Gå til innhold

Anstrengt forhold til mat


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Store deler av dagen min går til å tenke på mat, være i mest mulig aktivitet, når jeg skal få trent og hva jeg skal spise neste gang. 
Er det noen andre som har slitt med dette og har tips til hvordan jeg kan få fokuset litt bort fra dette? Det er veldig slitsomt. til og med når jeg trener er dette i tankene. 

Anonymkode: 869c3...92a

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Store deler av dagen min går til å tenke på mat, være i mest mulig aktivitet, når jeg skal få trent og hva jeg skal spise neste gang. 
Er det noen andre som har slitt med dette og har tips til hvordan jeg kan få fokuset litt bort fra dette? Det er veldig slitsomt. til og med når jeg trener er dette i tankene. 

Anonymkode: 869c3...92a

Lege kan henvise deg til et tilbud som passer deg. Det er viktig å ta tak i det tidlig for å ha størst sjanse til å normalisere tankemøsteret igjen og unngå å skade kroppen. På kropp og helse-delen av forumet vil det være flere med samme problem. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i forrige innlegg, men lurer også på hvordan innholdet i disse tankene er - er det negativt/restriktivt/dømmende, tenker du at du bør spise så lite som mulig, eller unngå spesielle matvarer, eller utsette spising så lenge som mulig? Eller er du opptatt av å sette sammen balanserte måltider og gleder deg til å spise? Tilsvarende, tenker du mye på trening fordi du liker å trene og konkurrere og se resultater, eller bruker du trening som slankemetode eller straff? Å tenke mye på noe kan være slitsomt, men hvis tankene dine er "sunne", kan det hjelpe å 1) ha en noenlunde fast plan for spising og trening og 2) huske på at mat er viktig for overlevelse og de fleste mennesker i større og mindre grad er opptatt av mat. De som liker å trene liker å tenke på trening også.

AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, Pringle skrev:

Jeg er forsåvidt enig i forrige innlegg, men lurer også på hvordan innholdet i disse tankene er - er det negativt/restriktivt/dømmende, tenker du at du bør spise så lite som mulig, eller unngå spesielle matvarer, eller utsette spising så lenge som mulig? Eller er du opptatt av å sette sammen balanserte måltider og gleder deg til å spise? Tilsvarende, tenker du mye på trening fordi du liker å trene og konkurrere og se resultater, eller bruker du trening som slankemetode eller straff? Å tenke mye på noe kan være slitsomt, men hvis tankene dine er "sunne", kan det hjelpe å 1) ha en noenlunde fast plan for spising og trening og 2) huske på at mat er viktig for overlevelse og de fleste mennesker i større og mindre grad er opptatt av mat. De som liker å trene liker å tenke på trening også.

Jeg hater disse tankene og vil ikke ha dem der. De er der fordi jeg vil ned i vekt og er redd for å legge på meg. Jeg trener også av disse grunner. Trening er ikke særlig gøy lenger, slik som det var før. Derfor lurer jeg på om noen andre har hatt det på samme måte men klart å få dem bort på en eller annen måte.  

Anonymkode: 869c3...92a

Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater disse tankene og vil ikke ha dem der. De er der fordi jeg vil ned i vekt og er redd for å legge på meg. Jeg trener også av disse grunner. Trening er ikke særlig gøy lenger, slik som det var før. Derfor lurer jeg på om noen andre har hatt det på samme måte men klart å få dem bort på en eller annen måte.  

Anonymkode: 869c3...92a

Jeg har hatt det på lignende måte, altså som jeg var inne på med at jeg syntes tankene tok for stor plass; tankene er ikke borte, men ubehaget forsvant da jeg begynte å akseptere tankene. Jeg er ikke redd for vektøkning lenger, fordi jeg ikke lenger ser på mat og appetitt som fiender som må bekjempes og holdes i sjakk. Jeg droppet å trene mens jeg gikk ned i vekt nå sist, jeg holder meg til jevn hverdagsaktivitet og det fungerer mye bedre.

Jeg for min del har vært heldig ved at dette ikke har vært knyttet opp til selvbilde og følelser, så det har vært lett å endre på bare ved å lese litt og endre perspektiv, og det har jeg fått til selv. Men hvis du opplever at det går utover livskvaliteten din og du ikke fikser det på egen hånd, er det viktig at du oppsøker profesjonell hjelp. Som allerede nevnt er fastlegen din rette instans i første omgang.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...