves mye mer. Selvfølgelig finnes det sikkert noen som jobber i FN med bare speåkutdannelse,men dette er vel folk som er 50+...alt var lettere for dem. Nå må man jo omtrent ha minimum en bachelor i administrasjon og ledelse bare for å bli en papirflytter på et kontor....

[Gjest Linaria]

Har grad i nordisk, med islandsk og finsk, har også studert irsk, skotsk gælisk og kinesisk på universitetsnivå. Har hatt mest bruk for skotsk gælisk og islandsk. Har vært mye i de miljøene. Jeg elsker å studere språk.

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har studert språk, jobber som oversetter. De som har studert det samme som meg har også jobber som tekniske forfattere, lærere (etter et år med PPU) og kommunikasjonsjobber. Så i min erfaring går det fint an å få seg jobb med språkutdannelse.

Til anonym over, hva er poenget med å satse på realfag om man hverken er god på det eller har interesse for det? Om jeg skulle gått for en realfagsutdannelse hadde jeg nok ikke klart å fullføre, og om jeg mot formodning hadde klart det så tror jeg ikke jobbutsiktene mine hadde vært veldig gode.

Anonymkode: e25f5...5e6

Ja, det hjelper lite å gå for realfag hvis man ikke er flink i det, såklart. Det er kanskje lurest å satse på noe innen medisin - men for min del var det språk jeg var flink til, helt fra første skoledag, så jeg ga ikke realfagene en sjanse, engang. Som skolefag er matte lite motiverende for mange av oss, men du verden så mange spennende yrker som åpner seg hvis man bare kommer seg gjennom litt av det. Det ser jeg daglig i jobben min (jobber med opptak til høyere utdanning nå).

Jeg har også jobbet som oversetter i mange år, ved siden av studier eller annen jobb, men opplevde det som umulig å leve av. Men jeg var bare frilans, med noen faste kontrakter på deltid. Bodde i utlandet på den tiden, mulig det er mye bedre betalt i Norge. Jeg kjenner en som oversetter for TV (teksting), hun sier at de bruker mest dataoversettelser, så hun omskolerer seg for tiden. Men det er sikkert slik i de fleste yrker etterhvert - maskiner tar over mye av arbeidet...

Anonymkode: 4fa02...263

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det hjelper lite å gå for realfag hvis man ikke er flink i det, såklart. Det er kanskje lurest å satse på noe innen medisin - men for min del var det språk jeg var flink til, helt fra første skoledag, så jeg ga ikke realfagene en sjanse, engang. Som skolefag er matte lite motiverende for mange av oss, men du verden så mange spennende yrker som åpner seg hvis man bare kommer seg gjennom litt av det. Det ser jeg daglig i jobben min (jobber med opptak til høyere utdanning nå).

Jeg har også jobbet som oversetter i mange år, ved siden av studier eller annen jobb, men opplevde det som umulig å leve av. Men jeg var bare frilans, med noen faste kontrakter på deltid. Bodde i utlandet på den tiden, mulig det er mye bedre betalt i Norge. Jeg kjenner en som oversetter for TV (teksting), hun sier at de bruker mest dataoversettelser, så hun omskolerer seg for tiden. Men det er sikkert slik i de fleste yrker etterhvert - maskiner tar over mye av arbeidet...

Anonymkode: 4fa02...263

Jeg jobber frilans og føler jeg lever fint med det, det er ikke voldsomt bra betalt men den årlige omsetningen min er omtrent lik en gjennomsnittlig norsk årslønn så jeg klager ikke. Til å være en jobb som selvstendig næringsdrivende er det minimalt med risiko og utgifter, svært fleksibelt og jeg har heller ikke hatt noe problemer med å få nok jobbtilbud. Som frilanser er det ganske like priser tror jeg uansett hvor du er, jeg jobber først og fremst for et engelsk firma, men jeg krever også samme pris fra norske byråer. Men om man jobber in-house i et byrå så varierer nok lønna mer etter hvilket land man bor i. Som frilanser har det ikke noe å si hvor man bor, jeg kunne like gjerne jobbet fra Thailand om jeg ville det, og krevd samme pris per ord.

Jeg har også en del jobb med maskinoversettelse, men har ikke noe imot det. Det er litt dårligere betalt men så lenge man klarer å være tilsvarende mer produktiv er det ikke noe problem. Oversettelsene blir selvfølgelig da litt mer "mekaniske" og flyter ikke like godt, men kunden får det de betaler for. Jeg tror det er mer et problem for de som har vært lenge i bransjen, for de er vant med sin måte å jobbe på og klarer ikke å tilpasse seg like godt og senke standarden der det er nødvendig.

Anonymkode: e25f5...5e6