Slutte i jobb uten ny jobb?

[AnonymBruker]

Heisann

Jeg mistrives veldig sterkt på jobben min. Har vært sånn i snart 1 år, nå greier jeg ikke mer. Søker jobb på en annen kant av landet, men foreløpig ikke noe napp.

Ser for meg en av følgende scenarioer selv:

1. Slutte uten å ha ny jobb, selge leiligheten og flytte til mine foreldre, jobbe som vikar samtidig som jeg søker jobber(skole).

2. Slutte uten å ha ny jobb, selge leiligheten,studere noe på nett og dra til familiens hus i Spania for å slappe av et par mnd

3. Holde ut og vente på fast jobb

4. Omtrent samme som nr 3, men leie ur leiligheten og søke om permisjon på dagens jobb i 3-4 mnd. Vet ikke om det blir godkjent uten "gyldig" grunn?

Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: ff5cf...84f

[Gjest Herr Heftig]

Jeg ville nok gått for nr.3 men vet om mange som ville tatt alternativ 5. Nemlig å gå til legen og skaffe seg en sykemelding.

Endret 24. mars 2017 av Herr Heftig

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Herr Heftig skrev:

Jeg ville nok gått for nr.3 men vet om mange som ville tatt alternativ 5. Nemlig å gå til legen og skaffe seg en sykemelding.

Man får vel ikke sykemelding fordi man mistrives? Jeg er ikke syk, bare hele miljøet som byr meg imot. Mange nye ansatte som jeg ikke fungerer sammen med og kommentarer fra ulike hold som jeg lar gå inn på meg. Er i tillegg utrolig lei av stedet, ingen bekjente i nærheten osv. Bodd her i fire år, men alle jeg kjente har flyttet på seg..

Anonymkode: ff5cf...84f

[Gjest Herr Heftig]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man får vel ikke sykemelding fordi man mistrives? Jeg er ikke syk, bare hele miljøet som byr meg imot. Mange nye ansatte som jeg ikke fungerer sammen med og kommentarer fra ulike hold som jeg lar gå inn på meg. Er i tillegg utrolig lei av stedet, ingen bekjente i nærheten osv. Bodd her i fire år, men alle jeg kjente har flyttet på seg..

Anonymkode: ff5cf...84f

Hvis man sier at man blir stressa og sliter med søvnløshet og sånt så får man sykemelding. Vet som sagt om flere som holder på slik. Men jeg synes det er bra at du har en såpass redelig instilling.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Hvis man sier at man blir stressa og sliter med søvnløshet og sånt så får man sykemelding. Vet som sagt om flere som holder på slik. Men jeg synes det er bra at du har en såpass redelig instilling.

Aldri vært sykemeldt, så har ikke peiling på sånt. Kun brukt egenmelding.. Men tenker at man får vel ikke så mange dager uansett, så hjelper ikke så mye

Anonymkode: ff5cf...84f

[Navne Løs]

Du er i samme båt som meg, ser jeg. Mistrives sterkt på jobb selv og har bitt tennene sammen i snart 2 år nå. Nå sier det stopp her. Er så trøtt at jeg tror jeg kunne sovet uker i strekk. 

Siden jeg er i denne kjipe båten selv, kan jeg jo dele litt om hva jeg planlegger å gjøre:

Min plan det siste året var hele veien å bite mistrivselen i meg og søke masse jobber. MASSE. Jeg har tilbrakt mange timer hver kveld siden  ifjor sommer og søkt jobber. Det har vært lite respons, kun fra bedrifter som trenger en ansatt innen en mnd og det går ikke siden jeg har 3 mnd oppsigelse..Jeg har altså takket nei til noen intervjuer pga dette. Mistrivselen blir verre og verre. Det hjelper ikke at jeg i tillegg har mye lederansvar og har en veldig krevende salgsjobb. 

Så jeg har bestemt meg for å si opp. Tidligere hadde jeg ment at det var galskap, men jeg klarer ikke mer..Bare tanken på å bli her et år til, gjør at jeg faktisk får lyst til å hoppe i sjøen. Jeg håper at når jeg ikke har denne lange oppsigelsestiden, så vil jeg bli aktuell for arbeidsgivere som trenger en ansatt innen 1-2 mnd...Jeg kommer selvsagt til å ringe alle vikarbyråene jeg har vært i kontakt med og si at jeg nå kan ta jobber på kort varsel. Jeg vet ikke om dette var til hjelp, men jeg tror at når man ser situasjonen utenifra så er det lett for å dømme og si noe slikt som "bit tennene sammen, din slamp" (Jeg har sett flere svare slik på dette forumet), men jeg vet hvor fortvilende denne situasjonen kan være...

Sykemelding kan sikkert vurderes òg, men jeg er også slik som deg: Jeg ANER ikke hvordan man får det.

[AnonymBruker]

På 25.3.2017 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Man får vel ikke sykemelding fordi man mistrives? Jeg er ikke syk, bare hele miljøet som byr meg imot. Mange nye ansatte som jeg ikke fungerer sammen med og kommentarer fra ulike hold som jeg lar gå inn på meg. Er i tillegg utrolig lei av stedet, ingen bekjente i nærheten osv. Bodd her i fire år, men alle jeg kjente har flyttet på seg..

Anonymkode: ff5cf...84f

Dessverre har jeg vært i samme sko som deg. Den ene gangen ble jeg mobbet ut av arbeidsplassen, den andre gangen holdt jeg ut. Gjett hvilken jeg angrer på? Jo, da jeg lot meg bli mobbet ut. I det arbeidsmarkedet som er nå så ville jeg ikke gitt opp en jobb for noen usle mennesker. Har du god økonomi så kan du jo vurdere det, men på generelt grunnlag så hadde jeg blitt til jeg fant meg noe nytt.

Anonymkode: 159b8...945

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nameless Ghoul skrev:

Du er i samme båt som meg, ser jeg. Mistrives sterkt på jobb selv og har bitt tennene sammen i snart 2 år nå. Nå sier det stopp her. Er så trøtt at jeg tror jeg kunne sovet uker i strekk. 

Siden jeg er i denne kjipe båten selv, kan jeg jo dele litt om hva jeg planlegger å gjøre:

Min plan det siste året var hele veien å bite mistrivselen i meg og søke masse jobber. MASSE. Jeg har tilbrakt mange timer hver kveld siden  ifjor sommer og søkt jobber. Det har vært lite respons, kun fra bedrifter som trenger en ansatt innen en mnd og det går ikke siden jeg har 3 mnd oppsigelse..Jeg har altså takket nei til noen intervjuer pga dette. Mistrivselen blir verre og verre. Det hjelper ikke at jeg i tillegg har mye lederansvar og har en veldig krevende salgsjobb. 

Så jeg har bestemt meg for å si opp. Tidligere hadde jeg ment at det var galskap, men jeg klarer ikke mer..Bare tanken på å bli her et år til, gjør at jeg faktisk får lyst til å hoppe i sjøen. Jeg håper at når jeg ikke har denne lange oppsigelsestiden, så vil jeg bli aktuell for arbeidsgivere som trenger en ansatt innen 1-2 mnd...Jeg kommer selvsagt til å ringe alle vikarbyråene jeg har vært i kontakt med og si at jeg nå kan ta jobber på kort varsel. Jeg vet ikke om dette var til hjelp, men jeg tror at når man ser situasjonen utenifra så er det lett for å dømme og si noe slikt som "bit tennene sammen, din slamp" (Jeg har sett flere svare slik på dette forumet), men jeg vet hvor fortvilende denne situasjonen kan være...

Sykemelding kan sikkert vurderes òg, men jeg er også slik som deg: Jeg ANER ikke hvordan man får det.

Har du noen mulighet til å snakke med leder og forsøke å avtale kortere oppsigelsestid/at du begynner så snart som mulig i ny jobb selv om det er før tre måneder har gått? 

Ingen tjener på at en med salgsstilling mistrives, hverken du eller sjefen din, så det kan være muligheter til å kunne gå så kjapt du har fått nye jobb. 

Anonymkode: 65ee2...0a2

[Navne Løs]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen mulighet til å snakke med leder og forsøke å avtale kortere oppsigelsestid/at du begynner så snart som mulig i ny jobb selv om det er før tre måneder har gått? 

Ingen tjener på at en med salgsstilling mistrives, hverken du eller sjefen din, så det kan være muligheter til å kunne gå så kjapt du har fått nye jobb. 

Anonymkode: 65ee2...0a2

Jeg aner ikke. Byr meg mot å fortelle sjefen over meg at jeg mistrives så enormt. Faker det. Jeg tror ikke de mistenker noe egentlig :O Dette er jo en butikksjefstilling, så det kreves jo veldig mye opplæring av en evt ny leder.

 

Takk for svar!

[Carrot]

Hvis du ikke har noen påvirkning på mistrivselen overhode ville jeg søkt permisjon først, hvis den ikke ble innvilget ville jeg sagt opp og jeg ville også i avslutningsintervjuet sagt hvorfor jeg sa opp om det ble et tema.

Spania høres ut som et forlokkende sted å studere :D go for it!

"Alle" tar "safe" valg hele tiden, ingen risikerer noe - alle lever kjedelige liv de mistrives i og klandrer alltid andre. Men egentlig har vi alle valg - så ta det valget som frister mest. Lev farlig - lev lykkelig!

Endret 28. mars 2017 av Carrot

[Navne Løs]

13 minutter siden, Carrot skrev:

Hvis du ikke har noen påvirkning på mistrivselen overhode ville jeg søkt permisjon først, hvis den ikke ble innvilget ville jeg sagt opp og jeg ville også i avslutningsintervjuet sagt hvorfor jeg sa opp om det ble et tema.

Spania høres ut som et forlokkende sted å studere :D go for it!

"Alle" tar "safe" valg hele tiden, ingen risikerer noe - alle lever kjedelige liv de mistrives i og klandrer alltid andre. Men egentlig har vi alle valg - så ta det valget som frister mest. Lev farlig - lev lykkelig!

Yepp, jeg er enig med deg. Man er sin egen lykkes smed og det er ikke alltid trygghet som bringer mest lykke. På den annen side så gir jo økonomisk stabilitet en følelse av trygghet og det er mange som trenger å være trygg for å være lykkelig. 

 

 

[Carrot]

1 time siden, Nameless Ghoul skrev:

 På den annen side så gir jo økonomisk stabilitet en følelse av trygghet og det er mange som trenger å være trygg for å være lykkelig. 

Joda, de fleste har tilgode feriepenger og får om de slutter frivillig etter (tror det er 8 uker) støtte fra NAV så helt uten økonomimsk nett er man ikke om man sier opp, så kan man omprioritere osv så at man står helt uten inntekt om man sier opp er ikke helt riktig.. Men så sier også TS noe om å selge leilighet osv, dra til Spania for de har hus der.. Slik jeg ser det har altså TS muligheter hvis det er slik at TS har guts til å ta valg..

[AnonymBruker]

Jeg sa opp en jobb uten å ha noen ny fast stilling å gå til. Er fortsatt arbeidsledig to år etter. Studerer og vikariater en del, men økonomien er dritt og jeg angrer veldig.

Anonymkode: e20c0...202

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

Joda, de fleste har tilgode feriepenger og får om de slutter frivillig etter (tror det er 8 uker) støtte fra NAV så helt uten økonomimsk nett er man ikke om man sier opp, så kan man omprioritere osv så at man står helt uten inntekt om man sier opp er ikke helt riktig.. Men så sier også TS noe om å selge leilighet osv, dra til Spania for de har hus der.. Slik jeg ser det har altså TS muligheter hvis det er slik at TS har guts til å ta valg..

Ikke barebare å slutte for alle, det kommer an på hvilken livssituasjon man er i (samboer/gift, med/uten barn etc.) siden noen har større handlingsrom enn andre. Er du f. eks. avhengig av inntekten for å få neste måned til å gå opp, og du har ansvar for familie/barn så har man gjerne rett og slett ikke mulighet til å si opp stillingen før man får ny jobb. Noe annet hvis du er singel og har bra med buffer på konto og har mulighet til å lære deg noe nytt (ny utdannelse i verste fall om man ikke får jobb). 

For det andre har NAV nå økt karantene perioden fra 8 til 12 uker, så det svir mer enn før å ikke ha ny jobb å gå til dessverre, med mindre man får seg ny jobb raskt etter at man slutter. Det kan også bli vanskeligere å få jobb når man ikke allerede er i jobb, det er flere bransjer som ser på dette. 

 

Anonymkode: 65ee2...0a2

[Carrot]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke barebare å slutte for alle, det kommer an på hvilken livssituasjon man er i (samboer/gift, med/uten barn etc.) siden noen har større handlingsrom enn andre. Er du f. eks. avhengig av inntekten for å få neste måned til å gå opp, og du har ansvar for familie/barn så har man gjerne rett og slett ikke mulighet til å si opp stillingen før man får ny jobb. Noe annet hvis du er singel og har bra med buffer på konto og har mulighet til å lære deg noe nytt (ny utdannelse i verste fall om man ikke får jobb). 

For det andre har NAV nå økt karantene perioden fra 8 til 12 uker, så det svir mer enn før å ikke ha ny jobb å gå til dessverre, med mindre man får seg ny jobb raskt etter at man slutter. Det kan også bli vanskeligere å få jobb når man ikke allerede er i jobb, det er flere bransjer som ser på dette. 

 

Anonymkode: 65ee2...0a2

Jeg baserte mitt svar på den info TS kom med men hvis du skal sdvare basert på alle eventualiteter er det selvsagt litt mer komplisert selv om det bunner ut i det samme; du er selv sansvarlig for din lykke og at du har det bra i hverdagen.

Folk finner alt for ofte "unnskyldinger" og "grunner" utenfor seg og sitt og er for lite flink til å ta ansvar for eget liv.

Selv med 12 uker karantene, kan man fint med litt planlegging si opp jobben om den bare gir deg elendighet heller enn å tyne seg gjennom det, lide og bli syk.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg baserte mitt svar på den info TS kom med men hvis du skal sdvare basert på alle eventualiteter er det selvsagt litt mer komplisert selv om det bunner ut i det samme; du er selv sansvarlig for din lykke og at du har det bra i hverdagen.

Folk finner alt for ofte "unnskyldinger" og "grunner" utenfor seg og sitt og er for lite flink til å ta ansvar for eget liv.

Selv med 12 uker karantene, kan man fint med litt planlegging si opp jobben om den bare gir deg elendighet heller enn å tyne seg gjennom det, lide og bli syk.

Joda, men det er lite matnyttig å gi dette rådet til en person som ikke har mulighet til å miste en månedslønn, som kanskje har familie å ta seg av, og som kanskje heller ikke har så mange muligheter i arbeidslivet. I noen livssituasjoner har man rett og slett større handlingsrom til å gjøre noe med situasjonen enn i andre, sånn er det bare. Det er jo blant annet derfor unge mennesker anbefales å utdanne seg, finne en jobb de faktisk trives med, som er noenlunde trygg og innbringende, samt bygge seg en plattform før de stifter familie, der en ofte får mindre praktisk handlingsrom til å foreta store livsendringer

Det betyr ikke at man aldri noensinne kan skape endringer igjen, men at man i en periode i livet gjerne er låst av økonomi, barnas skolegang og omgangskrets samt andre praktiske begrensninger. Mange er nødt til å vente til barna er store nok til å flytte ut av redet til de kan realisere seg selv videre i en jobb de trives bedre i, evt. også ny utdanning. 

 

Anonymkode: 65ee2...0a2

[Carrot]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men det er lite matnyttig å gi dette rådet til en person som ikke har mulighet til å miste en månedslønn, som kanskje har familie å ta seg av, og som kanskje heller ikke har så mange muligheter i arbeidslivet.

 

Anonymkode: 65ee2...0a2

Men det gjelder ikke TS - du skjønner at når jeg skriver at jeg svarer basert på info fra TS så mener jeg det og ikke alle andre så å dra inn alle eventualiteter er ikke helt relevant og ergo helt likegyldig.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Carrot skrev:

Men det gjelder ikke TS - du skjønner at når jeg skriver at jeg svarer basert på info fra TS så mener jeg det og ikke alle andre så å dra inn alle eventualiteter er ikke helt relevant og ergo helt likegyldig.

 

TS har så vidt jeg kan se ikke sagt så veldig mye om hvilken øknonomi og handlingsrom h*n har, så da er det jo greit å få flere generelle innspill. Jada, man kan skape seg et bedre liv med å gutse litt, men for en del er fallgruvene også store, så man skal vite hva man går til. 

Anonymkode: 65ee2...0a2

[Meadow]

Det største problemet er vel at du bor et sted du ikke trives! Jeg hadde sagt opp, solgt leiligheten og flyttet dit jeg ville bo. Du har jo mulighet til å bo hos foreldrene dine en stund, det må jo være en fin løsning? Og har du romslig økonomi så ta gjerne en lang ferie i Spania for å komme til hektene igjen. Bare pass på å ikke være for lenge borte fra verken boligmarkedet eller jobbmarkedet. Lykke til 😊

[Carrot]

 

På 3/25/2017 den 0.53, AnonymBruker skrev:

Heisann

Jeg mistrives veldig sterkt på jobben min. Har vært sånn i snart 1 år, nå greier jeg ikke mer. Søker jobb på en annen kant av landet, men foreløpig ikke noe napp.

Ser for meg en av følgende scenarioer selv:

1. Slutte uten å ha ny jobb, selge leiligheten og flytte til mine foreldre, jobbe som vikar samtidig som jeg søker jobber(skole).

2. Slutte uten å ha ny jobb, selge leiligheten,studere noe på nett og dra til familiens hus i Spania for å slappe av et par mnd

3. Holde ut og vente på fast jobb

4. Omtrent samme som nr 3, men leie ur leiligheten og søke om permisjon på dagens jobb i 3-4 mnd. Vet ikke om det blir godkjent uten "gyldig" grunn?

Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: ff5cf...84f

 

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS har så vidt jeg kan se ikke sagt så veldig mye om hvilken øknonomi og handlingsrom h*n har, så da er det jo greit å få flere generelle innspill. Jada, man kan skape seg et bedre liv med å gutse litt, men for en del er fallgruvene også store, så man skal vite hva man går til. 

Anonymkode: 65ee2...0a2

Ts skriver at h*n kan selge og flytte hjem til foreldrene, indikerer at TS er alene uten ansvar for familie / andre enn seg selv. TS skiver også at om dette valget er det som tas kan TS ta vikarjobber og studere - noe som ikke sier at TS er helt uten ressurser selv om TS sier opp. Videre skriver TS at h*n kan dra til Spania og bo der i familiens bolig mens TS tar nettstudier - som indikerer at ved salg av bolig vil det være penger til overs til å leve greit mens man studerer.. 

Så jeg tolket innlegget til TS slik at mine svar er innenfor. Det er helt greit at du tolker dem ulikt og svarer ulikt.