Vi trenger mer konstruktiv barnevernsdebatt

[AnonymBruker]

Hvorfor er barnevernsdebatten så vanvittig opphetet? Jeg ser det gang på gang i flere fora, debattantene hugger i hjel hverandre. 

Det er alltid sunt med debatt, og spesielt rundt en instans hvor man ofte skjuler seg bak taushetsplikt. Ikke misforstå meg, jeg er blant dem som mener at det MÅ være en barneversinstans. Jeg mener dog, at det i flere tilfeller sitter boksmarte saksbehandlere som ikke evner å se hele bildet rundt et barn. Det er dessverre disse som får medieplass. Man glemmer pionerene som jobber dag og natt for at barna våre skal ha det bra i disse debattene. 

Jeg skjønner at de som føler seg urettferdig behandlet av barnevernet ofte svarer offensivt, fordi det nettop treffer en veldig sår nerve. Men, i mange tilfeller syns jeg barnevernet utviser altfor stor tålmodighet, og dette går på bekostning av barnet. Det er klart at noen som blir fratatt barnet føler seg urettferdig behandlet, som oftest klarer de ikke å se seg selv og sin situasjon. Barnevernet MÅ ta upopulære avgjørelser, og det får selvfølgelig etterspill. Det jeg vil ha debatt på, er virkemidlene. Hvorfor er det ikke mer veiledning og tilrettelegging som verktøy for en familie, hvorfor har det blitt et høyterskel tilbud og ikke lavterskel tilbud hvor man som foreldre kan gå innom og spørre ettter hjelp, uten at familien skal granskes? Det skal ikke være slik at man får hjertebank når barnevernet nevnes.

Anonymkode: 8b426...85a

[slagelse]

Jeg er helt enig i at vi trenger en konstruktiv debatt. Det skulle vært en selvfølge å akseptere uenighet uten at det tys til personangrep. Det mange frykter og med god grunn er at familier blir splittet opp og skilt uten at det er foretatt undersøkelser. Takk for at du forstår at det er flere som føler seg urettferdig behandlet. Det er det også. Det jeg vil ha debatt på er at det er barn som trenger hjelp, men som ikke får det. Kan gjerne ta konstruktiv debatt om de familiene som har hjelpetiltak og opplever at deres barn blir tatt unødvendig. 

Takk for et bra innlegg  .

[AnonymBruker]

Forstår hva du mener, men det er masse forebygging og veiledning som foregår på lavere nivå som helsestasjon, barnehage og skole. Jeg jobber på helsestasjon og det satses mye på forebygging nå fra sentralt hold. Tidlig inn. Flere hjemmebesøk både fra jordmor og helsesøster. Veiledning til utsatte familier. For å si sånn, det er masse som blir tatt tak i før det kommer til BV. Alvorlig omsorgssvikt blir meldt til BV med en gang, selvfølgelig, men det foregår masse veiledning på et lavere nivå før det evt blir en bekymring. Det er også Nav ansatte med, familieveiledere, ppt, bup osv. Kommuner er sikkert litt ulikt organisert, men det er en tydelig satsning på forebygging. Når det gjelder BV blir jo det neste "steg" da de har mer hjelpetiltak og økonomiske ressurser til å sette i gang tiltak, som ikke vi på laveste nivå har! Utfordringene er vel ofte det tverrfaglige samarbeidet, men det jobbes det også mye med! 

Anonymkode: 23c0c...f78

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som reagerer sterkt når jeg leser innlegg av personer som ser på barnevernet som en stor stygg ulv som bare er ute etter å ødelegge familier. Når det frarådes å melde til bv fordi "da kommer de og tar barnet" osv. 

Har selv blitt utsatt for (grov?) omsorgssvikt i oppveksten og selvom barnevernet var inne flere ganger ble det ikke satt inn tiltak som hjalp på barnas situasjon. Jeg kan aldri huske at barnevernet snakket med oss barna om hvordan vi hadde det når de foretok undersøkelse hos oss etter bekymringsmelding. Når de kun snakker med foreldrene så får de selvfølgelig i svar at "nei det er ikke sant" og siden de da trodde på hva foreldrene mine sa og aldri spurte barna så ble sakene henlagt. 

Jeg vet at det ikke ville vært en dans på roser om barnevernet hadde gått inn med omsorgsovertakelse i vårt tilfelle, men jeg ville garantert fått en bedre oppvekst (og igjen hatt mindre vansker som voksen) om jeg hadde endt opp i fosterhjem. Og det er vondt å tenke på at ingen så hvor vondt vi hadde det, at ingen gjorde noe... 

er selv godt kjent med systemet og det er tull at bv går inn og "tar barn" bare for moroskyld. det kan skje feil i bv som i alle andre instanser, men de tilfellene er i fåtall. 

Syns forresten det er synd at media skriver så mye om saker der foreldrene forteller om hvor fæle bv er (og man bare hører en side av saken) og at det skrives så lite om de tilfellene der bv ikke gjorde noe, til tross for at det var et stort behov for det. Det er viktig å få frem de sakene også, samt belyse hvor viktig det er at undersøkelser blir gjort selvom det kan være sårt for foreldrene. 

De som er redd for politiet har ofte gjort noe galt... de som ikke har gjort noe ulovlig frykter somregel ikke politiet. Samme gjelder vel med bv og... er du livredd for å få besøk av bv har du kanskje noe å skjule??

Anonymkode: e7615...0b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg vil ha debatt på, er virkemidlene. Hvorfor er det ikke mer veiledning og tilrettelegging som verktøy for en familie, hvorfor har det blitt et høyterskel tilbud og ikke lavterskel tilbud hvor man som foreldre kan gå innom og spørre ettter hjelp, uten at familien skal granskes? Det skal ikke være slik at man får hjertebank når barnevernet nevnes.

Anonymkode: 8b426...85a

Det tror jeg du må spørre barnevernet om. Hvis de har lyst å fortelle det da.

Anonymkode: feb26...ebe

[AnonymBruker]

Hjelpetiltak som bvtj har er veiledning fra familieterapeut, miljøarbeider, økonomisk dekning av barnehage/ SFO, økonomisk dekning av ting barnet trenger, cos kurs, sinnemestringskurs, samarbeidmøter med familien og skolen og andre instanser som er inne, ansvarsgruppemøter, fagmøter, hjelp fra saksbehandler med kontakt med andre instanser som for eksempel NAV, pmto veiledning, mst, besøkshjem, aktiv oppfølging, kjernegruppe møter.

Uanmeldte hjemmebesøk, tilsyn, akutt plassering og omsorgsovertakelser er det vi gjør minst av alt.

Anonymkode: cf292...e13

[AnonymBruker]

Det som gjør barnevernsdebatter så vanskelige, er at det handler om barna våre. Å miste omsorgen for barnet er VONDT. Uansett hvordan man vrir og vender på det, kan man ikke ha større nederlag i livet enn å ikke kunne ta vare på sitt eget barn. De som ikke har selvinnsikt til å se hvor de har feilet eller evne til å rette opp, vil naturlig nok gå i forsvar og klandre barnevernet for å ha gjort jobben sin.

En annen ting er at feilbehandling hos barnevernet har så store konsekvenser. For barnevernet gjør noen ganger feil - selvfølgelig. Det er mennesker som gjør vurderingene, og mennesker er ikke feilfri. Og det er like tragisk om barn blir traumatisert av å rykkes ut fra en familie som faktisk fungerer, eller om de ikke blir fjernet fra en familie som driver omsorgssvikt. 

I en ideell verden hadde ikke barnevernet gjort feil. Etaten må hele veien strekke seg etter å ikke gjøre feil. Dessverre er nok et feilfritt barnevern uoppnåelig. 

Selv er jeg i det store og hele fornøyd med hjelpen vi har fått hos barnevernet. Jeg har tillit til min saksbehandler og ser at hennes fokus er mitt barns beste. Jeg tviler på at eksen er like fornøyd, han er på mange vis 'typisk barnevernsmotstander' som er overbevist om at han er en ypperlig far. Selv om han er helt alene om å mene dét. 

Anonymkode: 5e0aa...8a5

[ViljaH]

Jeg tror barnevernets største problem er at de på en side har et veldig stort ansvar for små menneskeskjebner, å gjøre riktige valg og vurderinger. På den andre siden sliter de med ressurser (nok folk til å rekke over oppgavene) og kompetanse på sine folk. De har mange unge idealister rett fra skolen uten mye egen livserfaring. De har høyt gjennomtrekk av ansatte pga det er en krevende jobb, så da får de ikke nok av de medarbeiderne med lang erfaring. Så da blir de en etat preget av stort ansvar og til dels uerfarne medarbeidere.

Derfor tror jeg (jeg vet ikke fra innsiden) at barnevernet trenger et løft for å få rekruttert riktige folk, og annen støtte enn idag for at de skal stå lenger i jobben. Med siste tids medieoppslag om trusler og hets, så er det ikke rart at medarbeidere skifter jobb! 

Når det er sagt, så har selvsagt barnevernets metoder også utviklet seg de senere år slik som i andre fagfelt. Før ble uanmeldte hjemmebesøk i utsatte hjem og fosterhjem avtalt (!) og de snakket ikke med barna (alene) for å få høre deres versjon. Dette mener jeg har endret seg, barn anses nå som en viktig og pålitelig kilde. Likedan som at politiet har fått bedre metoder for intervju av barn.

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg litt over dere som mener at barnevernet ikke utfører andre tiltak enn overtakelse. 

Statistikken viser at i 2015 var det 53 439 med barn med barnevernstiltak i løpet av året. Av disse var 43 370 hjelpetiltak i hjemmet, mens 10 069 var under omsorg av barnevernet. Altså er ca. 1/5 tiltak barnevernet igangsetter, omsorgsovertakelser. 

Tallene er fra SSB, og der står det også:

 

Sitat

Barnevernstenesta avslutta 44 100 undersøkingar i løpet av 2015, som er nær 8 prosent fleire enn året før. I vel 40 prosent av undersøkingane vart det gjort vedtak om tiltak. I 1,5 prosent av alle undersøkingane sende barnevernet krav om tiltak til fylkesnemnda.

Myten om at når barnevernet først kommer inn, blir man fratatt omsorgen for barnet, er altså sterkt overdrevet. 

Anonymkode: ee2e1...961

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpetiltak som bvtj har er veiledning fra familieterapeut, miljøarbeider, økonomisk dekning av barnehage/ SFO, økonomisk dekning av ting barnet trenger, cos kurs, sinnemestringskurs, samarbeidmøter med familien og skolen og andre instanser som er inne, ansvarsgruppemøter, fagmøter, hjelp fra saksbehandler med kontakt med andre instanser som for eksempel NAV, pmto veiledning, mst, besøkshjem, aktiv oppfølging, kjernegruppe møter.

Uanmeldte hjemmebesøk, tilsyn, akutt plassering og omsorgsovertakelser er det vi gjør minst av alt.

Anonymkode: cf292...e13

Men dere kan gjøre det uten noen som helst konsekvenser for dere om dere gjør GROVE feil når dere velger å gå inn i folks hjem midt på natten og ta barna til folk, for så å finne ut av at saken deres ble skutt i senk i retten da dere ikke hadde noen som helst holdepunkter for saken deres, utenom rykter. Og DETTE er noe av det som er feil med dagens barnevern og som gjør slik at mange ser veldig negativt på dere. Det er også det med at når saksbehandlerene deres innhenter informasjon om foreldrene dere har tatt barna fra på denne måten så finnes de som utelukkende kun noterer ned det negative som blir sagt og lar alt det positive bare forsvinne. Og dette har INGEN konsekvens for saksbehandleren at hun direkte lyver om det som har blitt sagt.

Anonymkode: 38cf8...3b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det som gjør barnevernsdebatter så vanskelige, er at det handler om barna våre. Å miste omsorgen for barnet er VONDT. Uansett hvordan man vrir og vender på det, kan man ikke ha større nederlag i livet enn å ikke kunne ta vare på sitt eget barn. De som ikke har selvinnsikt til å se hvor de har feilet eller evne til å rette opp, vil naturlig nok gå i forsvar og klandre barnevernet for å ha gjort jobben sin.

En annen ting er at feilbehandling hos barnevernet har så store konsekvenser. For barnevernet gjør noen ganger feil - selvfølgelig. Det er mennesker som gjør vurderingene, og mennesker er ikke feilfri. Og det er like tragisk om barn blir traumatisert av å rykkes ut fra en familie som faktisk fungerer, eller om de ikke blir fjernet fra en familie som driver omsorgssvikt. 

I en ideell verden hadde ikke barnevernet gjort feil. Etaten må hele veien strekke seg etter å ikke gjøre feil. Dessverre er nok et feilfritt barnevern uoppnåelig. 

Selv er jeg i det store og hele fornøyd med hjelpen vi har fått hos barnevernet. Jeg har tillit til min saksbehandler og ser at hennes fokus er mitt barns beste. Jeg tviler på at eksen er like fornøyd, han er på mange vis 'typisk barnevernsmotstander' som er overbevist om at han er en ypperlig far. Selv om han er helt alene om å mene dét. 

Anonymkode: 5e0aa...8a5

Problemet er ikke at det er feilbehandling, det vil det naturligvis være. Problemet er at feilbehandling har absolutt 0 konsekvenser, som gjør slik at mange driter litt i det, da det ikke skader dem om de kjører på med sitt narativ og ignorerer alt det positive som sies om noen i håp om at de skal vinne saken. Hvor ofte ser du folk ombestemmer seg om sin mening i detbatter her på KG? Nesten aldri, fordi de selv mener at de har rett, og det har ingen konsekvenser for dem om de ikke har det. Det samme er det med saksbehandlere, siden de har ingen konsekvenser for å ta feil så er det heller ingen grunn til at de skal trenge å se saken fra begge sider og kan dermed kjøre på med bevisinnsamling rundt det de selv er overbevist om.

Anonymkode: 38cf8...3b5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke at det er feilbehandling, det vil det naturligvis være. Problemet er at feilbehandling har absolutt 0 konsekvenser, som gjør slik at mange driter litt i det, da det ikke skader dem om de kjører på med sitt narativ og ignorerer alt det positive som sies om noen i håp om at de skal vinne saken. Hvor ofte ser du folk ombestemmer seg om sin mening i detbatter her på KG? Nesten aldri, fordi de selv mener at de har rett, og det har ingen konsekvenser for dem om de ikke har det. Det samme er det med saksbehandlere, siden de har ingen konsekvenser for å ta feil så er det heller ingen grunn til at de skal trenge å se saken fra begge sider og kan dermed kjøre på med bevisinnsamling rundt det de selv er overbevist om.

Anonymkode: 38cf8...3b5

Så du vil påstå at mitt argument om at feilbehandling har store konsekvenser for barna, er feil?

Anonymkode: 5e0aa...8a5

[ViljaH]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke at det er feilbehandling, det vil det naturligvis være. Problemet er at feilbehandling har absolutt 0 konsekvenser, som gjør slik at mange driter litt i det, da det ikke skader dem om de kjører på med sitt narativ og ignorerer alt det positive som sies om noen i håp om at de skal vinne saken. Hvor ofte ser du folk ombestemmer seg om sin mening i detbatter her på KG? Nesten aldri, fordi de selv mener at de har rett, og det har ingen konsekvenser for dem om de ikke har det. Det samme er det med saksbehandlere, siden de har ingen konsekvenser for å ta feil så er det heller ingen grunn til at de skal trenge å se saken fra begge sider og kan dermed kjøre på med bevisinnsamling rundt det de selv er overbevist om.

Anonymkode: 38cf8...3b5

Her er du veldig fokusert på at feilvurderinger ikke har personlige konsekvenser for saksbehandler. Jeg tror heller at saksbehandlere tenker seg godt om både en og to ganger før de velger omsorgsovertakelse, fordi de vet så alt for godt hvor alvorlig inngripen dette er for barn og også foreldre, hvor stor mangel det er på gode fosterhjem, og at det ikke er optimalt for barn å vokse opp på institusjon. Jeg tror barnevernsansatte setter barna foran egen prestisje.

[Arkana]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke at det er feilbehandling, det vil det naturligvis være. Problemet er at feilbehandling har absolutt 0 konsekvenser, som gjør slik at mange driter litt i det, 

Anonymkode: 38cf8...3b5

Det samme gjelder jo leger og annet helsepersonell. Det er sjelden at det får store konsekvenser å gjøre feil som lege. Det er en del av jobben, man gjør den beste vurderingen man kan basert på erfaring og informasjon, og noe ganger blir dessverre konklusjonen feil. Hva ville alternativet være? Ville trussel om straff ført til færre feil? Sannsynligvis ikke. Det er i allefall to grunner til det. 1) De som har slike jobber ønsker ikke å gjøre feil og gjør sitt beste for å unngå det. Man kan aldri gjøre bedre enn sitt beste uavhengig av om om en feil fører til straff. 2) Hvis det å begå feil betyr at man blir straffet ville feil i større grad bli holdt skjult. Ting ville ikke kommet fram i lyset og man ville ikke kunne lære av andres feil. Dette er mye av grunnen til at f.eks. flyulykker i de fleste vestlige land ikke etterforskes som kriminelle handlinger og man straffer ikke pilotene. Det er viktigere at man finner ut hvorfor ting skjer og jobber for å unngå at det skjer igjen. Jeg blir skremt når voksne mennesker er mer opptatt av straff og skyld enn av lærdom og utvikling.