Konfirmasjon - skilte foreldre

[Gjest Anonymous]

Min datter skal konfirmeres til våren. Jeg har helt til nå tenkt at det ikke er noen problem å feire sammen med faren og hans familie + hennes nye "stefamilie" hos faren.

Nå når det nærmer meg synes jeg derimot ikke at det føles bra lenger. Og iallefall ikke med "stebesteforeldre". Vet ikke helt hvordan jeg vil takle det og ser for meg en "stiv" seanse. Vanskelig det her.

Hvordan har dere i samme situasjon løst det eller tenkt å løse det.

Jeg ønsker ikke svar fra dere uten barn som bare svarer ut fra ett "riktig" standpunkt - det er jeg klar over hva er.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ingen erfaringer som mor til så store barn, men jeg kan gi deg et innspill basert på erfaringer fra min egen barndom.

Mine foreldre ble skilt da jeg var 10, og når konfirmasjonsalderen kom var deres forhold fortsatt så problematisk at det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å ikke konfirmere meg. Det er først etter at jeg ble 25 at det ikke føltes direkte ubehagelig å ha de i samme rom - nå kan det faktisk være tilnærmet hyggelig av og til

Dette er kanskje helt annerledes enn din situasjon; men mitt råd er ihvertfall å prøve å holde en kommunikasjon omkring dette, slik at alle er tryggest mulig før konfirmasjonsdagen. Min største panikk var ihvertfall at stemningen skulle bli veldig ubehagelig - også fordi besteforeldrene mine var "engasjert" i samlivsbruddet - og at det derfor skulle ødelegge dagen. Hvis mulig bør du først diskutere det nøye med eksen din slik at dere kan finne ut av om et felles opplegg eller et delt er mest hensiktsmessig i deres tilfelle. Gjør også datteren din trygg på at dette skal bli en hyggelig dag - uansett hva dere velger slags løsning. Jeg vet at jeg hadde satt utrolig stor pris på at temaet ble diskutert åpent fra mine foreldres side dengang det var aktuelt for meg.

Etter min mening er det bedre å lage en slags delt løsning enn å gå gjennom en dag med stive amsker og dårlig stemning - det tror jeg ikke datteren vil takke dere for i ettertid.

Vanskelig med slike ting... Lykke til! :trøste:

[Gjest Anonymous]

I min datters konfirmasjon ble kun min samboer og hans barn invitert, ikke hans øvrige familie som brødre etc. Dette var helt OK for min eks-mann.

Når det gjelder min stedatter som skal konfirmeres til våren blir det slik at bare jeg og min datter blir invitert til middagen. Konfirmasjonen blir todelt, middag et sted og kaffe et annent. Konfirmanten har uttrykt ønske om at mine foreldre og min søster m/fam. blir invitert til kaffen. Hennes ønske blir hørt og jeg tror det blir en fin dag for henne.

Min venninne inviterte rubbel og bit til sin sønns konfirmasjon, dvs. nye samboers foreldre og søsken og far tok med seg sin nye store familie. Fungerte fint det òg.

Hva ønsker konfirmanten da?

[Gjest Far til 2]

Jeg er også "litt redd" for hvordan senasen skal bli når barna skal konfirmeres. Spesielt i forhold til ex'en og mine foreldre som aldri fikk "summetonen" og alt gikk galt fra FØR vi giftet oss.

Selv har jeg en kjempefin dialog med hennes familie. Får stadig telefoner fra dem (men vi har valgt å ikke si noe til ex'en om dette for å unngå bråk i deres familie).

Det kan ende med at konfirmasjonen f.eks. holdes uten besteforeldre på begge sider. Men dette er i tilfelle noe som må diskuteres nærmere med min ex før jeg kan antyde noe mer.

Far til 2

[LilleBille]

Hva ønsker konfirmanten da?

Dette synes jeg er det viktigste.

For oss er det uaktuelt å invitere andre enn biologiske foreldre - og familiene der - da det ikke er noe ønske fra konfirmanten.

Vet om flere som har to adskilte selskaper - ett hos mor og ett hos far.. - det er jo opplagt ikke noen ønskesituasjon - men det er dog bedre enn at dagen for konfirmanten skal ødelegges av krangling fra foreldre som ikke klarer å oppføre seg.

[Gjest Anonymous]

Nå har antagelsevis ikke din datter samme tanker som deg om dette.

Har selv vert i samme situasjon.

Det var vårt barns dag og da får vi bare legge konflikter eller hva det må være til siden.

Man må kunne oppføre seg og ta hensyn en dag.

Vi inviterte exs med sambo og barn. Det går bedre enn hva man tror. Stebesteforeldre ble aldri aktuelt å be. Barnet hadde aldri truffet de og hadde ikke noe naturlig forhold til det.

Har din datter en natrlig omgang/forhold, så synes jeg det er fint om du ber de. Synes du skal spørre exs om det først?

usk din datter har fått enda en ny fam og skal ha den i mange år fremover.

Exs og damen satte veldig stor pris på at hennes barn ble bedt også.

la din datter få være med å ønske sine gjester...det er hennes dag.

[ella.P]

Jeg vil tro det kommer an på hvordan forholdet mellom din eks og dens familie er......fungerer det bra skulle det vel ikke være noe problem.

Selv inviterte jeg eksen til konfirmasjon til min eldste datter - fungerte fint det. Mine andre to barn (en eldre og ei yngre enn henne som konfirmerte seg) valgte å ikke konfirmere seg.

Jeg vet og om ei venninne som ikke følte at dette var riktig(var redd for konflikter på denne dagen). Hun hadde selve konfirmasjon med sine slektninger - og barnefaren hadde et lite selskap dagen før med konfirmanten og sine slektninger. I kirken møtte de fleste fra begge familier opp. Alle ble fornøyd - var den riktige måten å gjøre det på for dem.

Det er barnets dag!! - da gjør man vel det meste for at denne dagen skal bli fin for konfirmanten.

[Gjest happyending]

Når jeg konfirmerte meg var hele familien min til stede, stefamilie som biologisk familie - og det gikk veldig greit.. Men nå har min familie et godt forhold generelt - selv på tvers - og har det vært skurringer, så har de likevel klart å oppføre seg som siviliserte mennesker..

MEN, jeg fikk valget selv hvem jeg ville invitere - og for meg var det enkelt.. Jeg syns hun bør få det samme valget =)

[Gjest Qlio]

Da jeg ble konfirmert stilte mine foreldre opp med sine familier på begge sider, samt mine foreldres kjærester. Dette var ikke ett problem.

Når stedatter skal konfirmeres er jeg slett ikke sikker på at jeg får delta, skolestarten fikk jeg hvertfall ikke overvære.

[Gjest Anonymous]

Når min sønn skal konfirmeres - kommer alle.

Men dette er guttens eget ønske.

Spørre konfirmanten er den beste løsningen som mange her allerede har sagt.

[Gjest Anonymous]

Takk for mange gode innspill.

Jeg har snakket med min datter og blitt enige om at stebesteforeldre ikke blir innvitert selve konfirmasjonsdagen. Hun hadde egentlig ingen formening om det. For henne var det det samme, og da tar jeg meg den frihet og si at de ikke innviteres. Så kan jeg og faren ha etterpåselskap hver for oss der også stebesteforeldre innviteres. Det er nå den foreløbige planen.

[Gjest Anonymous]

Denne dagen var en av de verste i mitt liv...

Pappa ville ha to fester, men lot mamma bestemme hvem som skulle ha meg på dagen. Mormor var helt ute av kontroll og ringte meg (bodde hos pappa fra jeg var 12 år) for å snakke stygt om pappa. Snakket ikke med henne på over et halvt år.

Det hele endte med at jeg ikke ble konfirmert det året, men året etter.

Festen ble holdt vær for seg, og mormor fikk meg til å begynne å gråte utenfor kirken. Om jeg har gode minner fra den dagen? Ikke noe særlig...

[Gjest gjesta]

Jeg er i samme situansjon som deg. Jeg har en konfirmant til våren og samboer har også en konfirmant.

Jeg kommer til å be de fra farens familie som mitt barn har et forhold til. Regner med at det går rimelig greit for seg. Samtidig vet jeg at jeg og ungen blir bedt i samboer sitt barn sin konfirmasjon.

Nå kan det sies at samboers og mitt sitt brudd ligger noen år tilbake da, men uansett så er vi obs på at dette er konfirmantens sin dag. Jeg klarer da å oppføre meg som et oppegående menneske. For mine barns skyld.