I går ble jeg så sint på datteren min

[AnonymBruker]

I går ble jeg rasende sint på datteren min (5).. Hun var på besøk hos en kompis, og hentingen var fra hellete.. Hun hylte å skrek, nektet å kle på seg ( de hadde kledd av seg fordi de hadde rotet på badet).. Det endte med at jeg dro henne med meg, kun i buksa, ut i bilen.. Hun hylte hele veien, og begynte å slå rundt i bilen med ett filmcover. Jeg ble så sint at jeg tok coveret (holdt nesten på å kjøre av veien da jeg gjorde det) og kastet det ut av vinduet.  Jeg fortalte henne at slik oppførsel godtar jeg ikke, men hun hylte videre. Da vi kom hjem fikk hun bare sitte i bilen til hun kom inn av seg selv. Da hun kom inn, berte jeg henne rett i seng. Hun ville ha mat, men siden de satt å spiste kveldsmat da jeg kom for å hente henne, så fikk hun ikke mat. I to timer hylte hun (jeg var oppe og så til henne innimellom) før hun sovnet...

I dag har jeg så dårlig samvittighet..  Hadde nesten lyst til å bare være hjemme sammen i dag, skulke jobb og barnehage... Jeg hater når det er slik..  Flere som har vert i samme båt??

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

Men hylte hun? Kom ikke skikkelig frem, følte jeg...

Anonymkode: 36ccf...5d7

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet og få hjelp til både deg og ungen din.

Anonymkode: 975b0...e3f

[Silfen]

Kudos til deg for konsekventhet. Men blir du så sint at du er trafikkfarlig så bør du kjøre inn til siden og puste litt altså.

[cmd]

En fem åring? Tror du en fem åring kan vite om dette? Du burde tatt deg god tid til å prate om evt. besøk uken etter.At hun måtte hjem nå pga barnehage dagen etter, hun måtte til sengs tidlig etc.

Det gjelder IKKE å være sinna på en fem åring.

[EvaLena]

Det å ha barn kan gå på nervene til tider. Jeg har vært så sint på mine at jeg nærmest kunne kvalt de. Det å ha dårlig samvittighet for dette behover du ikke ha. Det kommer flere situasjoner når hun blir eldre.

Hun tenker nok ikke særlig på det hun heller og du trenger jo ikke nevne noe om det senere idag.

Det går heeeeelt fint 😊

[Hactar]

I dag tar du en prat med datteren din om hvordan både hun og du reagerte og legger episoden i går bak dere.

Så forklarer du at du skjønner hun blir sint når hun har det gøy og blir hentet, og hun kan gjerne si at hun synes det er dumt å bli hentet, men hun må komme likevel uten noe hyling eller tull. Klarer hun ikke det neste gang, kan hun ikke få dra på besøk.

Minn henne på avtalen før neste besøk og når du henter henne neste gang. Skaper hun seg tullete da, gjennomfører du. Neste besøksmulighet må dere takke nei til fordi hun ikke klarer å avslutte når hun skal hentes. Ny sjanse gangen etter det.

[AnonymBruker]

Grøss og gru, og folk spør meg hvorfor jeg ikke vil ha barn? Skal begynne å spørre hvorfor de vil ha det..

Anonymkode: 69fda...697

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I går ble jeg rasende sint på datteren min (5).. Hun var på besøk hos en kompis, og hentingen var fra hellete.. Hun hylte å skrek, nektet å kle på seg ( de hadde kledd av seg fordi de hadde rotet på badet).. Det endte med at jeg dro henne med meg, kun i buksa, ut i bilen.. Hun hylte hele veien, og begynte å slå rundt i bilen med ett filmcover. Jeg ble så sint at jeg tok coveret (holdt nesten på å kjøre av veien da jeg gjorde det) og kastet det ut av vinduet.  Jeg fortalte henne at slik oppførsel godtar jeg ikke, men hun hylte videre. Da vi kom hjem fikk hun bare sitte i bilen til hun kom inn av seg selv. Da hun kom inn, berte jeg henne rett i seng. Hun ville ha mat, men siden de satt å spiste kveldsmat da jeg kom for å hente henne, så fikk hun ikke mat. I to timer hylte hun (jeg var oppe og så til henne innimellom) før hun sovnet...

I dag har jeg så dårlig samvittighet..  Hadde nesten lyst til å bare være hjemme sammen i dag, skulke jobb og barnehage... Jeg hater når det er slik..  Flere som har vert i samme båt??

Anonymkode: 86155...95c

Du returnerer til vanlig.

 

Og når dere kommer hjem så tar dere en prat.

1. Formidle at mammaer er mennesker. De tar feil. De blir sinte. Så forteller du at når folk gjør feil så sier de at de har gjort feil. At de angrer. Og at de ber om unskyldning. Og så ber du om unskyldning.

2. Snakk om hvorfor hun ble sint. Til neste gang: barn behøver hjelp til å bli av-sinte. Kropskontakt kombinert med øyekontakt og rolig pust uten ord er rette metode - å la dem "roe seg ned" på egenhånd er feil metode. Barn som ikke har lært hvordan de roer seg evner ikke roe seg selv. Og du/far er de to eneste personene som har ansvar for å lære henne å roe ned. Prosessen tar år.

Anonymkode: 629e2...985

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du returnerer til vanlig.

 

Og når dere kommer hjem så tar dere en prat.

1. Formidle at mammaer er mennesker. De tar feil. De blir sinte. Så forteller du at når folk gjør feil så sier de at de har gjort feil. At de angrer. Og at de ber om unskyldning. Og så ber du om unskyldning.

2. Snakk om hvorfor hun ble sint. Til neste gang: barn behøver hjelp til å bli av-sinte. Kropskontakt kombinert med øyekontakt og rolig pust uten ord er rette metode - å la dem "roe seg ned" på egenhånd er feil metode. Barn som ikke har lært hvordan de roer seg evner ikke roe seg selv. Og du/far er de to eneste personene som har ansvar for å lære henne å roe ned. Prosessen tar år.

Anonymkode: 629e2...985

Jeg fikk snakket med henne i dagtidlig.. I går var det ingen vits, for hun roet seg ikke ned, samme hva jeg gjorde/sa.. I tillegg så var jeg illsint selv, så vanskelig å få roet seg ned for noen av oss..

Til dere som mener at en femåring ikke kan vite slikt.. Vi hadde en prat på vei til besøket.. Om at når jeg kom å hentet så måtte vi hjem fordi det var leggetid.. osv.. En femåring KAN vite slikt... Da jeg kom klikket hun helt.. Det var ingen vits i å sette seg ned å forklare noe i kampen..

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hylte hun? Kom ikke skikkelig frem, følte jeg...

Anonymkode: 36ccf...5d7

Hylte og skrek! Veldig.. og rett i øret mitt.. Så har jeg ikke skadet hørselen før, så har jeg det nå..

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hylte og skrek! Veldig.. og rett i øret mitt.. Så har jeg ikke skadet hørselen før, så har jeg det nå..

Anonymkode: 86155...95c

Ok. Da har jeg fått det med meg

Anonymkode: 36ccf...5d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok. Da har jeg fått det med meg

Anonymkode: 36ccf...5d7

morsom du

Anonymkode: 86155...95c

[AnonymBruker]

Det er lett å miste selvbeherskelse. Men husk at barn speiler voksne. Så sikkert lurt å ta en prat i dag og forsøke å ikke bli illsint selv neste gang. Ja, lettere sagt enn gjort, men for meg har det hjulpet å være bevisst på det. 

Anonymkode: 3b702...ae0

[AnonymBruker]

Har vært i samme båt. Mange ganger. Rådet er å roe seg ned selv. La barnet rase, men ikke "adopter" hennes følelser og utagering. Tenk at hun er inne i en boble av sinne og frustrasjon, ikke gå inn i den "bobla" selv. Du er deg, du "lukker ørene", du henter barn, kjører bil, gjennomfører det du skal som en voksen, ikke sloss og krangler med en femåring. I bilen, kanskje du skulle ha kjørt inn til siden og sittet stille til du selv var rolig igjen. Sagt unnskyld fordi du kastet coveret, men man skal ikke slå. Latt barnet brenne ut. Ta henne på fanget når dere kom hjem og sitte der  og holde henne til hun slutter å slå, sparke, brøle osv. Være rolig: "Jeg skjønner du er sint, men vi må \hjem/slår ikke/slutt med å brøle". Gjenta. Gjenta. Kanskje det hadde vært lurt å gitt henne en brødskive hvis det hadde roet situasjonen og fått henne ut av det. Jeg vet det er vanskelig i kampen hete, og man vil ikke at barnet skal "vinne" slike kamper, men noen ganger er det best å få avsluttet det hele og få roet situasjonen uansett. Godteri, belønning, urimelige krav, eskalering av kommandoer er ikke bra, men "vanlige " ting som kveldsmat, valg av pysj, en avledning som hjelper henne å avslutte utbruddet med et snev av æren i behold (det er stahet dette, en maktkamp). Trøst for noe annet "Oj, slo du deg på lilletåa der, stakkars deg som er så lei deg, kom skal jeg blåse og gi klem. Nå går vi på badet, vil du ha den eller den pysjen?"
Jeg vet det er vanskelig, for når man er rasende sint selv, er det ikke dilling og dulling man ønsker (eller føler barnet fortjener), men det er det som hjelper. Ikke som belønning, men som avledning og avslutning.
Neste steg er forebygging. Hun er kanskje for liten til å bli med hjem, hun blir for sliten, det er ikke sikkert hun spiser nok når hun er på besøk, så blodsukkeret osv er helt på styr. Forsøk å lag avtaler: Ingen av dere skal bli så sinte at dere brøler eller kaster ting. Hvis det skjer skal dere.. telle til ti eller noe.

Anonymkode: b4fa2...ba3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du returnerer til vanlig.

 

Og når dere kommer hjem så tar dere en prat.

1. Formidle at mammaer er mennesker. De tar feil. De blir sinte. Så forteller du at når folk gjør feil så sier de at de har gjort feil. At de angrer. Og at de ber om unskyldning. Og så ber du om unskyldning.

2. Snakk om hvorfor hun ble sint. Til neste gang: barn behøver hjelp til å bli av-sinte. Kropskontakt kombinert med øyekontakt og rolig pust uten ord er rette metode - å la dem "roe seg ned" på egenhånd er feil metode. Barn som ikke har lært hvordan de roer seg evner ikke roe seg selv. Og du/far er de to eneste personene som har ansvar for å lære henne å roe ned. Prosessen tar år.

Anonymkode: 629e2...985

Hvorfor skal moren unnskylde ovenfor datteren at hun ble sint,hun hadde jo god grunn til det. Foreldre er bare mennesker, og barn har bare godt av å vite at det kan " krasje" mellom mor og barn, men at sinne ikke er farlig og at man er like glade i hverandre uansett.

Anonymkode: 8bc41...216

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I går ble jeg rasende sint på datteren min (5).. Hun var på besøk hos en kompis, og hentingen var fra hellete.. Hun hylte å skrek, nektet å kle på seg ( de hadde kledd av seg fordi de hadde rotet på badet).. Det endte med at jeg dro henne med meg, kun i buksa, ut i bilen.. Hun hylte hele veien, og begynte å slå rundt i bilen med ett filmcover. Jeg ble så sint at jeg tok coveret (holdt nesten på å kjøre av veien da jeg gjorde det) og kastet det ut av vinduet.  Jeg fortalte henne at slik oppførsel godtar jeg ikke, men hun hylte videre. Da vi kom hjem fikk hun bare sitte i bilen til hun kom inn av seg selv. Da hun kom inn, berte jeg henne rett i seng. Hun ville ha mat, men siden de satt å spiste kveldsmat da jeg kom for å hente henne, så fikk hun ikke mat. I to timer hylte hun (jeg var oppe og så til henne innimellom) før hun sovnet...

I dag har jeg så dårlig samvittighet..  Hadde nesten lyst til å bare være hjemme sammen i dag, skulke jobb og barnehage... Jeg hater når det er slik..  Flere som har vert i samme båt??

Anonymkode: 86155...95c

To ting slår meg - var det sent du hentet henne? Hadde hun stått opp tidlig denne dagen? Jeg tenker at hun var overtrøtt og sliten? Da kan de bli veldig vrange. Det samme om de er sultne... Siden hun spurte om mat da hun kom hjem. Hadde hun spist noe særlig til kveldsmaten med de hun var på besøk hos?

Kombinasjonen å være trøtt og sulten - det gir en veldig sur og vrang unge. Tro meg! Been there, done that.

 

De er ikke vrange for å være vrange, og hvis foreldrene blir sinte (vrange) tilbake, så blir det bare enda verre.
En må bare holde roen og distrahere ungen, snakke om noe annet, gi de en kos, hva som helst. 
 

Anonymkode: aa756...0e0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har vært i samme båt. Mange ganger. Rådet er å roe seg ned selv. La barnet rase, men ikke "adopter" hennes følelser og utagering. Tenk at hun er inne i en boble av sinne og frustrasjon, ikke gå inn i den "bobla" selv. Du er deg, du "lukker ørene", du henter barn, kjører bil, gjennomfører det du skal som en voksen, ikke sloss og krangler med en femåring. I bilen, kanskje du skulle ha kjørt inn til siden og sittet stille til du selv var rolig igjen. Sagt unnskyld fordi du kastet coveret, men man skal ikke slå. Latt barnet brenne ut. Ta henne på fanget når dere kom hjem og sitte der  og holde henne til hun slutter å slå, sparke, brøle osv. Være rolig: "Jeg skjønner du er sint, men vi må \hjem/slår ikke/slutt med å brøle". Gjenta. Gjenta. Kanskje det hadde vært lurt å gitt henne en brødskive hvis det hadde roet situasjonen og fått henne ut av det. Jeg vet det er vanskelig i kampen hete, og man vil ikke at barnet skal "vinne" slike kamper, men noen ganger er det best å få avsluttet det hele og få roet situasjonen uansett. Godteri, belønning, urimelige krav, eskalering av kommandoer er ikke bra, men "vanlige " ting som kveldsmat, valg av pysj, en avledning som hjelper henne å avslutte utbruddet med et snev av æren i behold (det er stahet dette, en maktkamp). Trøst for noe annet "Oj, slo du deg på lilletåa der, stakkars deg som er så lei deg, kom skal jeg blåse og gi klem. Nå går vi på badet, vil du ha den eller den pysjen?"
Jeg vet det er vanskelig, for når man er rasende sint selv, er det ikke dilling og dulling man ønsker (eller føler barnet fortjener), men det er det som hjelper. Ikke som belønning, men som avledning og avslutning.
Neste steg er forebygging. Hun er kanskje for liten til å bli med hjem, hun blir for sliten, det er ikke sikkert hun spiser nok når hun er på besøk, så blodsukkeret osv er helt på styr. Forsøk å lag avtaler: Ingen av dere skal bli så sinte at dere brøler eller kaster ting. Hvis det skjer skal dere.. telle til ti eller noe.

Anonymkode: b4fa2...ba3

Her var det veldig mange kloke råd

Det er om å gjøre å unngå at det ender i maktkamp. Du må jo bare ta henne med deg hvis ingenting nytter, det er normalt å blir sur/irritert, men det er normalt at 5-åringer oppfører seg "umulig" også. Prøv å bare steng det litt ute, gjør det du må, og vent til det går over. Prøv å avlede etter en stund, når hun begynner å roe seg litt. Min største var helt umulig å ta på fanget når hun var på sitt mest krakilske, hun måtte bare få være i fred. Jeg har gått i samme fella som TS selv mange ganger, det skal sies! Og det føles forferdelig, men snakk med jenta di etterpå og bli ferdig med det. Du hjelper henne ikke med å gå rundt med dårlig samvittighet. 

Anonymkode: c4287...780

[beige]

Kjefting hjelper aldri. Da venter man heller til begge har roet seg og prater om det som skjedde. Du må hjelpe datra di å roe seg ned slik at hun lærer å beherske seg i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

Litt seint med grensesetting, når hun allerede er 5 år, men men.

Anonymkode: d7699...254