Silent treatment i barneoppdragelsen. Noen som gjør/har blitt "utsatt" for dette?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen som har opplevd at foreldrene har brukt "silent treatment" som "straff" i deres oppdragelse? Og om noen bruker det på egne barn? Lurer også på hva slags konsekvenser dette fører til?

Anonymkode: bb5c0...e8d

[Hjertefisk]

Aldri.
Med mindre du tar med de gangene jeg har vært en hylende skrikerunge/drittunge, og mamma og pappa bare til slutt bare gav opp.

[AnonymBruker]

Konsekvens er ofte at barnet får lett dårlig samvittighet og blir en dørmatte i voksen alder. Noen begynne rå bruke det selv, mens andre blir selvsentrerte og entitled

Anonymkode: 9aa91...a23

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Konsekvens er ofte at barnet får lett dårlig samvittighet og blir en dørmatte i voksen alder. Noen begynne rå bruke det selv, mens andre blir selvsentrerte og entitled

Anonymkode: 9aa91...a23

Kjenner meg sånn igjen i beskrivelsen din ang å konstant ha dårlig samvittighet.  

Moren min kunne finne på å ha silent treatment i ukesvis, av og til månedsvis. Jeg trengte ikke å gjøre noe alvorlig, men at jeg var uenig med henne. 

Sist gang hun brukte silent treatment var for 8 år siden. Den gjelder enda, men da hadde jeg fått nok og sendte henne et avskjedsbrev om hennes rolle som min mor, bestemor til mine barn, svigermor til min mann osv. 

Det var det beste avgjørelsen jeg noengang hadde gjort. 

 

Anonymkode: ac84a...bb8

[TinaChristina]

Dersom mine barn gjør noe veldig galt, bruker jeg silent treatment på de. Svært sjeldent da. Men da innser de alvoret og at mamma er skuffet. Varer i et par timer også snakker vi om hendelsen og legger den bak oss. Det fungerer godt her.

[Invicta]

Ja, pappa kunne bare slutte å snakke. Tror den lengste perioden han ikke snakket til meg var en måned? 

Jeg vet egentlig ikke hvilke konsekvenser det kan føre til. Synes ikke alle det er ubehagelig å bli utsatt for sånt? For mitt vedkommende har det vel ført til at jeg er veldig bevisst på hvordan jeg ikke skal være mot andre, jeg er ekstremt kortsint og relativt tålmodig. Min barndom var jo litt spesiell, så litt vanskelig å si hva akkurat den ene tingen har hatt for konsekvenser, egentlig.

Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det er skadelig for barn å oppføre seg sånn mot dem, og jeg ville ikke vært i et forhold med en fyr som oppførte seg slik.

[AnonymBruker]

lol.  Nei.  Dummest jeg har hørt.  

Anonymkode: 9f3f2...be4

[AnonymBruker]

Silent treatment er emosjonell vold og sjansen for at barn utvikler personlighetsforstyrrelser eller trekk er stor. Det er en effektiv måte å sørge for at barn lærer at de er dårlige. Ikke at de har gjort noe galt og fortsatt har verdi. Å bruke silent treatment som oppdragelsesmiddel er slemt og et tegn på manglende evner for foreldreskap.

Anonymkode: c3eb3...6f1

[Invicta]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bruke silent treatment som oppdragelsesmiddel er slemt og et tegn på manglende evner for foreldreskap.

Jeg tenker at det også kan tyde på "mangelfullt utviklede sjelsevner" eller en form for psykisk forstyrrelse hos personen som oppfører seg slik. Man må jo føle seg berettiget til denne indre harmen, ellers hadde man vel ikke klart å gått rundt der og holdt kjeft så lenge? Jeg hadde ikke klart det... 

[AnonymBruker]

Jeg kan si mye om hvordan pappa var mot meg da han ble sint på meg mens jeg var liten, men silent treatment har jeg aldri blitt utsatt for. Og det er jeg innmari glad for. Det er mye som er sårende, men å bli oversett av foreldrene sine.. Nei. Kommer jeg aldri til å gjøre med mine barn men jeg har et syn på det å kjefte på barna som jeg har fått fra min egen oppvekst, og jeg skal virkelig gå inn for ikke å kjefte unødvendig på barna mine. Kan selvfølgelig ikke si at jeg aldri kommer til å bli sint, men jeg synes i utgangspunktet det er en uting å kjefte og bestemme over barna sine på en sånn "jeg er sjefen" måte. Alle bør ha en stemme i en familie.

Anonymkode: 4b46d...ee9

[AnonymBruker]

En meget godt brukt hersketeknikk som også fungerer på en arbeidsplass hvis man vil en kollega søvnløse netter eller unødig dårlig samvittighet... Jeg synes ikke det er noen bra måte å oppdra barn med!

Anonymkode: 75dd2...d6d

[Synne-Marie]

Aldri! Og jeg kutter ut folk som bruker silent treatment på meg. Jeg syns det er grusomt og nedverdigende å bli straffet fordi den andre ikke klarer å uttrykke sine egne sårede følelser. Jeg ville aldri drømt om å utsette noen jeg var glad i for en sånn behandling.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er det samme, men om vi vqr veldig umulige og rotet/kranglet og herjet inne kunne min mor sitte i en stol med kaffekoppen og rett å slett ignorere oss fullstendig. Det tok ikke lang tid da før vi ble mer stille - og når vi roet oss ned og snakket til henne og hverandre på rolig vis, reagerte hun igjen og skrytte over oss som hadde klart å roe oss ned  jeg kommer nok til å bruke samme metode på mine barn. Jeg tror ikke det er lurt og forstå ihjel barna. ALLE oppdragelsesmetoder "kan jo gi barna psykiske lidelser". Vi skal dulle sånn med barna våre i dag at det er skummelt. De må ikke skrike, man må ikke kjefte, ikke si nei, ikke si de er flink, alt dette kan jo føre til "psykiske lidelser". Kyss meg i rævva, barna trenger disiplin. Det er ikke rart de får psykiske lidelser når de møter den virkelige verden - slik som de blir dullet med frem til de er 18 år.

Anonymkode: 7d49d...92f

[AnonymBruker]

Jeg har. Hvis jeg sa noe som min mor misforstod (med vilje), ble jeg først låst inne på rommet mitt. Etter en stund fikk jeg slippe ut og da snakket hun ikke til meg på flere dager. Hun ga meg kun ørefiker hver gang hun gikk forbi meg.

Jeg var livredd foreldrene mine da jeg var barn og tidlig ungdom

Anonymkode: 457a0...6c7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er det samme, men om vi vqr veldig umulige og rotet/kranglet og herjet inne kunne min mor sitte i en stol med kaffekoppen og rett å slett ignorere oss fullstendig. Det tok ikke lang tid da før vi ble mer stille - og når vi roet oss ned og snakket til henne og hverandre på rolig vis, reagerte hun igjen og skrytte over oss som hadde klart å roe oss ned  jeg kommer nok til å bruke samme metode på mine barn. Jeg tror ikke det er lurt og forstå ihjel barna. ALLE oppdragelsesmetoder "kan jo gi barna psykiske lidelser". Vi skal dulle sånn med barna våre i dag at det er skummelt. De må ikke skrike, man må ikke kjefte, ikke si nei, ikke si de er flink, alt dette kan jo føre til "psykiske lidelser". Kyss meg i rævva, barna trenger disiplin. Det er ikke rart de får psykiske lidelser når de møter den virkelige verden - slik som de blir dullet med frem til de er 18 år.

Anonymkode: 7d49d...92f

Enig!  Jeg gjør det på samme måte omtrent.  Om ungene ikke hører etter og bare skaper seg,  og ingenting virker,  sier jeg bare at jeg ikke gidder å bruke mer tid på å mase og at jeg kan prate når de har roet seg ned og er klar for å gjøre det de har fått beskjed om.  Så tar jeg en kaffepause 😂 Prater med ungene i etterkant og forklarer hva som forventes.  

Anonymkode: 7aafd...b6b

[AnonymBruker]

1 time siden, CaramelDevil skrev:

Dersom mine barn gjør noe veldig galt, bruker jeg silent treatment på de. Svært sjeldent da. Men da innser de alvoret og at mamma er skuffet. Varer i et par timer også snakker vi om hendelsen og legger den bak oss. Det fungerer godt her.

Silent treatment er psykisk mishandling

Anonymkode: 754d6...86e

[AnonymBruker]

Silent treatment (often referred to as the silent treatment) is refusal to communicate verbally with someone who desires the communication. It may range from just sulking to malevolent abusive controlling behaviour. It may be a passive-aggressive form of emotional abuse in which displeasure, disapproval and contempt is exhibited through nonverbal gestures while maintaining verbal silence.^[1] Clinical psychologist Harriet Braiker identifies it as a form of manipulative punishment.^[2]

 

^{se wikipedia}

Anonymkode: 754d6...86e

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis ikke opplevd at foreldrene mine gjør det, og kommer aldri til å gjøre det mot mitt barn. Min tante derimot har brukt dette mot søskenbarna mine i alle år. Hun er mildt sagt spesiell. Kusina fikk diagnosen schizoid personlighetsforsyrrelse for 10 år siden. Nå har lillebroren, altså fetter, også fått diagnosen. Det er godt mulig det er tilfeldig, men jeg tror ikke det.

Anonymkode: 40d35...337

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er det samme, men om vi vqr veldig umulige og rotet/kranglet og herjet inne kunne min mor sitte i en stol med kaffekoppen og rett å slett ignorere oss fullstendig. Det tok ikke lang tid da før vi ble mer stille - og når vi roet oss ned og snakket til henne og hverandre på rolig vis, reagerte hun igjen og skrytte over oss som hadde klart å roe oss ned  jeg kommer nok til å bruke samme metode på mine barn. Jeg tror ikke det er lurt og forstå ihjel barna. ALLE oppdragelsesmetoder "kan jo gi barna psykiske lidelser". Vi skal dulle sånn med barna våre i dag at det er skummelt. De må ikke skrike, man må ikke kjefte, ikke si nei, ikke si de er flink, alt dette kan jo føre til "psykiske lidelser". Kyss meg i rævva, barna trenger disiplin. Det er ikke rart de får psykiske lidelser når de møter den virkelige verden - slik som de blir dullet med frem til de er 18 år.

Anonymkode: 7d49d...92f

 

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig!  Jeg gjør det på samme måte omtrent.  Om ungene ikke hører etter og bare skaper seg,  og ingenting virker,  sier jeg bare at jeg ikke gidder å bruke mer tid på å mase og at jeg kan prate når de har roet seg ned og er klar for å gjøre det de har fått beskjed om.  Så tar jeg en kaffepause 😂 Prater med ungene i etterkant og forklarer hva som forventes.  

Anonymkode: 7aafd...b6b

Det syns jeg høres ut som en helt grei metode. Men det er ikke dette som menes med silent treatment. 

Anonymkode: 1be7c...aba

[AnonymBruker]

Det er veldig stor forskjell på times og dagesvis med silent treatment som noen skisserer her og velge å ignorere kranglende barn en liten stund for å hente seg inn litt. Noen ganger trenger man kanskje et lite avbrekk for å roe seg selv ned og barn trenger noen ganger litt tid på å finne ut av følelsene sine på egenhånd. Det blir feil å kalle det sistnevnte for mishandling. 

Jeg har ikke blitt utsatt for silent treatment,  men direkte psykisk mishandling i form av urimelige straffer og trusler om vold, men det verste har alltid vært uforutsigbarheten og det gjelder nok også de barna som blir utsatt for silent treatment. Det er ingen forutsigbarhet og veldig ekkelt å bli utelatt og ignorert av de som skal være de tryggeste personene i livet ditt. 

Anonymkode: 68c6b...cb1