Hvordan merket dere alderen?

[AnonymBruker]

Som 55 åring så merket jeg forskjell på 10 års alderen, 20, 30, 40+

10-20 år da var det mange fine stunder, men fra 30 og opp til 50 års alderen var de beste.
Hva syntes dere om 15-20 års alder'n 30, 40 og 50 i forhold til hverandre?

 

Anonymkode: 0d5bf...f81

[AnonymBruker]

Nå er det et stykke igjen til midten av femti for min del, men som ca 35 så merker jeg jo forskjeller på årene, på godt og vondt  

10-20. Tja, som tiåring var man jo barn, med både fine stunder og utfordringer i overgang fra barn til ung voksen fra tenårene og til ca 20. Var i militæret og påbegynte så vidt studier som 18-20 åring. Egentlig flotte år. 

20-30. Studier, jobbing, turer, masse fantastiske opplevelser med venner og familie, og med et høyt energinivå. Bodde en periode i utlandet og fikk gjort masse nytt og truffet mange mennesker  På baksiden var det i disse årene jeg mistet nesten alle mine besteforeldre samt noen av mine eldste slektninger. Men det er jo naturens gang. 

30-40 - Der jeg er nå: Stort sett jobbing som på den gode siden gir mye bedre råd enn mellom 20-30, fortsatt litt opplevelser i ny og ne. Ulempen er at det ikke lenger blir like ofte som før, da alle er mer opptatt med forpliktelser. I lange perioder er det bokstavelig talt stå opp->jobb->trening->kveldsmat->legge seg. Rinse and repeat i månedsvis i strekk. Bekymrer meg også litt mer for foreldre og andre sletkninger som begynner å bli litt eldre, det samme med enkelte i vennekretsen. 

I det store og hele et fint liv for all del, men jeg merker jo at jeg ikke 20 lenger. Har ikke lenger energi til å jobbe 15 timer i strekk og fortsatt være med på festlighetene, selv om jeg gjerne skulle  

 

Anonymkode: b7a99...9ad

[AnonymBruker]

Nå er jeg en kvinne på 25. 

Som barn; var veldig aktiv. Ikke den som satt mest med tv spill, men en del var det og. Spiste som en hest. Masse burgere, potetgull. Tynn som en flis.

Tenårene ; masse usikkerhet. Brydde meg veldig om hva andre mente, redd for å gå i feil klær osv. Misfornøyd med min formløse kropp, da de andre jentene i klassen hadde pupper og rumpe.

Sent i tenårene ; deprimert, gikk vgs bare for å ha noe å gå til. Begynte på folkehøgskole. Masse festing, aldri fyllesyk. Selv om jeg var full. 

20 år; gikk opp 15 kg. Spiste som før, men fikk ikke på meg favorittjeansen. Var vel det man kaller normalvektig, men for meg var det uvant å plutselig ha former. Men kiloene raste av igjen da jeg begynte å jobbe i en vanlig jobb og jeg ville spare penger. 

23 år; flyttet til Oslo. For første gang betalte jeg husleie med inntekten. Kom i kvartlivskrisa. Var redd jeg aldri ville klare å ta utdanning eller at dette var fremtiden. Er liksom den perioden i livet jeg innså at man selv har ansvaret for hva man vil oppnå i livet. Både fine stunder og en del angstanfall. 

Nå; fått tegn til åreknuter. (de er i slekta irriterende nok). Mer sikker på meg selv. Tenker mer på helsa og gjør en del yoga, det hjelper meg masse. Drikker ikke lenger, da jeg blir super dårlig bare av et par vinglass. Øynene tørker og jeg blir kraftig nedstemt dagen etterpå. 

 

Anonymkode: c617b...0a8

[tussi84]

Nå er jeg bare 33 men merker forskjell på begynnelsen av 20 årene vs nå.

I begynnelsen av 20 årene festet jeg stort sett hver helg både frem og lørdag,. Og var det fridag dagen feks påske så festet jeg da også. I uke dagene holdt jeg meg unna alkohol. Jeg hadde energien til å holde på sånn i ca to år,. Før det begynte å minke litt. Men jeg sa aldri nei til en fest,. Og jeg lette alltid til jeg fant noen hver helg. Egentlig når jeg ser tilbake på det nå.. så høres det fryktelig slitsomt ut. Jeg betalte regninger og sånn da også men det ble lite sparing da jeg prioritere gøy og moro. De fleste på min alder var også uten barn så det var gjerne fest det gikk i.

Nå i en alder av 33 er jeg mye mer hjemme kjær. Jeg liker å kose meg hjemme med en film,. Spise god mat med venner,. Gå turer, dra på kino,. Bowle,. Spise ute på restaurant, dra på arrangement eller konserter. Jeg sier fortsatt ja takk til en fest om jeg har mulighet,. Men det er ikke det som er det viktigste i livet mitt lenger. Jeg orker ikke lenger fylla hver helg og skal jeg først drikke så holder det med en dag. Jeg orker ikke to dager på rappen. Nå fester jeg mellom 4 til 8 ganger Per år,. Og da er det gjerne bursdager eller lignende. Jeg kan også nå sitte å kose meg med et glass vin uten at det blir noe mer også til en middag bare for kosen sin skyld. Jeg har forsåvidt etablert meg med samboer også,. Og de fleste rundt meg har enten barn, eller er samboer/gift. Det er ikke like mye tid til å treffe venner lenger som i 20 årene da hverdagen for de fleste går til jobb,. Trening,. Barn. Forpliktelser som ikke var så viktig i starten av 20 årene.

 

[Cata]

0-10: Ganske pyton. Tjukk og bebrillet og sjenert. 

10-20: Enda mer pyton. Mobbet og få venner. (Situasjonen tok seg opp da jeg begynte på VGS men hadde fremdeles problemer med å fungere sosialt ettersom jeg ikke hadde grunntreningen inne.) 

20-30: Studietiden var helt topp. De første årene i jobb morsomme, og så havnet jeg på skolebenken igjen. Stressende og skummelt,men veldig gøy da jeg så det gikk bra.

30-40: Stuider (runde to) avsluttet. Veldig morsomme år. Så begynte jeg i ny jobb og jobbet omtrent livet av meg, men det var utfordrende og gøy likevel. 

40-50: Blandet fornøyelse. Gikk inn i 40 årene med en depresjon og ut av dem som en ny og bedre utgave av meg selv. Jeg slanket meg, begynte å trimme og økonomi og jobb hadde stabilisert seg. 

50 -> : Ser ikke så aller verst ut foreløpig.