jenter på 15 som begynner med slanking :(

[AnonymBruker]

Har en datter på 15 som nå har to venninner som ila siste halvår har startet med slanking. Spesielt den ene har rast ned i vekt siden sommeren ("Tine"). Og det later til at hun nå har påvirket en annen venninne i gjengen også ("Nora"). Datteren min sier at de to kun spiser 2 rugsprø uten pålegg til lunsj, og er veldig bevisste på at de vil spise sunt. I helga var de på tur sammen og datteren min sa det var litt kjedelig å være den som spiser normalt og kan kose seg med sjokolade når de to andre spiser nøtter og knekkebrød.. :/

Har snakket med mammaen til Nora, og hun sa at hun har snakket masse med dattern om farene ved å droppe mat og at man kan ødelegge forbrenningen sin etc, om hun nå spiser små måltider. Hun er bevisst på det, samtidig som hun sier at hun selvsagt ikke kan kontrollere hva datteren spiser på skolen. Denne moren hadde snakket med moren til Tine, og moren hadde svart at hun ikke var så bekymret siden hun selv vokste fort og var veldig tynn på den alderen. Synes det virker litt naivt, når alle andre rundt har reagert på hvor tynn jenta har blitt siden sommeren. Jeg kjenner nesten ikke denne mammaen selv, så jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si, men jeg har lyst til å ringe henne. 

Datteren min er veldig glad i mat og jeg mener hun  har et sunt forhold til det. Hun har høy forbrenning og er normalvektig og slank, men jeg tror likvel hun dessverre blir påvirket.. Hun har noen ganger i det siste sagt at hun ikke har tid å spise frokost. Og det har hun alltid gjort ellers. Hun har veldig fornuftige tanker om dette når vi snakker om venninnene men jeg er redd hun likevel vil begynne å tenke over hva hun spiser på en dårlig måte, når to av hennes nærmeste venninner er så opptatt av dette.. Tine googler hvordan kjendiser og modeller trener, siden hun vil bli som dem. Og hun klager over at hun er flat og har lite former (og ønsker seg silikon!!). Da svarer datteren min at det er klart hun ikke får former av å droppe mat og gå ned i vekt..

Noen som har erfaringer fra lignende situasjoner? Tenker det er viktig å snakke om tanker og press og følelser med jenta vår. Men vanskelig å vite hva jeg kan si til tines mamma, som åpenbart har skylapper på... :/ Vil gjerne at de skal innse problemet og ta tak i det for tines skyld, og for at dette ikke skal bli noe som  jentene skal bli så opphengt i...

Anonymkode: bb2bb...0a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaringer fra lignende situasjoner?

Ja. La datteren din i fred.

Anonymkode: 12bd0...8d7

[AnonymBruker]

Ta kontakt med ROS - Rådgivning om Spiseforstyrrelser

Anonymkode: 04e77...72d

[Gjest Gemini7]

On 28.3.2017 at 11:24 AM, AnonymBruker said:

Ja. La datteren din i fred.

Anonymkode: 12bd0...8d7

.

 

Endret 20. desember 2017 av Gemini7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gemini7 skrev:

Modent! Antakelig selv i tenårene..

 

Spiseforstyrret i nesten tjue år.

Anonymkode: 12bd0...8d7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gemini7 skrev:

Foreldre som bryr seg er det beste man kan ha i oppveksten...

 

Eller de kan gjøre ting hundre ganger verre. 

Anonymkode: 12bd0...8d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spiseforstyrret i nesten tjue år.

Anonymkode: 12bd0...8d7

Da burde du jo virkelig se at omsorgspersoner som kan gripe inn før det er for sent er det en ung jente med spiseproblemer trenger? Håper det går bra med deg

Anonymkode: bb2bb...0a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da burde du jo virkelig se at omsorgspersoner som kan gripe inn før det er for sent er det en ung jente med spiseproblemer trenger? Håper det går bra med deg

Anonymkode: bb2bb...0a3

Nei. Unngå fokus på vekt, mat, utseende. Det kan gjøre ubotelig skade.

Anonymkode: 12bd0...8d7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal ta sorgene altfor mye på forskudd dersom datteren deres ikke har vist noen tegn til å bli påvirket negativt. Det kan jo virke som dere mangler tillit til henne når dere bare "går utifra" at hun vil dras i samme retning.

Sørg heller for å være gode forbilder ved å unnlate å snakke om kropp og utseende, og fokusere på matglede. 

Anonymkode: e9a1d...264

[Gjest Gemini7]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eller de kan gjøre ting hundre ganger verre. 

Anonymkode: 12bd0...8d7

Det er veldig leit å høre at du har slitt med dette i så mange år.... Jeg håper virkelig at det går bra med deg nå. Men jeg er dypt uenig i at omsorg og bekymring fra foreldre kan gjøre ting verre. Så lenge foreldrene ikke kritiserer kropp/vekt for å være for stor/høy, så er det ikke foreldrenes skyld at barna opplever dette. Foreldrene vil det beste for barna sine. De vil at de skal ha et sunt forhold til mat og kropp. Om foreldrene uttrykker bekymring for at barnet ikke spiser, så er det jo ikke DET som er årsaken til at barnet spiser enda mindre?

[AnonymBruker]

Her burde dere satt dere ned sammen med alle disse jentene, og forklart dem hvor viktig det er å spise sunt. Vis bilder av sunne forbilder, som f.eks Emma Watson, Jennifer Lawrence osv og forklar at disse damene spiser MYE mat samtidig som de trener.

Anonymkode: 0f507...9f1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller de kan gjøre ting hundre ganger verre. 

Anonymkode: 12bd0...8d7

 

Jeg er enig i dette... Jeg begynte til slutt å ikke spise på "trass" fordi det stadig var konflikt mellom meg og mamma angående mat. Hvis man aldri nevner at hun er blitt tynn, tror hun selv kanskje at hun ikke har så stor fremgang, og gir kanskje opp til slutt... Komplimenter og kjeft for at man er for tynn "fôrer" problemet videre

Anonymkode: e42ac...479

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Gemini7 skrev:

Det er veldig leit å høre at du har slitt med dette i så mange år.... Jeg håper virkelig at det går bra med deg nå. Men jeg er dypt uenig i at omsorg og bekymring fra foreldre kan gjøre ting verre. Så lenge foreldrene ikke kritiserer kropp/vekt for å være for stor/høy, så er det ikke foreldrenes skyld at barna opplever dette. Foreldrene vil det beste for barna sine. De vil at de skal ha et sunt forhold til mat og kropp. Om foreldrene uttrykker bekymring for at barnet ikke spiser, så er det jo ikke DET som er årsaken til at barnet spiser enda mindre?

Denne typen omsorg fører til spiseforstyrrelser.

Anonymkode: 12bd0...8d7

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i dette... Jeg begynte til slutt å ikke spise på "trass" fordi det stadig var konflikt mellom meg og mamma angående mat. Hvis man aldri nevner at hun er blitt tynn, tror hun selv kanskje at hun ikke har så stor fremgang, og gir kanskje opp til slutt... Komplimenter og kjeft for at man er for tynn "fôrer" problemet videre

Anonymkode: e42ac...479

Men da hadde du jo til å begynne med et problem med maten? Siden det ble en konflikt mellom dere pga spising in the first place?

Datteren min har stort sett spist normalt, og er normalvektig- det har aldri vært noen diskusjoner om at hun må spise mer etc. har heller aldri kjeftet eller kritisert henne for å være for tynn, for hun er helt fin. Men når hun ila den siste tiden har skippet frokosten flere ganger, samtidig med at hun snakker om at vennene hennes ikke spiser noe og er blitt tynne, og at det ikke er "kult å være den eneste som spiser normalt", så er det vel ikke rart man gjør seg noen tanker? Da synes jeg at det er rett å ta det opp. Frokosten er viktig, og hun trener 4 ggr i uka, så underskudd av kcal er bare feil hos en 15-åring.

 

ts

Anonymkode: bb2bb...0a3