Dere som har klart å gå ned i vekt...

[AnonymBruker]

Hvordan holde motivasjonen oppe? Er ca 20 kg overvektig og klarer aldri å vedlikeholde slanking mer enn i en måned eller to før jeg sprekker og tenker "fuck it" og spiser alt jeg ikke har unnet meg til vekten er den samme igjen. Hvordan holde ut lenger? Kanskje jeg er for restriktiv og ikke spiser nok og blir for ivrig i starten... Er så frustrerende. Logger alt jeg spiser i en app og ligger på ca 1300-1400 kcal per dag. Burde jeg spise mer enn dette? 

Anonymkode: 90932...c48

[Pringle]

For det første må du spise mer. Bruk BMR-kalkulatoren på trening.no og følg anvisningen der. Som en tommelfingerregel bør du ikke ha som mål å gå ned raskere enn 1% av din kroppsvekt pr uke.

For det andre må du slutte å tenke "unning". Du skal ned i vekt, ja, du må spise mindre for å få det til, ja, du må av og til si nei til deg selv, du må foreta endel vanskelige prioriteringer, men du skal ikke sulte deg, og du skal ikke sette livet på vent. Du skal ikke "holde ut". Hvis du føler at du må holde ut, kommer du før eller senere til å sprekke, det kan skje enten etter at du har nådd målet ditt, eller lenge før. Siden du ikke skal sulte deg, kan du i prinsippet spise det du har lyst på. Du må bare passe på mengdene. Hvis du tenker at det eller det er "fetende" og "ulovlig", kommer du bare til å få mer lyst på det, og du vil gripe sjansen ved første "svake" øyeblikk, spise alt du kommer over, og føle deg jævlig etterpå, og så være enda mer klar for en "glipp". Hvis du i tillegg tenker at du "burde" kunne spise ditt eller datt - i ubegrensede mengder og så ofte som helst - at det er "urettferdig", at "alle andre" kan spise "så mye de vil" av ditt eller datt, mens du går opp i vekt "om du bare lukter på en sjokoladeplate"... kommer du til å gå på en smell. 

For det tredje bør du slutte å tenke "motivasjon". Men om du gjør det, så tenk at motivasjonen må komme innenfra - du vet at den gjør det når du føler deg sterk og glad og energisk og liker maten du spiser og driver med trening som du synes er gøy. Da vil vekta di regulere seg selv, fordi du bare spiser det du trenger. Vektnedgang (og i enda større grad, vektvedlikehold) er en altfor langvarig og omfattende endringsprosess til at et mål langt der framme - uansett om målet bare er normal vekt, eller ferieturen i høst, eller den perfekte kroppen, eller å unngå sykdommer på sikt - vil være noen effektiv drivkraft.

Bare spis litt mindre, men gjør det på en måte som ikke kjennes bedriten ut for deg. 

Endret 24. mars 2017 av Pringle

[drue]

Jeg har også vært 20 kg overvektig, og er nå normalvektig. Jeg har også vært veldig sånn "periodeslanker" (samt gått litt opp og ned med årene), men har nå klart å holde meg til et forholdsvis godt kosthold og regelmessig trening i 1 år.  Det er dager hvor jeg har null motivasjon, og har bare lyst å ligge på sofaen. Jeg trosser denne følelsen og kommer meg på trening. Du kommer til å ha dager hvor du ikke har lyst til å være sunn, du har ikke lyst til å trene. På sånne dager er det viktig for meg å bare fortsette i samme spor, ellers blir det så lett å droppe det neste gang jeg føler det sånn også. Jeg tillater meg selv å kose meg med litt usunn mat i helgene, jeg er så flink resten av uka at det har ikke noe å si. Det som har vært vendepunktet denne gangen har faktisk vært at jeg spiser såpass mye mat at jeg slipper å gå rundt og være sulten, jeg har framgang på trening, jeg går ned i vekt og har faktisk økt noe i muskelmasse. Det går ganske sakte, men det gjør ingenting. Trening har nå blitt en del av livet mitt, og det gir meg mye glede! Det har ikke alltid vært sånn, snarere tvert imot 

Jeg er enig med Pringle, du spiser for lite. Spis mer, og begynn gjerne med regelmessig trening om du ikke gjør det allerede. Mer trening = mer mat Hold ut de dagene du bare ikke vil mer, du vil ikke angre på at du fortsatte når resultatene kommer! 

[AnonymBruker]

Har greid å gå ned ti kg, og holde meg  der. Jeg greide det ved å spise færre kalorier pr dag enn det du spiser, fordi det er fysisk umulig for meg å få trent i særlig grad for en lang periode. Jeg er sykt viljesterk, ellers hadde jeg ikke greid det. Jeg har skikkelig troa på heller å spise mer, samtidig som du beveger deg mer. Du kan tillate deg ganske mye mer mat hvis du er flink til å trene!  

Anonymkode: efdcc...944

[linsejesus]

Jeg har hatt veldig god effekt av periodisk faste. Jeg og mange andre erfarer at det er mye lettere enn det høres ut, man får mer energi, blir klarere i hodet og får mer lyst på skikkelig mat av det. På diett hjelper det å ha spisedager f.eks en dag i uka, der du bare spiser det du føler for. Det er bra for motivasjonen, og for forbrenningen, som ofte synker litt hvis du går i kaloriunderskudd over lang tid.

[SPOCA]

For meg har det handlet om å gjøre noe som ikke føles ut som slanking, nettopp fordi det er vanskelig å "holde koken" over lenger tid. Da jeg gikk bort fra dietter og hardtrening klarte jeg å gå ned 70 kg. Ikke pga pur viljestyrke (klart, litt har jeg jo måtte ha), men fordi det var enkelt å gjennomføre. Lavterskel, enkle mål som var gjennomførbare - selv på dager hvor jeg var sliten og lei. For min del var det veldig enkelt: gå 10 000 skritt om dagen og telle kalorier. Ligger mellom 500-1000 kalorier i underkudd, hvilket betyr at jeg kan spise 1800-2500 kalorier daglig. Med andre ord: ingen sult, ingen hunger, jeg kan spise en sjokoladebit eller to hvis jeg vil det, ingen fornektelser, ingen såre følelser. Eneste som har fungert for min del, og det har jo faktisk fungert.  

[AnonymBruker]

Jeg har mange ganger prøvd å følge dietter, men det er vanskelig og gjennomføre. Prøver meg derfor nå med "vanlig mat" men minimerer posjonene. Ja også tenker jeg selvsagt litt mer over hva jeg putter i meg. Prøver å spise oppkappede grønnsaker og frukt på kvelden når jeg fyser på litt godt. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men tenker at hvis jeg skal klare å slanke meg så må det være på en måte som er mulig å gjennomføre over tid + at det skal kunne passe for hele familien.

Jeg har også så smått begynt å gå endel. Tenker at det er et sted å begynne siden jeg ikke er i så veldig bra fysisk form enda. Har BMI på 36,9, og denne MÅ ned. 

Anonymkode: 643b3...20c

[leeemx]

Prøv 5:2 dietten! Eneste som har funket for meg! Og jeg ga alltid opp etter kun 2-3 uker før. Aldri resultat, men denne dietten er virkelig noe for oss som ikke orker å være bevisst på slanking 24/7. 

[AnonymBruker]

Det finnes mye god og sunn mat, man må ikke spise vond mat for å være sunn. Om du har noe du er anhengi av som er usunt, prøv å gi deg med disse vanene, kutt ut helt. Søtsug går gjerne over med litt tid om du utesllutter alt sukker f.eks. Etter hver føler du deg bedre uten. 

Anonymkode: 1a560...632

[AnonymBruker]

La vær å spise. Enkelt og greit.

Anonymkode: 5d4e4...d89

[Persephone]

Telle absolutt alt av kalorier. Jeg har ikke kuttet noe fra kostholdet mitt, men regner det uansett med i regnskapet. Dette er veldig tydelig når man ser på hva de mest spiste matvarene mine er i LifeSum. På lista har jeg blant anna meierismør, helmelk og hvit sjokolade.

[AnonymBruker]

Du må finne et kosthold du kan leve med, altså ingen raske løsninger og magiske kurer. Spis mindre og beveg deg mer. Å telle kalorier er lurt, jeg blir overrasket over hvor mange kalorier det er i smøret på brødskiva, oljen når man steker mat, nøtter osv. Unn deg noe godt hver uke, uten å overdrive. Åsså må man forstå at endring av livsstil tar tid!!

Anonymkode: 033ee...e14

[Gjest]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Ann Christin, mod