Kan saksbehandler presse meg ut i tiltak?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg går på aap pga psykiske problemer og er i arbeidstrening på en plass jeg trives, jeg har vært der en mnd, men saksbehandler vil nå at jeg skal på arbeidstrening et annet sted. Hun har funnet et sted hvor det er mulighet for jobb, men jeg har hatt denne jobben før og taklet den ikke. Det er en jobb jeg har prøvd mer enn en gang uten å klare det. Dette har jeg sagt ifra om flere ganger, men saksbehandler hører ikke etter, tvang meg på intervju på plassen og ville ikke at jeg skulle si noe om mine problemer til plassen, hun var derfor med på intervjuet. Hadde hun ikke vært der så hadde jeg vært ærlig og fortalt om alt jeg sliter med og at dette blir nok en praksisplass jeg ikke håndterer. 

Nå ender det jo med at jeg må til denne plassen. Er dette vanlig? Har dere andre blitt satt ut på plasser dere ikke ønsker? Jeg er redd dette skal gjøre meg enda dårligere enn jeg allerede er.

Anonymkode: 43bf5...d9e

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta dette opp med fastlegen din, og at han kan gi dem noen slags dokumentasjon på at du ikke skal ha denne typen jobb?

Anonymkode: 74c52...ff0

[AnonymBruker]

Det er absurd at hun nekter deg å snakke åpent om problemene dine sånn at arbeidsplass både får vite om hva du sliter med og vurdere om det går an å tilrettelegge for. Hun burde ikke være i stillingen med sånne holdninger

Anonymkode: 2ac09...e62

[Monstrum]

Èn ting er å ikke ønske arbeidstrening ett sted, det kan de faktisk "tvinge" deg til. Særlig dersom det er muligheter for varig jobb der etterpå, det er jo det som er målet med AAP.

En annen ting er å presse deg ut i arbeidstrening ett sted du ikke har helse til å gjennomføre. Gå til fastlegen din og snakk med hen. Aller helst skulle du gjort det før det var snakk om intervjuer ol. Det kan likevel være at du må i arbeidstrening en periode, for å prøve så NAV ser at det faktisk er så ille som det du mener.
Lykke til!

Edit; OG! Du skal alltid kunne være åpen med arbeidsgivere om dine utfordringer. Dette er ufattelig viktig for å kunne fungere i arbeidslivet. At ikke saksbehandler lot deg snakke om dette er ikke riktig, men samtidig; kunne du ikke sagt i mot henne på møtet? Hva skulle hun gjøre, holde en hånd over munnen din for å få deg til å være stille?

Endret 26. mars 2017 av Monstrum

[Gjest GulSol]

Bytt saksbehandler.

[AnonymBruker]

Dette damemennesket er totalt uegnet til å ha en sånn jobb. Hun skal jo jobbe på lag med deg, ikke overkjøre deg. 

Jeg har blitt satt ut på to plasser. Begge gangene ble jeg behandlet meget bra på arbeidsplassen, og saksbehandler og jeg hadde et godt samarbeid. Jeg var skeptisk til den siste plassen, men lot meg overtale til å ta sjansen. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men fordi jeg vet av erfaring at det mest sannsynlig kom til å mislykkes. Og det å mislykkes er jeg utrolig sliten av; jeg har mislykkes mange ganger tidligere og var lite lysten på å få enda et mislykket forsøk på samvittigheten. 

Jeg fikk inntrykk av at jeg hadde mulighet til å slippe, saksbehandler gjorde det klart at hun ikke ville presse meg til noe jeg ikke trodde jeg ville klare, men etter en liten tenkepause bestemte jeg meg for at det var like greit å prøve. Håp på det beste, vær forberedt på det verste, var min tanke. Grunnen til at jeg var skeptisk, er at jeg trodde ikke jeg ville være i stand til å utføre oppgavene på lik linje med en ordinær ansatt, og det var jeg heller ikke. Men jeg gjorde mitt beste, og gjorde de arbeidsoppgavene jeg kunne. Sosialt trivdes jeg godt der, så selv om jeg nok ikke var til så mye hjelp, og neppe ville fått tilbud om jobb der ved en senere anledning, er jeg når det kommer til stykket glad for at jeg gjennomførte praksisen.

Jeg har vært fullstendig ærlig om mine styrker og svakheter på mine praksisplasser, og mine saksbehandlere har heller ikke forsøkt å skjule noe. Jeg har to funksjonshemminger, den ene er medfødt og den andre oppstod i barndommen, begge er dessverre usynlige så dersom jeg ikke hadde sagt noe om mine vansker ville det vært komplett umulig å tilrettelegge, og hele opplegget ville vært bortkastet.

Jeg var tidligere meget lett å overkjøre, og jeg ville nok heller ikke turt å motsi saksbehandler på et slikt møte dersom jeg som ung hadde vært i din situasjon. Hadde jeg derimot opplevd noe sånt nå, kan du være sikker på at jeg på møtet hadde fortalt ærlig både om mine styrker og utfordringer, så fikk heller saksbehandler sitte der og se dum ut.

Du går på aap, du er på arbeidspraksis,og når du er på arbeidspraksis er det din forbannede rett å kunne si fra om hva det er du sliter med. Ikke la noen få deg til å tro noe annet.

Du skal heller ikke la deg overkjøre for å dekke arbeidsplassens behov om de prøver seg på det; om de mangler folk, så er de underbemannet og får heller se til å ansette flere. 

Utfordre deg selv så langt det går, men si fra når din grense er nådd. Det skal de respektere, du har forsøkt deg mange ganger før, så de bør se at du både har innsatsvilje og pågangsmot, men at akkurat den jobben er feil for deg.

 

Beklager lang tekst, men jeg håper det var til hjelp.

 

Anonymkode: 5f8d5...b57

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! 

Det går dessverre ikke bra, saksbehandler tilbød seg å si til sjefen på arbeidsplassen at jeg er "spent" på jobben, fremfor å si sannheten, at jeg gruer meg. I tillegg har hun hintet til at jeg kanskje burde begynne på sovetabletter. Jeg har begynt å slite mye med søvn, noe som har gjort at jeg har slitt med å møte opp på praksisplassen som jeg er nå. I tillegg har hun sagt hun trengte legeerklæring da jeg var borte fra praksis to dager. Er dette vanlig? At man må gi lege erklæring når man er syk på aap? 

Anonymkode: 43bf5...d9e

[AnonymBruker]

Jeg fant dette fra NAV.no. Det samsvarer med beskjeden jeg fikk da jeg var i tiltak; at man kan benytte egenmelding ved sykdom, men at de hadde anledning til å kreve legeerklæring dersom de mistenkte skulk. Men det kan jo godt være at de krever det fra alle; hun høres jo ut som om hun er typen til å gjøre det. 

Sitat

Ved sykdomsfravær kreves det i utgangspunktet dokumentasjon fra lege eller fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde. Når det gjelder fravær fra tiltak godtas imidlertid egenmelding. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan benytte seg av en egenmeldingsordning tilsvarende den for IA-bedrifter. Det vil si at brukeren kan anvende egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Dette innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager pr fraværstilfelle. Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykemeldingsattest for. Når vedkommende har brukt opp de åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må han delta i tiltaket sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt. Dersom NAV kontoret er usikker på hvor reelt forholdet er, kan man be om at bruker dokumenterer sykdom i form av legeerklæring jfr § 11-9 tredje ledd andre punktum.  

 

Anonymkode: 5f8d5...b57