Foreldre fientlighet syndrom

[AnonymBruker]

Å lese om foreldre fientlighet syndrom er som å lese om min datter på 11 år  

Det var flere måneder der hun nektet å dra på samvær, og jeg lokket, bestakk, snakket og snakket og hun reiste til far. Men en dag så fikk hun nok og satt foten ned, når far kom for å hente til samvær så inviterte jeg han inn da hun skrek at hun ikke kom til å reise. Far klarte ikke å overtale henne, to uker snere gjentok det seg. Kan ikke påstå at far var veldig engasjert på å prøve snakke igjennom saker og ting med datteren vår, jeg prøvde så mange ganger å ringe han og fortelle han hvordan han kunne løse situasjonen men han valgte aldri å bruke de rådene til noe. Nå er det 2 år siden siste samvær. 

Jenta vår fikk nok av å bli hånet av stemor, ja nesten mobbet. Hun kunne finne på å herme etter vår datter, vrenge stemmen for å etterligne hennes og latterliggjøre henne og far som overhørte lo av det hele istedenfor å be henne om å slutte.  Far som aldri tok hennes side men støttet stemor, selvom hun kunne skrike og kjefte på jenta over hver minste lille ting hun gjorde. Bare det å glemme re opp sengen om morgenen fikk stemor til å si "klarer du ingenting", "du er helt umulig" og gjorde jenta vår motstand med å si at hun er vant med andre regler og at denne regelen var ny og uvant så skrek hun bare tilbake "gjør som jeg sier, NÅ". 

Far som nesten aldri var hjemme, var for opptatt med sitt og sine venner. Hun var for det meste der på rommet sitt uten venninner, da ingen bodde i nærheten. Når stemor la hånd på henne så hardt at hun kom hjem fra samvær med fingermerker i nakken, til og med da sa far at det var jentas feil. 

I vårt tilfelle var det ikke jeg som forgiftet tankene til barnet men opplevelser hos far som gjorde at hun ikke ville ditt mer. Men jenta vår

har allikavel mange av de samme tegnene når jeg leser om foreldre fientlighet syndrom, hvorfor det ? 

Jeg har aldri sagt noe negativt om hverken far eller stemor, men de gangene det skjedde noe så lovet jeg henne å prøve snakke med far om det siden hun syntes det var vanskelig. Har jeg gjort noe feil her ? 

Får helt vondt av datteren vår  Hun sier nå at hun hater faren sin og vil aldri se han igjen, hvordan kan jeg hjelpe henne igjennom dette ? Vil jo ikke at hun skal gå rundt og bære på hat og negative følelser igjennom resten av sin barndom og opp i voksen livet. 

 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

Ehh, hvorfor lot du dattera di reise til et menneske som mishandlet henne? Selvsagt er det greit om hun aldri vil se faren sin igjen, som kunne stå og se på at hun ble fysisk mishandlet. Ikke gjorde du noe for å stanse det heller. Forstår godt om datteren deres ikke vil se dere igjen når hun flytter ut. Hun har hatt det for jævlig med to foreldre som sviktet henne totalt når hun trengte det mest

Anonymkode: f8b44...e14

[AnonymBruker]

Her tror jeg nesten det er faren som må velge: Dattera eller samboeren.

Dette da med mindre han får samboeren til å oppførse seg skikkelig.

 

Jeg tror at så snart samboerentil faren er ute av bilde, så vil dattera komme tilbake. Faren må også be om unnskyldning for å ikke beskytte henne mot mobbingen fra hans egen partner. Han har litt å gjøre for å si det sånn.

 

Du som mor kan bare støtte henne og vise at du er der for henne.

Anonymkode: f0d29...be5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehh, hvorfor lot du dattera di reise til et menneske som mishandlet henne? Selvsagt er det greit om hun aldri vil se faren sin igjen, som kunne stå og se på at hun ble fysisk mishandlet. Ikke gjorde du noe for å stanse det heller. Forstår godt om datteren deres ikke vil se dere igjen når hun flytter ut. Hun har hatt det for jævlig med to foreldre som sviktet henne totalt når hun trengte det mest

Anonymkode: f8b44...e14

ehhh, hvor står det at jeg lot henne reise til et menneske som mishandlet henne ? Når datteren vår kom hjem med fingermerker i nakken så ringte jeg faren øyjeblikkelig og sa ifra at barnevernet ble kontaktet og informert. Snakket med stemor, sa klart ifra at om hun så mye som løftet en finger imot vår datter igjen så ble hun politi anmeldt og at barnevernet nå ble involvert.  

Nå fikk jeg ikke vite hele sannheten fra min datter før den dagen hun satt ned foten og gråtende fortalte meg om hvordan det hadde vært hos far. De gangene hun nølte med å dra ditt så fikk jeg aldri ut av henne hvorfor hun ikke ville på samvær, eneste hun sa var at hun hadde ikke lyst. 

Har ikke sviktet henne og kommer heller aldri til å gjøre det. Hvordan du som en total fremmed kan komme med slike påstander uten å vite alle sider av saken er uforståelig. 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

 

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ehhh, hvor står det at jeg lot henne reise til et menneske som mishandlet henne ? t. Hvordan du som en total fremmed kan komme med slike påstander uten å vite alle sider av saken er uforståelig. 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

Du skriver ting i teksten din som tyder veldig sterkt på at du visste det skjedde ting, men at du sendte henne av gårde alikevel. For du skulle jo "prate" med stemor og da ville jo alt ordne seg

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har aldri sagt noe negativt om hverken far eller stemor, men de gangene det skjedde noe så lovet jeg henne å prøve snakke med far om det siden hun syntes det var vanskelig. Har jeg gjort noe feil her ? 

 

Får helt vondt av datteren vår  Hun sier nå at hun hater faren sin og vil aldri se han igjen, hvordan kan jeg hjelpe henne igjennom dette ? Vil jo ikke at hun skal gå rundt og bære på hat og negative følelser igjennom resten av sin barndom og opp i voksen livet.

Anonymkode: 2b86f...b3f

 

Anonymkode: f8b44...e14

[AnonymBruker]

Leste over innlegget mitt engang til, og jeg skjønner at det kan misforstås. 

Jeg er ikke ute etter hjelp for at samvær skal starte igjen, der er det far som må på banen og legge seg flat. Be om unnskyldning for det som har skjedd og tviler på at vår datter kommer til å gå ditt så lenge stemor er under samme tak. 

Det jeg var ute etter er hvordan kan jeg hjelpe vår datter å bearbeide det hele, slik at hun ikke går rundt og bærer på dette hatet. 

Hvorfor har hun symptomer som passer til foreldre fientlighet syndrom når det har ikke vært noen manipulasjon fra min side men situasjon/opplevelser hos far som har snudd henne imot han. Har jeg gjort det vanskeligere for henne den gangen jeg prøvde å snakke med far når hun ikke hadde lyst å dra ditt men jeg overtalte og lokket ? Jeg viste jo ikke hva som foregikk der før mye senere. 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Du skriver ting i teksten din som tyder veldig sterkt på at du visste det skjedde ting, men at du sendte henne av gårde alikevel. For du skulle jo "prate" med stemor og da ville jo alt ordne seg

 

Anonymkode: f8b44...e14

Jeg snakket med stemor etter at hun tok hardt i nakken til henne ja, barnevernet ble involvert og som du sikkert vet så må det mye til for at en mor får stanset samvær. Selv voldelige fedre får samvær, bare med tilsyn. Men heldigvis så stanset jenta vår samværet selv med å nekte bli med far. Slutte å synse  

Anonymkode: 2b86f...b3f

[Katten.2.0]

Du er ... overrasket over at hun hater faren sin etter alt hun har opplevd der?

...?

Dafuq? Det er da ikke rart, og det er bedre med ingen far enn en slik sodd. Hun er gammel nok til at hun burde få kunne velge å ikke tilbringe tiden der hvor hun bare lider.

Synes det er på tide at du tar din datters side.

[AnonymBruker]

Lese før man svarer, og kanskje svare på spørsmålene som blir stilt😉

hun har ikke vært der på 2 år. 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[Gjest Froning]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg var ute etter er hvordan kan jeg hjelpe vår datter å bearbeide det hele, slik at hun ikke går rundt og bærer på dette hatet. 

Hvorfor har hun symptomer som passer til foreldre fientlighet syndrom.

Anonymkode: 2b86f...b3f

Foreldre fiendlighet hva for noe?

Ikke sykeliggjør barnet ditt og det er ikke din jobb å diagnotisere psyken hennes. Hatet er naturlig, og vil sannsynligvis roe seg ned med tiden. Vær snill mot henne og ha forståelse for at to mennesker som behandlet dårlig ikke får gullstjerne i boka hennes.

Det med syndromet du drar opp virker helt fjernt.

Hvis det er et stort problem for henne oppsøker du proffesjonell hjelp....

Endret 24. mars 2017 av Froning

[Katten.2.0]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lese før man svarer, og kanskje svare på spørsmålene som blir stilt😉

hun har ikke vært der på 2 år. 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

Òg?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Du skriver ting i teksten din som tyder veldig sterkt på at du visste det skjedde ting, men at du sendte henne av gårde alikevel. For du skulle jo "prate" med stemor og da ville jo alt ordne seg

 

Anonymkode: f8b44...e14

Der mente jeg de gangene hun kom hjem og syns det var urettferdig å skulle følge mange nye regler, feks dette med å re opp sengen hver morgen noe som var nytt kun fordi stemor syntes det skulle gjøres. Dette pleide hun aldri å gjøre tidligere. 

Og hos meg skal hun ikke det. Forskjellige regler i hjemmene som hun reagerte på. Det var det jeg mente

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Òg?

Du skrev at det var på tide at jeg tok hennes side, hun har ikke vært der nå i 2 år. Hvordan leser du da at jeg ikke støtter henne ?

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Froning skrev:

Foreldre fiendlighet hva for noe?

Ikke sykeliggjør barnet ditt og det er ikke din jobb å diagnotisere psyken hennes. Hatet er naturlig, og vil sannsynligvis roe seg ned med tiden. Vær snill mot henne og ha forståelse for at to mennesker som behandlet dårlig ikke får gullstjerne i boka hennes.

Det med syndromet du drar opp virker helt fjernt.

Hvis det er et stort problem for henne oppsøker du proffesjonell hjelp....

Jeg leste nettopp om foreldre fientlighet og syntes det var så rart at så mye klaffet bortsett fra det at hun har ikke blitt manipulert av meg.  

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[Katten.2.0]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skrev at det var på tide at jeg tok hennes side, hun har ikke vært der nå i 2 år. Hvordan leser du da at jeg ikke støtter henne ?

Anonymkode: 2b86f...b3f

Hun har ikke 'foreldrefiendtlighet' hun har et ræva forhold til sin far fordi han var en forpult idiot og du lot det hele skje.

Hun har all grunn til å hate en fraværende far som gjorde livet med ham kjipt.

[Gjest Froning]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste nettopp om foreldre fientlighet og syntes det var så rart at så mye klaffet bortsett fra det at hun har ikke blitt manipulert av meg.  

Anonymkode: 2b86f...b3f

Jeg har inntrykk at du ønsker det beste for barnet ditt så det eneste tipset jeg kan gi er:

Hvis du føler at barnet ditt lider av bitterheten hun bærer på pga. faren hennes så oppsøker du rådgivning fra noen som har faglig tyngde til å gi deg råd. Et forum som dette kan gi deg en viss pekepinn som du skal ta med en klype salt. Når det kommer til datteren din kan du ikke lene deg på noe av det du leser her.

[AnonymBruker]

1 time siden, Katten.2.0 skrev:

Hun har ikke 'foreldrefiendtlighet' hun har et ræva forhold til sin far fordi han var en forpult idiot og du lot det hele skje.

Hun har all grunn til å hate en fraværende far som gjorde livet med ham kjipt.

"du lot det hele skje"  ? Nøyaktig hva mener du med det ? Fint om du forteller hvordan jeg lot det skje, når jeg ikke visste noe om det før det var blitt så ille at hun satt foten ned og da fortalte hva som foregikk. Forstår godt at hun hater han og stemoren men er nå så glad i jenta mi at jeg håper ikke hun vil bære på dette hatet i åresvis og la det påvirke livet sitt for mye. Da er det bedre at hun legger det bak seg og fokuserer framover. 

Ville heller påstå at far lot det hele skje  Men du, siden du ikke kommer med svar på spørsmålet så kan du i grunn la være å skrive noe. Kommer ikke til å gi deg flere svar her iallefall. Virker som du er bare ute etter å provosere. 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Froning skrev:

Jeg har inntrykk at du ønsker det beste for barnet ditt så det eneste tipset jeg kan gi er:

Hvis du føler at barnet ditt lider av bitterheten hun bærer på pga. faren hennes så oppsøker du rådgivning fra noen som har faglig tyngde til å gi deg råd. Et forum som dette kan gi deg en viss pekepinn som du skal ta med en klype salt. Når det kommer til datteren din kan du ikke lene deg på noe av det du leser her.

Takk for svar, hun er fortsatt rasende på faren ja. Nettopp derfor jeg begynte å google litt fram og tilbake i går for å kunne lese noe mer om emnet og da ramlet jeg over "foreldre fientlighet syndrom". 

Kommer ikke hverken nå eller senere å ta noen valg i livet etter råd fra folk på interernett forum  Foreløpig så sier jenta at hun ikke vil snakke med fremmede da hun har meg å snakke med. Men om dette ikke roer seg etterhvert så kan det godt være at hun ville hatt godt av samtaler med en "fagperson"

Men her er det mange brukere, kan jo hende at det er flere mødre her som er i samme situasjon. 

 

 

Anonymkode: 2b86f...b3f

[AnonymBruker]

Det er neppe 'foreldre fiendtlighet syndrom' dersom forutsetningen er at foreldrene har snakket stygt om hverandre. Det er vel heller at hun er rasende på faren fordi han ikke beskyttet henne.

Kanskje du har mulighet til å få rådgivning på hvordan du best mulig kan samtale med henne, når hun ikke vil snakke med andre om det?

Anonymkode: 88afc...dc2

[AnonymBruker]

Det kan da kanskje være at enkelte fedre som beskylder mor for å sabotere samvær med å snakke negativt om faren og manipulere barna, egentlig er fedre som har gjort noe galt slik at barna ikke vil være der mer men at de snur det hele rundt til å være mors skyld. 

Jeg mener, min datter viser mye som stemmer på dette foreldre fientlighet syndromet. Hvor mange andre barn som har opplevd negative ting på samvær som reagerer på samme måte som min datter ? Og så blir mor beskyld for manipulasjon av far for å dekke over hvordan ting egentlig er inne i det huset. 

Anonymkode: 2b86f...b3f